Tillitskrise for Bane Nor: – Som å se en togkrasj i sakte film

– Denne saken er som å betrakte, unnskyld uttrykket, en togkrasj i sakte film. Det er en sak som ikke kan løses ved hjelp av ord.

Det sier Kjell Terje Ringdal, førstelektor ved høyskolen Kristiania. Han underviser i retorikk, samfunnspåvirkning og PR.

– Det finnes ikke en kommunikasjonsavdeling i verden som kan løse dette problemet, legger han til.

Ringdal snakker om Bane Nors prestisjeprosjekt Follobanen, som har kostet 37 milliarder kroner og tatt syv år å bygge.

11. desember gikk det første toget på strekningen som skal halvere reisetiden mellom Oslo og Ski.

Men allerede i åpningsuka førte flere feil til innstillinger og forsinkelser.

Og 19. desember måtte banen stenges på grunn av strømproblemer i Blixtunnelen og på Ski stasjon.

Etter krisemøtet om Follobanen tirsdag, sa samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) at han var bekymret og ønsket en ekstern gransking.

Ringdal mener Bane Nor nå er inne i en tillitskrise.

– Nå kan Bane Nor, i beste fall, bare håndtere de kritiske spørsmålene som kommer og den kritikken som kommer.

Det har de ikke klart å gjøre på en god måte, ifølge Ringdal.

Han er spesielt kritisk til at Bane Nor i en Aftenposten-sak svarte at journalistene «stilte gode og relevante spørsmål, som det er riktig å stille», men likevel ikke svarte på spørsmålene.

– Har ikke kontroll over situasjonen

Bane Nor har 43 ansatte som jobber med kommunikasjon og samfunnskontakt. Syv av disse er kommunikasjonssjefer.

Ringdal mener likevel at det virker som at Bane Nor ikke har kontroll på situasjonen.

– Jeg synes synd på Bane Nor, som sannsynligvis både har hatt uflaks og ikke vært flinke nok. Resultatet er jo at man fremstår i et svært dårlig lys.

Etter krisemøtet om Follobanen tirsdag, ble konsernsjef i Bane Nor, Gorm Frimannslund, intervjuet i Dagsrevyen.

Ringdal mener konsernsjefen kastet Bane Nors samarbeidspartnere under bussen. Og at han skjøv skylden over på konsulentbyråer og underleverandører, heller enn å ta ansvaret selv.

– Det er ikke veldig sjarmerende når man står i en krise. Det var lite raust og det var lite selvkritikk som ble utøvet.

Etter å ha utsatt gjenåpningen av Follobanen flere ganger, er 1. februar satt som ny endelig frist.

Men Ringdal tror ikke at en ny åpningsdato virker spesielt tryggende for de reisende.

Bane Nor: – Mange tekniske spørsmål

Bane Nor svarer at de noterer seg Ringdals konstruktive innspill.

– Det er mye læring i kriser og denne situasjonen vil forhåpentligvis styrke oss i kommunikasjonsoppgaven også fremover, skriver Torild Uribarri, konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt.

Hun skriver også at hendelsene rundt Follobanen analyseres og at dette er et pågående arbeid. De får også mange tekniske spørsmål fra pressen.

– Noen har vi svar på, mens andre spørsmål kan besvares når analyser er ferdigstilt.

Stoler ikke lenger på togene

Ada Signe Myhren (17) er en av mange reisende langs hele Østfoldbanen som har fått merke konsekvensene av stengingen.

– Det er veldig ofte forsinkelser og innstillinger. Det er veldig uforutsigbart, og vanskelig å vite hvordan det egentlig blir.

17-åringen er avhengig av å ta toget fra Ås til Vestby for å komme seg på skolen.

Men hun stoler ikke lenger på at togene kommer når de skal.

– Nå går toget bare én gang i timen, og det blir alltid forsinkelser og innstillinger, sånn brått. Jeg har mistet mange skoletimer på grunn av det.

På det meste har hun vært to timer forsinket. Flere i klassen hennes har opplevd det samme.

– Jeg tar bare toget fordi jeg må, jeg har ikke andre alternativer. Jeg er 17 år og har ikke egen bil.

Frykter flere vil velge bilen

Miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender frykter problemene med Follobanen gjør at flere kommer til å velge bilen fremover.

Det er stikk motsatt av det som trengs for å kutte utslippene i trafikken.

– Punktlighet er noe av det folk som bruker jernbanen er mest opptatt av. De må kunne stole på at toget går når det skal gå, sier seniorrådgiver Tonje Orsten Kristiansen.

Den stengte Follobanen kommer på toppen av alle de andre problemene togreisende allerede må tåle.

Under pandemien ble også reisevanene våre endret.

– Vi trenger en snuoperasjon, hvor man løfter tilliten til kollektivtrafikken igjen, sier Kristiansen.