– Hadde man satt opp et kamera i ethvert klasserom, tror jeg ganske mange hadde blitt sjokkert. De forstår ikke helt hvor krevende det er nå, sier lærer Christine Koth Fliid.
Nylig fortalte NRK at åtte av ti kontrollerte skoler ikke gjør nok for å beskytte sine ansatte mot vold, og dermed bryter loven.
Mens ulike parter diskuterer hvem som bør ta ansvar, står mange lærere midt i denne utfordringen hver dag.
Det bekymrer læreren.
Får tilfeldig oppfølging
De siste månedene har Koth Fliid vært sykmeldt. Læreren føler ikke at hun strekker til.
For selv om hun ikke har hatt problemer med vold i sin klasse, forteller hun at kollegaer har blitt slått, sparket, lugget og ropt etter.
Læreren elsker jobben sin, men føler hun kommer til kort.
Foto: JOHN-ANDRE SAMUELSEN– Det blir nærmest til at man bare skal finne seg i det, og det er skremmende, sier hun.
Dersom en ansatt blir utsatt for vold, er arbeidsgiver lovpålagt å følge opp.
12 prosent av grunnskolene Arbeidstilsynet har kontrollert det siste året, bryter loven på dette punktet, viser NRKs gjennomgang.
Oppfølgingen fremstår tilfeldig ved flere skoler og er ikke satt i system, kommer det frem i rapportene.
Moflata skole er ikke blant dem Arbeidstilsynet har kontrollert denne gangen.
Mangel på støtte var verre enn volden
– Det skapte en veldig stor grad av usikkerhet, utrygghet og ensomhet, sier Børge Skåland om læreres opplevelse av å bli utsatt for vold på jobb.
Han er førsteamanuensis ved OsloMet og har selv jobbet som lærer med spesielt krevende elever. Da hans kollegaer ble utsatt for vold, tok han seg selv i lure på om de ikke var flinke nok.
– Og så tenkte jeg at dette er jo helt feil. Dette må jeg forske på, sier han.
Skåland ble overrasket over det han fant.
Førsteamanuensis Børge Skåland har selv blitt utsatt for vold i jobben som lærer.
Foto: Håkon Benjaminsen / Håkon Benjaminsen– Det traumatiske var ikke selve voldshandlingen, det var mangelen på støtte etterpå, sier han.
En undersøkelse fra Sintef i fjor viser også at hver tredje lærer i grunnskolen føler på skam og skyld fordi de ikke mestrer jobben.
Dette kjenner lærer Christine Koth Fliid seg igjen i.
– Ikke godt nok
– Det er mange lærere som går på jobb med dårlig samvittighet fordi de vet at de ikke klarer å være i forkant, sier Koth Fliid.
– Du føler på en skyld og en skam når du ser at du ikke klarer å stoppe tingene før det har begynt, fortsetter læreren.
Christine Koth Fliid mener skolen må ha nok ressurser til å håndtere problemene før de skjer.
Foto: JOHN-ANDRE SAMUELSENDe har ikke tid til å prosessere det, behandle det eller hjelpe hverandre som kollegaer, forklarer hun.
– Det eneste vi kan gjøre for hverandre er nærmest å gi hverandre klapp på skuldra. Det er ikke godt nok, sier hun.
Skien kommune sier til NRK at voldsutviklingen bekymrer dem.
Derfor har de gjennomført kurs, fått penger til å styrke bemanningen, i tillegg til å samarbeide med bedriftshelsetjenesten. Det opplyser kommunalsjef for oppvekst, Robert Rognli.
– Hensynet til elever veier tungt, og vi skal samtidig sørge for at ansatte skal oppleve at det er trygt å være på jobb. Det er to ulike spor vi må følge, og begge er viktige, skriver han i en e-post til NRK.
