8,5 milliarder for Ullevål? – Glem det!

Ullevål skal legges ned og erstattes med nye sykehus på Gaustad og Aker.

Salget av Ullevål-tomta skal være med og betale for nye sykehus.

300 mål flat tomt sentralt i Oslo er anslått å gi 8,5 milliarder kroner i kassa.

Mindre verdt

– Det kan man bare glemme, sier konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj i OBOS.

Grunnen er at Oslo kommune vil begrense boligbyggingen på tomta i forslaget til ny kommuneplan.

Selvaag Bolig deler dette synet.

– Hvis planen vedtas som foreslått, vil det redusere verdien på tomta fordi utviklingspotensialet blir lavere, sier administrerende direktør Sverre Molvik.

Både OBOS og Selvaag er potensielle kjøpere.

Ber «innstendig»

OUS er bekymret selv. De har en klar bønn i sitt høringssvar til kommuneplanen.

– Vi ber innstendig om at Ullevål-tomta blir avsatt som ett stort utviklingsområde i den endelige kommuneplanen, med en høyest mulig boligandel, skriver OUS.

Stopp i prosjekter

NRK har i flere saker fortalt om problemene med å skrape sammen nok penger til nye Oslo-sykehus.

– Det kommer til å bli utfordrende å få dette til å henge sammen økonomisk, sa toppsjefen i Helse Sør-Øst, Terje Rootwelt, tidligere i januar.

NRK kunne da fortelle at Oslo universitetssykehus ikke greier å sette av nok penger ved å kutte kostnader.

Det kan føre til stopp i andre prosjekter og kutt i planene i Oslo.

Opp mot 80 milliarder

Det er snakk om formidable summer.

Nye OUS består av seks store byggeprosjekter med en samlet prislapp på 60–80 milliarder kroner:

• Oslo legevakt (Aker)
• Nye Aker sykehus
• Nytt Rikshospital på Gaustad
• Nytt Radiumhospital
• Livsvitensskapsbygget ved Forskningsparken
• Ny sikkerhetspsykiatri i Bærum

– Til sammen er dette en veldig stor investering som vil kreve en god del egenfinansiering fra vår side.

– Salget av Ullevål vil bidra til dette, sier direktør Geir Teigstad i Oslo sykehusservice, som er en del av OUS.

– Hva skjer hvis dere ikke får de inntektene som er skissert?

– Da må vi låne mer, eller på annen måte øke egenkapitalen, akkurat som alle andre aktører som skal realisere en investering, sier Geir Teigstad.

Maks 30 prosent bolig

Ullevål-tomta har vært ute på høring i to alternativer.

Begge har hovedvekt på næring:

• Konsolideringsområde der det tillates noe «arbeidsplassintensiv næring» og virksomhet som er til nytte for strøket.
• Utviklingsområde der det tillates mer utbygging, men maksimalt 30 prosent boliger.

OUS har ikke vurdert nøye hva dette vil bety for verdien av tomta.

– Men det ser ut som det i hvert fall blir redusert noe, sier Geir Teigstad.

Han mener at flere boliger også er best for byen.

– For Oslo kommune mener vi at det i større grad er behov for arealer for boligbygging, sier han.

– Plass til 2–3.000

OBOS-sjef Daniel K. Siraj sier at OUS vil tjene «vesentlig mer penger» ved å selge Ullevål som boligtomt enn som næringstomt.

Han mener det er fullt mulig å bygge 2–3.000 boliger på området og samtidig ta hensyn til verneverdiene.

Han trekker fram Pilestredet Park på det gamle Rikshospitalet som eksempel.

– Det er et gammelt sykehusområde som har blitt både høyt og tett, men også veldig attraktivt for dem som bor der.

Han mener forslaget om Ullevål er feil medisin.

– Vi trenger flere boliger sentralt, der folk kan gå, sykle og ta kollektivt uten å være avhengig av bil.

– Ullevål-tomta er en virkelig kremtomt i så måte, sier Daniel Siraj.

Sikrer arealer til næring

Enhetsleder Hans Martin Aambø i plan- og bygningsetaten (PBE) forklarer hovedvekten på næring slik:

– Det er et mål for kommunen å sikre arealer for fremtidens næringsutvikling, særlig i forbindelse med eksisterende kunnskapsmiljøer.

Han sier at begrunnelsen for maks 30 prosent bolig ikke er knyttet til hvor mye bolig området tåler, men å sikre at området ikke blir dominert av boliger.

Store verneverdier

Kommuneplanen ble lagt ut på høring av det gamle byrådet etter et omfattende arbeid i PBE.

600 høringssvar har kommet inn. Blant dem som har uttalt seg om Ullevål er Byantikvaren i Oslo.

Får de viljen sin, blir det lite nybygging på tomta.

– Vi anser utviklingsmuligheten som relativt begrenset. I stor grad vil det være snakk om konvertering av eksisterende bygg, sier fagsjef Hogne Langset.

Grunnen er verneverdiene ved sykehuset. Flere bygninger er fredet av Riksantikvaren.

– Det er et viktig helsehistorisk miljø.

– Det er det anlegget i Norge som i størst grad reflekterer institusjonsutviklingen i løpet av de siste 140–150 åra, med et sjeldent bredt utvalg av bygg, sier Langset.

Vurderer Ullevål

Dagens byutviklingsbyråd James Stove Lorentzen (H) har jobben med å veie ulike hensyn opp mot hverandre.

Han er forsiktig med å kommentere kritikk av kommuneplanen før alle høringssvar er gjennomgått.

– Byrådet har et mål om å regulere og bygge flere boliger. Vi skal ha en kommuneplan som bygger opp under dette.

– Når det gjelder den videre utviklingen av Ullevål må vi vurdere det ut fra hva som er til det beste for byen, sier Lorentzen.