– Føles godt å kunne bruke det som skjedde til å hjelpe andre

Hopp til innhold

Da Marianne Sivertsen Næss sin datter døde i 2003 kom ideen om å stifte et minnefond som kunne hjelpe andre som ble rammet av sykdommen.

Tre familier fra henholdsvis Sømna i Nordland, Hamneidet i Troms og Hammerfest i Finnmark har gått sammen om å donere penger til kreftforskning og barneavdelingen i Tromsø. De tre familiene har alle opplevd å miste barn i kreft.

– I begynnelsen var det familie som selvfølgelig kjente historiene godt som ga mye, men så begynte barnehager, privatpersoner, kjente og ukjente å putte inn penger. De hadde innsamlingsaksjoner, kafeer og mye annet. Det er utrolig mange som har gitt penger til fondet, sier Marianne til NRK.

Se TV-reportasje:

Piraten Mia «En-Pupp» sloss mot kreften med galgenhumor

Vil at man skal lære mer om barnekreft

Fredag kunne de gi 250.000 kroner til barneavdelingen på UNN og én million kroner til forskning på barnekreft i Nord-Norge.

– Det forskes ikke så mye på barnekreft som man skulle ønske, og det er fortsatt sånn at 1 av 5 barn som får kreft dør. Det var utgangspunktet vårt for at det skulle vært et fond for alternativ behandling, så nå ønsker vi at man skal vite, lære og finne mer ut om barnekreft, forteller Marianne.

Pengene kommer svært godt med, ifølge avdelingsoverlege på UNN, Per Ivar Kaaresen.

– Dedikerte midler til barnekreftforskning er ytterst begrenset. De må konkurrere med alle andre typer forskning. Barnekreftforskning, kanskje spesielt med basis i Nord-Norge, er vi veldig glad for. Vi har et aktivt forskningsmiljø og dette gjør at vi kan utvikle det videre, sier Kaaresen.

– Jeg husker ikke hvordan det er å være frisk

– Føles godt å kunne hjelpe andre

Denne måneden er det den internasjonale barnekreftmåneden. September skal brukes til å skape bevisstgjøring rundt barnekreft.

Barnekreftmåneden skal sette søkelyset på ulike typer kreft som hovedsakelig rammer barn, overlevelse og ikke minst hjelpe til å samle inn støtte til forskning og støtte til familiene.

– Vi tenkte at det var en fin anledning å til å ta dette initiativet. Da Martine døde var det så sterkt, og vi hadde et inderlig ønske om å gjøre noe mer. Det føles godt å kunne bruke det som skjedde til å hjelpe andre, selv om det var helt forferdelig og fortsatt er tungt å bære. Det er drivkraften, sier Marianne.