Hopp til innhold

100 meldinger om vold og trusler mot lærere hver dag: – Preger meg psykisk

Meldinger om vold og trusler mot ansatte i grunnskolen, haglet inn til norske storkommuner i fjor. «Line» vet ikke hvor lenge hun orker.

Bildet viser hvite blomster i forkant. I bakgrunnen sitter det en person. Personen er uskap på bildet slik at den ikke kan identifiseres.

«Line» ønsker å være anonym fordi hun er redd for reaksjoner fra, foresatte, elever og arbeidsgiveren sin.

Foto: Hallgeir Braastad / NRK

Slag, spark, biting og dytting.

Dette er fysisk vold som Line opplever i jobben fra tid til annen.

Hun er lærer på en barneskole fra 1. til 7. klasse.

Rett som det er, får hun ting kastet etter seg. Og hun blir sprutet vann og såpe på.

Det er eksempler på ting som skjer for ofte.

Line opplever også at elever truer henne med bank.

– Eller at de skal sørge for at jeg ikke finnes mer.

Og daglig får hun kommentarer på utseende sitt eller andre skjellsord slengt etter seg.

Fitte. Homse. Rasist.

Les også - Jeg liker det ikke. Det kan gjøre vondt.

Gutt sitter i gang på skolen, venter.

Kraftig økning

Når Line og andre ansatte i skolen opplever vold og trusler, skal de rapportere dette – såkalte avviksmeldinger.

Elev slo meg gjentatte ganger fordi han ikke fikk lov til å sitte oppe på pulten i timen.

Eksempel på avviksmelding

NRK har ønsket å kartlegge omfanget i landets største kommuner.

Vi har derfor bedt om innsyn i tall fra de elleve største kommunene.

Ni av dem har en slik oversikt.

Til sammen fikk disse kommunene inn 18.391 avviksmeldinger om vold og trusler mot ansatte i skolen i fjor.

De alle fleste av dem gjaldt lærere.

I snitt tilsvarte dette nesten 100 meldinger om vold og trusler hver eneste skoledag.

Tallene økte med mer enn 40 prosent fra 2022.

En ny undersøkelse viser også at lærere opplever mye mer vold, trusler og trakassering nå enn for seks år siden.

Og kunnskapsministeren har kalt inn til krisemøte.

Reaksjon fra Utdanningsforbundet

Det er en situasjon vi ikke kan leve med, sier Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet.

Han leder et forbund som organiserer 69.000 av de ansatte i grunnskolen.

Geir Røsvoll

Geir Røsvoll er leder av Utdanningsforbundet.

Foto: Stig Weston

Røsvoll tror ikke tallet på avviksmeldinger viser hele bildet.

Jeg tror at det kan være mørketall her. En viss grad av underrapportering.

Han mener kommunene som eier skolene, må være mye tettere på.

– Følge opp avviksmeldingene ordentlig og få gjort noe med det.

Det må ikke bli ei sovepute.

Ifølge forbundslederen må ting gjøres.

Det viktigste tiltaket er å få styrket laget rundt eleven og læreren. Og at vi får mindre klasser slik at læreren får tid til å gjøre jobben sin.

Ansatt ble truet med og hogd etter med kniv.

Eksempel på avviksmelding

Les også Skoler bryter loven: – En totalt uakseptabel situasjon

Øver på selvforsvar i grunnskolen

– Én hendelse kan være nok

Grunnskolelærere er blant yrkesgruppene her i landet som opplever mest vold og alvorlige trusler på jobben.

Det viser tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt som overvåker arbeidsmiljøet vårt.

Bildet viser en mann med mørkt, kort hår som smiler i kamera. Han har på seg en blå skjorte og i bakgrunnen er det grønne trær.

Eirik Degerud er forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Foto: Statens arbeidsmiljøinstitutt

Én av fire grunnskolelærere forteller selv at de har vært utsatt for vold og eller trusler om vold i løpet av det siste året, sier Eirik Degerud ved instituttet.

Det er langt over snittet på én av 14 for alle som er i jobb.

Hver tiende lærer her i landet har i løpet av et år opplevd vold som gir synlige merker på kroppen.

Det sier noe om hvor mange som får en fysisk skade.

Utagerende elev får tak i penkefingeren til læreren. Knekker den bakover så den knekker.

Eksempel på avviksmelding

Og én av 20 har opplevd trusler som er så alvorlige at de er blitt redde.

– Det er en sterk og betydelig sammenheng mellom det å utsettes for vold og trusler og risikoen for å utvikle psykiske plager og sykdom.

Det kan føre til sykmeldinger og skifte av jobb. I verste fall at man faller helt ut av arbeidslivet.

Vold og trusler er av en sånn type karakter at selv én hendelse kan være nok.

Men det kan også handle om gjentatte og mindre alvorlige hendelser.

Når det skjer ofte nok, vil de fleste oppleve det som plagsomt eller vanskelig, sier Degerud.

Utrygg og usikker

Line sender avviksmeldinger, men bare for en brøkdel av det hun opplever.

Det mest alvorlige.

Hun har aldri blitt fysisk skadet slik at hun har fått varige mén, men det hun opplever i skolehverdagen setter spor.

– Det preger meg jo psykisk.

Bildet viser en par foldede hender. I forkant er det et bord.

34-åringen velger å fortelle sin historie for at folk skal få et innblikk i hvordan læreres hverdag faktisk er.

Foto: Hallgeir Braastad

34-åringen velger å fortelle sin historie for at folk skal få et innblikk i hvordan læreres hverdag faktisk er.

Foto: Hallgeir Braastad

Hun blir utrygg og usikker. Veldig sliten og litt demotivert.

Og hun spør seg selv:

Er det verdt det?

Les også Fortvilt lærer: – Mange går på jobb med dårlig samvittighet

Portrett av lærer Christine Koth Fliid. I bakgrunnen skimtes hjemmet hennes.

Hun er i et team med flere andre unge lærere.

Alle tenker likt.

Hjelp. Det her orker jeg ikke til jeg blir 70.

Bildet viser uskarpt bakhodet til en person og at personen søker på nettet på en PC.

Line tror ikke hun orker å bli i lærerjobben til hun blir pensjonist.

Foto: Hallgeir Braastad

Line tror ikke hun orker å bli i lærerjobben til hun blir pensjonist.

Foto: Hallgeir Braastad

Hver måned finner hun frem PC-en sin og har et mål for øye.

Jeg har googla mange ganger hva man kan jobbe som når man har lærerutdanning, som ikke er lærerjobb.