Ullevål skal legges ned og erstattes med nye sykehus på Gaustad og Aker.
Salget av Ullevål-tomta skal være med og betale for nye sykehus.
300 mål flat tomt sentralt i Oslo er anslått å gi 8,5 milliarder kroner i kassa.
Mindre verdt
– Det kan man bare glemme, sier konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj i OBOS.
Grunnen er at Oslo kommune vil begrense boligbyggingen på tomta i forslaget til ny kommuneplan.
Selvaag Bolig deler dette synet.
– Hvis planen vedtas som foreslått, vil det redusere verdien på tomta fordi utviklingspotensialet blir lavere, sier administrerende direktør Sverre Molvik.
Både OBOS og Selvaag er potensielle kjøpere.
Konsernsjef i OBOS, Daniel Kjørberg Siraj.
Foto: Bård Nafstad / NRKBer «innstendig»
OUS er bekymret selv. De har en klar bønn i sitt høringssvar til kommuneplanen.
– Vi ber innstendig om at Ullevål-tomta blir avsatt som ett stort utviklingsområde i den endelige kommuneplanen, med en høyest mulig boligandel, skriver OUS.
FREDET: Det såkalte Søsterhjemmet på Ullevål er et av mange verneverdige bygg på sykehusområdet
Foto: Bård Nafstad / NRKStopp i prosjekter
NRK har i flere saker fortalt om problemene med å skrape sammen nok penger til nye Oslo-sykehus.
– Det kommer til å bli utfordrende å få dette til å henge sammen økonomisk, sa toppsjefen i Helse Sør-Øst, Terje Rootwelt, tidligere i januar.
NRK kunne da fortelle at Oslo universitetssykehus ikke greier å sette av nok penger ved å kutte kostnader.
Det kan føre til stopp i andre prosjekter og kutt i planene i Oslo.
Opp mot 80 milliarder
Det er snakk om formidable summer.
Nye OUS består av seks store byggeprosjekter med en samlet prislapp på 60–80 milliarder kroner:
- Oslo legevakt (Aker)
- Nye Aker sykehus
- Nytt Rikshospital på Gaustad
- Nytt Radiumhospital
- Livsvitensskapsbygget ved Forskningsparken
- Ny sikkerhetspsykiatri i Bærum
– Til sammen er dette en veldig stor investering som vil kreve en god del egenfinansiering fra vår side.
– Salget av Ullevål vil bidra til dette, sier direktør Geir Teigstad i Oslo sykehusservice, som er en del av OUS.
– Hva skjer hvis dere ikke får de inntektene som er skissert?
– Da må vi låne mer, eller på annen måte øke egenkapitalen, akkurat som alle andre aktører som skal realisere en investering, sier Geir Teigstad.
Direktør i Oslo sykehusservice, Geir Teigstad.
Foto: Olav Juven / NRKMaks 30 prosent bolig
Ullevål-tomta har vært ute på høring i to alternativer.
Begge har hovedvekt på næring:
- Konsolideringsområde der det tillates noe «arbeidsplassintensiv næring» og virksomhet som er til nytte for strøket.
- Utviklingsområde der det tillates mer utbygging, men maksimalt 30 prosent boliger.
OUS har ikke vurdert nøye hva dette vil bety for verdien av tomta.
– Men det ser ut som det i hvert fall blir redusert noe, sier Geir Teigstad.
Han mener at flere boliger også er best for byen.
– For Oslo kommune mener vi at det i større grad er behov for arealer for boligbygging, sier han.
FREDET: Bygg 19, «Forebyggende medisin».
Foto: Bård Nafstad / NRK– Plass til 2–3.000
OBOS-sjef Daniel K. Siraj sier at OUS vil tjene «vesentlig mer penger» ved å selge Ullevål som boligtomt enn som næringstomt.
Han mener det er fullt mulig å bygge 2–3.000 boliger på området og samtidig ta hensyn til verneverdiene.
Han trekker fram Pilestredet Park på det gamle Rikshospitalet som eksempel.
– Det er et gammelt sykehusområde som har blitt både høyt og tett, men også veldig attraktivt for dem som bor der.
Han mener forslaget om Ullevål er feil medisin.
– Vi trenger flere boliger sentralt, der folk kan gå, sykle og ta kollektivt uten å være avhengig av bil.
– Ullevål-tomta er en virkelig kremtomt i så måte, sier Daniel Siraj.
Sikrer arealer til næring
Enhetsleder Hans Martin Aambø i plan- og bygningsetaten (PBE) forklarer hovedvekten på næring slik:
– Det er et mål for kommunen å sikre arealer for fremtidens næringsutvikling, særlig i forbindelse med eksisterende kunnskapsmiljøer.
Han sier at begrunnelsen for maks 30 prosent bolig ikke er knyttet til hvor mye bolig området tåler, men å sikre at området ikke blir dominert av boliger.
Store verneverdier
Kommuneplanen ble lagt ut på høring av det gamle byrådet etter et omfattende arbeid i PBE.
Fagsjef hos Byantikvaren i Oslo, Hogne Langset.
Foto: Byantikvaren i Oslo600 høringssvar har kommet inn. Blant dem som har uttalt seg om Ullevål er Byantikvaren i Oslo.
Får de viljen sin, blir det lite nybygging på tomta.
– Vi anser utviklingsmuligheten som relativt begrenset. I stor grad vil det være snakk om konvertering av eksisterende bygg, sier fagsjef Hogne Langset.
Grunnen er verneverdiene ved sykehuset. Flere bygninger er fredet av Riksantikvaren.
– Det er et viktig helsehistorisk miljø.
– Det er det anlegget i Norge som i størst grad reflekterer institusjonsutviklingen i løpet av de siste 140–150 åra, med et sjeldent bredt utvalg av bygg, sier Langset.
FREDET: Tårnbygget langs Kirkeveien er det mest ikoniske av de vernede bygningene langs Ullevål
Foto: Bård Nafstad / NRKVurderer Ullevål
Dagens byutviklingsbyråd James Stove Lorentzen (H) har jobben med å veie ulike hensyn opp mot hverandre.
Han er forsiktig med å kommentere kritikk av kommuneplanen før alle høringssvar er gjennomgått.
– Byrådet har et mål om å regulere og bygge flere boliger. Vi skal ha en kommuneplan som bygger opp under dette.
– Når det gjelder den videre utviklingen av Ullevål må vi vurdere det ut fra hva som er til det beste for byen, sier Lorentzen.