– Dette er ikke et angrep på Paris som by og Frankrike som land, men et angrep på den parisiske unge befolkning og Frankrikes fremtid. En vanvittig tragedie man ikke kan begripe omfanget av, sier Ane Auråen.
29-åringen er fra Skien og bor i Paris-bydelen Montmartre. Nå jobber hun i OECD, og de siste fem årene har hun bodd, studert og jobbet i Paris. Dette er andre gangen på under et år at hun opplever terror i Paris på nært hold.
Fikk en telefon om den første skytingen
Fredag kveld var Auråen på en restaurant i området 6. arrondissement. Plutselig fikk en i selskapet en telefon om at broren hadde vært rett ved restauranten der den første skytingen skjedde, og det var slik de som satt rundt middagsbordet først fikk vite om angrepene.
Selskapet bestemte seg først for å bli der de var, men endret mening da de skjønte at dette ikke bare var ett angrep, men flere, og at terroristene var i bevegelse.
– Etter hvert som man forsto omfanget av angrepene og det ble flere mennesker på gata, ble hovedfokuset å få så mange som mulig bort fra gatene og hjem, sier Auråen.
Ble evakuert på metroen
Dermed forsøkte vennegjengen å komme seg hjemover, men fantes ingen drosjer som var ledige.
Dermed ble hun tvunget til å ta metroen, men etter ett stopp ble metroen mørklagt og evakuert på grunn av et angrep i nærheten. Hun kom seg kjapt opp på gateplan og fikk kapret en taxi sammen med flere andre som skulle i samme retning som henne.
Auråen forteller at taxiene tok så mange passasjerer som mulig og kjørte gratis for å få folk trygt hjem.
– Taxisjåføren ba ikke om penger, men noen av oss betalte likevel. Samhold og medmenneskelighet er noe som veldig fort kommer til syne i situasjoner som denne i Paris, både denne gangen, og under Charlie Hebdo-angrepene i januar.
Den gang jobbet Auråen som forsker på et sykehus som var hovedmottak for all krisehjelp.
Glemmer aldri fredag 13. november
Auråen brukte resten av natta på å forsikre seg om at alle hun er glad i var trygge.
– Jeg er veldig takknemlig for at de er det, sier hun.
– Samtidig er det altfor mange som har mistet sine, og det er mange som fortsatt leter. Det er med sikkerhet ingen som kommer til å glemme denne natta, fredag 13. november, sier hun.
