Sa ja til å bosette «Kevin» - til de hørte at han ikke er ukrainer

Før «Kevin» kom til Norge som 15-åring, trodde han på det Norge som finnes på TV:

Et fritt land der alle er like.

Snart ti år i landet har ødelagt dét bildet.

– Det jeg har sett, og opplevd i mange situasjoner, er at ikke alle behandles likt i Norge.

Fant bolig selv

Han kom alene fra Afghanistan som tenåring. Etter år på mottak fikk han opphold i 2022.

– Jeg tenkte ok, endelig, etter mange år kan jeg velge hvor jeg vil bo, sier han.

Han var klar for livet i Norge. Men frykta å havne i en kommune langt unna alt han kjente. Helst ville han bo i eller rundt Oslo.

Når du får opphold, finner etter hvert Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) en kommune du bosettes i. Da kan du ikke velge hvor du ender.

Med mindre du tar grep selv. Det var det «Kevin» gjorde.

Det finnes nemlig en ordning som kalles selvbosetting. Hvor flyktninger selv kan finne bolig i en kommune, og så be om å bosettes der.

Sier kommunen ja, så blir det tatt med i «regnskapet» over bosatte flyktninger. Og de slipper å skaffe bolig til den som kommer.

En vinn-vinn-situasjon, skulle man tro.

«Kevin» kontakta flere kommuner rundt Oslo. Blant annet Lørenskog.

– De sa først «velkommen, bare finn en bolig».

«Kevin» brukte flere uker på å snakke med utleiere og finne en leilighet.

– Jeg kasta bort mye tid på det, sier han.

For da boligen var i boks, snudde plutselig kommunen.

De ville ikke godkjenne kontrakten og bosettinga likevel.

Årsaken? At «Kevin» ikke var ukrainsk.

– Mener du at dette er diskriminering?

– Ja.

– Klønte det til

NRK har sett e-posten der flyktningtjenestens leder bekrefter at «Kevins» nasjonalitet er grunnen til at de sier nei.

«Når du tok kontakt trodde Flyktning- og innvandrertjenesten at forespørselen gjaldt en fra Ukraina og ga råd ut ifra det,» skriver hun i en e-post til «Kevins» hjelper.

Kommunen sier nå at «Kevin» må bosettes via Imdi. De vil ikke godta selvbosetting likevel:

Men på kommunens nettsider sto det ingenting om nasjonalitet:

– Der klønte vi det nok litt til, sier Lørenskogs direktør for oppvekst Børge Tomter.

Sida om selvbosetting forsvant fra kommunens nettside kort tid etter at e-posten over ble sendt.

– Vi tok ned den informasjonen da vi ble kjent med at det var en feil, sier Tomter.

– Mener det er lov

Nå vil de at alle skal komme gjennom Imdi, også ukrainere.

Men i 2022, da krigen brøt ut, var situasjonen så spesiell at de åpna for selvbosetting for dem, forklarer Tomter.

– Vi mener at dette er innafor, og at vi fulgte de nasjonale føringene når det gjaldt ukrainerne.

Tomter påpeker at ukrainerne heller ikke er vanlige asylsøkere, men har fått kollektiv beskyttelse.

Men er det egentlig lov? Å forbeholde én type bosetting bare for folk fra ett land?

Nei, mener Likestillings- og diskriminerings­ombudet (LDO).

– Vi setter spørsmålstegn ved om dette er lovlig, sier ombud Bjørn Erik Thon.

For selvbosetting er ifølge Imdi en ordning som gjelder alle flyktninger.

– Det er ikke en egen ordning som kun gjelder personer med kollektiv oppholdstillatelse, sier direktør Liebe Rieber-Mohn.

Frivillig ordning

Men: ordninga er frivillig for kommunene.

Flyktninger har ikke rett på å bli bosatt et sted fordi de har funnet bolig der.

Mange kommuner tillater ikke selvbosetting i det hele tatt. Og noen har kriterier for å si ja. Slik også NRKs stikkprøve viser:

Kriterier kan være saklige, mener ombud Thon.

For eksempel å prioritere barnefamilier. Eller krav om at du må ha tilknytning til kommunen.

– Men de kan ikke begynne å plukke ut fra landbakgrunn. Det vil veldig fort være ulovlig diskriminering, mener han.

Han får støtte fra advokat Arild Humlen, med lang erfaring innen asyl- og utlendingsrett. Han påpeker at Norge er forplikta av FN til ikke å forskjellsbehandle flyktninger på grunn av landet de er fra.

– Jeg kan ikke se at kommunene kan undergrave statens internasjonale rettsforpliktelser ved å foreta selektive valg basert på nasjonalitet, sier han.

Ombud Thon anbefaler de som opplever slik forskjellsbehandling å klage det inn til diskrimineringsnemnda.

Skaper mistillit

Diskrimineringsombudet mener eksempelet fra Lørenskog er en del av et tydelig mønster:

Flyktninger fra Ukraina behandles annerledes og får mer støtte og hjelp enn andre flyktninger.

Thon peker blant annet på vedtaket fra bystyret i Drammen, hvor de ba om å få ta imot kun ukrainske flyktninger. Regler som gjør det lettere for å ukrainere å bli bussjåfør. Og flere steder har ukrainere fått tilbud som gratis buss og egne kinobilletter.

– Jeg skjønner godt at det kan få folk fra andre land til å føle seg lite velkomne, sier Thon.

Les også Ble lamslått av Drammen-vedtak: «Hva er galt med meg?»

Slik «Kevin» gjorde da Lørenskog sa nei fordi han ikke var ukrainsk.

– Det var ikke en god følelse, sier han.

Også «Kevins» hjelper Daniel Laabak, som leder en organisasjon for enslige asylsøkere, reagerer. Det var saken i Drammen som gjorde at han og «Kevin» nå ble enige om å gå til pressen.

Laabak er redd for hva den følelsen av urettferdighet kan føre til.

– Dårlig behandling kan føre til negative holdninger til det offentlige. Jo flere slike negative møter man har, desto mer skadelig er det for integreringa, sier han.

OBS: Daniel Laabak driver også et enkeltpersonforetak som fotograf. Han har solgt bilder til flere norske medier, inkludert NRK.

Hei!

Har du tanker om saken du har lest?

Eller tips om for eksempel integrering, helsevesenet, fengsler, tilrettelegging i skolen eller psykisk helse? Kanskje om noe helt annet fra Stor-Oslo som bør tas tak i?

Ta gjerne kontakt! 

Jenny Dahl Bakken

Journalist

Send meg en e-post