– I Nord-Norge ser vi at prisene i alle kommunene er betydelig lavere enn landssnittet. Utenom Tromsø som er over landssnittet og veksten der er aller høyest i hele Norge, sier konsernsjef Jan-Frode Janson i Sparebank1 Nord-Norge.
Han forteller at et slikt boligmarked får konsekvenser for områder utenfor storbyene.
– Vi ser at folk som flytter fra distriktene inn til store byer, beholder boligene som fritidsboliger fordi boligprisene er så lave. Det gjør at det blir vanskelig å etablere seg der, fordi det ikke finnes bruktboliger. Når det gjelder Tromsø er markedet glohett, og det er ikke mangel på boliger. Men prisene er for høye for mange, ekstra for unge. Det betyr at det kan bli vanskelig å ta studieplass eller etablere seg i byen, sier Janson.
Tirsdag presenterte Eiendom Norge statistikken over boligprisene i landet. På landsbasis var boligprisene i juli 0,1 prosent høyere enn i juni. Korrigert for sesongvariasjoner steg prisene med 0,9 prosent.
Sammenlignet med juli 2013 er boligprisene i år 2,6 prosent høyere i landet, noe som viser at tendensen som Tromsø opplever er lik i de andre store byene.
- LES OGSÅ:
– Helt nytt med større vekst i nord enn i sør
Budskapet var: «Mens resten av Norge stagnerer, kan nordområdene bli Norges nye vekstmotor, fordi tilgangen på naturressurser er stor»
Men de siste årene har ikke bare finansnæringen, men også utdanningsinstitusjonene vært bekymret for om landsdelen kan vokse uten tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft.
Innen 2030 vil Nord-Norge mangle spesielt ung arbeidskraft. For vi blir stadig eldre og færre yngre.
– Det vi ser er helt spesielt. At veksten i Nord-Norge er større enn i sør er helt nytt. Da trenger vi folk hit. Folk som har kunnskap, og da må vi legge til rette. Bolig er en viktig del av det. For å få til å utnytte ressursene som ligger i landsdelen, trenger vi også boliger, forteller Janson til NRK.
– De som normalt sett skulle kjøpt leier bolig
Konsernsjefen frykter at utviklingen kan bli en bremsekloss.
– Det kan bli en bremsekloss. Ikke i landsdelen som helhet, men særlig i byene. Og da spesielt i Tromsø som er aller hetest for tiden, sier Janson.
Leder for entreprenørforeningen bygg og anlegg i nord, Birger Haugland, sier til NRK at det er mange planlagte boligprosjekter på gang i Tromsø. Spørsmålet er ikke om det er boliger å kjøpe, men til hvilken pris. Selv et lite krypinn på 13 kvadratmeter har blitt solgt for over millionen i Tromsø.
– Det er klart at vi ser at kvadratmeters pris som er skyhøy, men enhetsprisen går da ned. Det er en mulig tilpasning som ligger i det å bo trangere. Et annet tema er utleiemarkedet som er veldig hett i Tromsø igjen, sier Janson.
Han forteller at mange studenter som trenger utleiebolig ikke er den største utfordringen.
– Det som ikke tillegg har kommet inn er de som normalt sett skulle kjøpt bolig, som ikke har råd til det og som i stedet leier. Andre elementer er at innvandring har økt og innpendling som er nytt i Nord-Norge. I tillegg er det store arrangementer med korttidsleie. Alt dette har lagt seg oppå hverandre, og gjør at utleiemarkedet er vanskelig og hett.
– Vi har et ansvar
Konsernsjef Jan-Frode Janson i Sparebank1 Nord-Norge mener at bankfolket har et ansvar med flere oppgaver i denne situasjonen.
– Det ene er å synliggjøre situasjonen gjennom statistikk som konjunkturbarometeret. Det andre er å gi lån og kreditt. I tillegg handler det om å få aktører sammen. Politikere, utbyggere og bank må gå sammen for å se hvordan vi kan legge til rette, sier Janson til NRK.
Han forteller at det som trengs er billigere boliger.
– Noe som allerede da skjer er at man bygger mindre. Mindre boliger betyr mindre enhetspris, og det skjer. Det handler også om å ta i bruk områder utenfor selve bykjernen. Det krever infrastruktur med veier og kollektiv transport, men vi må se på alle mulighetene, avslutter Janson.
- LES OGSÅ: