Slakter Oslos nye boligplan: – Vil gi færre nye boliger og enda høyere priser

– Bare se rundt oss, sier konsernsjef i OBOS, Daniel Kjørberg Siraj.

Han står i Pilestredet park, OBOS-prosjektet der 1.500 boliger erstattet det gamle Rikshospitalet i Oslo sentrum.

– Jeg tror folk oppfatter dette som et godt byområde å bo i.

– Men Pilestredet park ville ikke vært mulig med den nye kommuneplanen, sier Siraj.

– Ustabilt boligmarked

OBOS er en av 24 store utbyggere som slår alarm. De slakter forslaget til ny plan, som var på høring fram til jul.

Kommuneplanen sier hvor mye, hvor høyt og hvor tett det kan bygges ulike steder i byen fram til 2040.

Utbyggerne største bekymring er at mulighetene for å bygge nytt alt i alt blir strammet inn.

«Konsekvensen av lav takt i boligbyggingen over tid er enda høyere boligpriser og et ustabilt boligmarked», heter det i uttalelsen.

Vil bygge høyere og tettere

– Skal vi klare å bygge en by som folk har råd til å bo i, må det bygges nok boliger. Da nytter det ikke med en plan som legger til rette for færre boliger, sier OBOS-sjefen.

– Hva er problemet?

– Man trykker ned både byggehøyder og utnyttelser. Og man legger inn så mange detaljerte krav at det blir kul umulig å få dem til å gå i hop, sier Daniel Siraj.

De 24 utbyggerne trekker frem flere prosjekter som enten ville blitt kraftig redusert eller ikke bygd i det hele tatt med den nye planen.

Blant eksemplene er Kværnerbyen og Munch Brygge i Bjørvika.

Munch Brygge vant Oslo bys arkitekturpris for 2020.

Færre boliger på Bryn

Ifølge boligbyggerne vil den nye planen få store konsekvenser for prosjekter som er på tegnebrettet.

JM Norge har sett spesielt på sine planer rundt kollektivknutepunktet på Bryn.

– Hvis den nye planen blir gjort gjeldende, vil det redusere potensialet for boliger med en tredjedel.

– Det betyr at vi går fra ca. 600 til 400 boliger i forhold til eksisterende plan, sier administrerende direktør Hilde Vatne.

Hun mener den største utfordringen med planen er denne:

– Den legger ikke til rette for at vekst i antall innbyggere møtes med tilsvarende økning i antall boliger.

JM-sjefen påpeker at underskuddet på boliger i Oslo har bygd seg opp over flere år. Og ubalansen har blitt større under dyrtida.

– Akkurat nå er vi i en situasjon hvor vi utbyggere omtrent ikke setter i gang noe. Et fortsatt lavt tilbud og etter hvert høy etterspørsel vil presse prisene oppover, sier Hilde Vatne.

– Som forventet

– Kritikken fra utbyggerne er som forventet, sier MDG-leder Arild Hermstad.

Han er tidligere byutviklingsbyråd i Oslo og den som la saken ut på høring.

– De har interesse av å få flest mulig boenheter og størst mulig salgsgevinst på sine prosjekter.

– Oslos befolkning, både de som bor her nå og de som skal inn i de nye boligene, har interesse av gode levemiljøer og høy kvalitet i prosjektene, sier han.

Arild Hermstad kjøper heller ikke påstanden om at det vil bli bygd færre boliger. Han sier at det blir større fleksibilitet på høyder, men også mindre rom for utbyggere til å forhandle seg til økte byggehøyder.

– Det kan åpne for raskere prosesser, sier han.

– Ingen ber om flere etasjer

Utbyggerne vil altså bygge høyere og tettere.

I uttalelsen presiserer de at det ikke er noen motsetning mellom høy utnyttelse av tomtene og god kvalitet, noe det altså er delte meninger om.

– Men vil ikke dere alltid ønske å bygge høyere og tettere for å tjene mest mulig penger?

– Målet er ikke å tjene mest mulig penger. For oss i OBOS er det viktigste å skaffe mange nok boliger til våre medlemmer, sier konsernsjef Daniel Siraj.

Han minner om at det bare er én gruppe aktører som har som sitt fremste formål å dytte opp boligbyggingen.

Det er de som bygger boligene.

– Hvis ikke vi er den stemmen som peker på at det skal bygges nok boliger, hvem skal da gjøre det?

– Jeg har fortsatt til gode å se en politiker eller en nabogruppe som ber oss legge på en etasje eller to i et boligprosjekt for at byen skal få nok boliger, sier OBOS-sjefen.

500 høringssvar

Byutviklingsbyråd James Stove Lorentzen (H) sier at også byrådet har som mål å regulere og bygge flere boliger.

– Da må vi ha en kommuneplan som bygger opp under det, sier han.

Plan- og bygningsetaten og hans byrådsavdeling skal nå gå gjennom nær 500 høringssvar i det videre arbeidet med planen.

– Skal vi lykkes, må kommunen og de store aktørene ha en god dialog. Vi skal lytte til hva de har å si, stille spørsmål og grave, og så får vi se hva vi ender med, sier James Stove Lorentzen.