Vold og trusler i skolen er langt mer omfattende enn tidligere kjent

«Noen ganger føler jeg meg mer som en vekter enn en pedagog.»

Det er blant beskrivelsene lærere gir av sin hverdag i grunnskolen.

Lærernes opplevelser med vold, trusler og trakassering i grunnskolen har økt voldsomt siste seks år, viser en ny spørreundersøkelse Respons Analyse har gjennomført for Utdanningsforbundet og NRK.

• 7 av 10 lærere, mer enn dobbelt så mange som i 2018, svarer at de har opplevd å bli truet eller trakassert siste år.
• Andelen som har opplevd flere tilfeller av trusler/trakassering er mer enn firedoblet.

• Nær annenhver lærer har opplevd fysisk skade eller vold en eller flere ganger siste år. For seks år siden gjaldt dette hver fjerde lærer.

– Det er sjelden vi ser så tydelige utviklingstrekk eller endringer fra en måling til en annen, bemerker Idar Eidset i Respons Analyse.

Mer enn 1000 lærere har svart på undersøkelsen, og alle jobber i grunnskolen.

– Det har gått fra vondt til verre. Utviklingen er veldig negativ og bekymringsfull. Dette er en situasjon vi ikke kan leve med lenger, sier Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet.

Forbundet har over tid fått tilbakemeldinger fra sine medlemmer om at utfordringene ute i skolen vokser. Likevel er han overrasket:

– Omfanget er så påfallende mye verre nå enn det har vært.

Kunnskapsministeren kaller inn partene

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) karakteriserer omfanget av vold i skolen som et alvorlig problem.

– Det er et symptom på mange ting. Det er forhold både i skolen og utenfor skolen, og vi må jobbe langs flere spor for å snu den utviklingen, sier Nordtun.

Regjeringen har allerede gjort endringer i opplæringsloven, og har sendt et nytt lovforslag til Stortinget for å gi de som jobber i skole og SFO større mulighet til å gripe inn fysisk mot elever hvis det er fare for skade.

Nå erkjenner Nordtun at de som jobber i skolen forventer mer. Derfor kaller hun nå inn alle som jobber med skole til et krisemøte, og sier hun er klar for å «snu alle steiner» for å stoppe trenden med økende vold i klasserommet.

– Jeg er lydhør overfor de med skoene på i klasserommene på hva de mener kan fungere.

Savner støtte og oppfølging

I undersøkelsen beskriver mange av lærerne selv en ny hverdag i skolen:

«Det er helt krise!»

«Elevene oppleves å ha ingen grenser for hva som er greit å gjøre mot hverandre, på inventar, eller mot voksne.»

«Det har vært en stor økning i utagerende elever på den skolen jeg jobber ved bare det siste året.»

Undersøkelsen viser at svært mange lærere savner støtte i hverdagen. Bare 3 prosent av de spurte lærerne mener de har et støtteapparat som fungerer godt for å hjelpe elever med voldelig, truende og utagerende adferd på skolen sin. 19 prosent synes støtteapparatet fungerer «noenlunde greit».

Over halvparten har ikke et slikt støtteapparat – eller vet ikke om de har det.

Særlig de yngre lærerne og de som jobber i de laveste klassetrinnene oppgir at de er hyppigere utsatt for fysisk skade og vold.

Må gripe inn i vold mellom elever

Kunnskapsdepartementet har hittil vist til kommunenes arbeidsgiveransvar i debatten om skolevold.

I den nye undersøkelsen kommer det imidlertid frem at også vold mellom elever er svært omfattende. 77 prosent av lærerne – nesten 8 av 10 – svarer at de et siste året har måttet gripe inn fysisk i voldsepisoder eller farlige situasjoner mellom elever.

Utdanningsforbundet påpeker at det er et overordnet ansvar å sørge for trygt skolemiljø til barn.

– Når altfor mange kommuner og fylkeskommuner ikke har kontroll på dette, må det komme en klar marsjordre for hvordan de skal opptre.