– Jeg har selv opplevd at vi leser på tekst-TV om ting som har skjedd, så har vi kontaktet Hovedredningssentralen, og når vi kommer på stedet viser det seg at vi er de første der. Flere av mine kolleger har også opplevd det. Da sier det seg selv at ting ikke fungerer som det skal, og at det tar for lang tid, sier sjef på Kystvaktskipet "Svalbard", Charles Blålid til NRK.
- Les også:
- Les også:
KV «Svalbard» er utstyrt med et 337-helikopter. Blålid har flere ganger opplevd at skipet hans ligger rett ved siden av et ulykkessted, likevel kommer et annet helikopter inn og henter pasienten.
– Det er pinlig
– Vi er ofte nærmest og kunne vært raskere på plass enn landbaserte redningshelikopter. Det er pinlig at vi som ofte har vært nærmest de som trenger oss, er de som kommer sist frem for å bistå, sier Blålid.
Når de sivile nødetatene trenger bistand fra forsvaret, tar de forskjellige etatene kontakt med Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), som avgjør hvilke ressurser som skal sendes inn.
- Les også:
Kystvaktskipet «Svalbard» sender daglig sin posisjon og planlagte rute til FOH, som så sender faks videre til Hovedredningssentralen, slik at de er oppdatert på hvor skipet befinner seg.
– Går ut over liv og helse
Også personellet i 337-skvadronen føler seg oversett.
– Jeg synes det er trist at det er sånn. Vi har et privilegium å ha en jobb som handler om å redde menneskeliv. Når vi ikke blir brukt får vi ikke gjort jobben vår. Det går ut over menneskene, helsen deres og i noen tilfeller livene deres, sier Karl Christian Kviset, redningsmann i 337-skvadronen.
- Les også:
FOH sier til NRK at de ikke kjenner seg igjen i situasjonen. De skriver til NRK at de behandler samtlige hendelser på en god måte ut fra situasjon, forespørsel og tilgjengelig kapasitet.
