Skoler bryter loven: – En totalt uakseptabel situasjon

I helgen fortalte NRK historien om «Emil», gutten det koker over for.

Niåringen er ett av mange utagerende barn i grunnskolen, og en del av et økende problem: Elever som er voldelige mot medelever og ansatte.

Lærere beskriver nå en arbeidshverdag der de blir spyttet på, skallet, slått og sparket etter. Elever kaster gjenstander, og noen har med seg hammer, balltre eller kniv på skolen.

Dette skjedde daglig på enkelte skoler i fjor. Andre steder ukentlig.

Alt dette kommer frem i rapportene fra Arbeidstilsynet, som NRK har fått innsyn i og gått gjennom.

Vold topper listen over lovbrudd

Det siste året har Arbeidstilsynet besøkt 91 grunnskoler rundt om i landet for å undersøke hva de gjør for å forebygge vold og trusler mot sine ansatte.

Det er altfor lite, viser det seg.

Åtte av ti kontrollerte skoler bryter loven på ett eller flere punkter, viser NRKs gjennomgang av rapportene.

– Det er nok en vanskelig materie for mange skoler å ta tak i. Det kan være utfordrende å sette dette på agendaen i frykt for å stigmatisere elever, sier Ida Aagaard, seksjonsleder i Arbeidstilsynet.

– Det er viktig at de tar tak i problemet, sånn at det ikke får utvikle seg, fortsetter hun.

Selv om vold og trusler har vært i fokus under disse tilsynene, leter Aagaard og hennes kolleger også etter andre utfordringer i arbeidsmiljøet, som for eksempel høy arbeidsbelastning, tidspress eller manglende HMS-arbeid.

Blant de fem lovbruddene Arbeidstilsynet fant flest av, omhandlet tre av dem manglende håndtering av vold og trusler, kan NRK nå fortelle.

– Vi ser at vold og trusler kan føre til psykiske plager hos ansatte, og en del muskel- og skjelettplager, som igjen kan føre til sykefravær, fortsetter hun.

– Handlingslammelse

– Vi tenker at dette er en totalt uakseptabel situasjon, og som man er nødt til å få ryddet opp i, sier Geir Røsvoll.

Han leder Utdanningsforbundet og mener at både regjeringen og skoleeiere må ta ansvar nå.

– Vi ser en handlingslammelse fra skoleier, altså fra kommuner. Man har ikke gode nok tiltak og forebygger ikke på en god nok måte, sier Røsvoll.

Problemet er ikke nytt.

Det er bare fem år siden en undersøkelse fra Arbeidstilsynet viste at ni av ti skoler ikke hadde gode nok rutiner for å forebygge vold og trusler.

Det til tross for at regjeringen i 2016 vedtok å skjerpe lovverket.

Ber skolene ta ansvar

– Det er en krevende hverdag der ute med veldig mange oppgaver som skal håndteres.

Det sier avdelingsdirektør Kristin Holm Jensen ved Kommunesektorens organisasjon (KS).

Kommunene vil følge regelverket, men mangler tid og ressurser, tror hun.

– De må ha nok hjelp og støtte til å få det til, og det er der vi må sette inn støtet.

Selv om dette er et nødvendig regelverk, er det lover og regler som kommer i tillegg til veldig mange andre regler som gjelder for kommunene, forklarer Holm Jensen.

Det reagerer Kunnskapsdepartementet på.

– Vi er alle avhengig av at folk har lyst til å jobbe i skolene våre. Da må det være trygt og godt å være på jobb, sier Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap), statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

Hun påpeker at det er skolen eller kommunens ansvar å sørge for at det er forsvarlig i klasserommene.

– Det er først og fremst KS sine medlemmer her som har et ansvar for å sørge for at de er gode arbeidsgivere der ute i skolene våre, sier hun.