Ble lamslått av Drammen-vedtak: «Hva er galt med meg?»

Politikerne i Drammen ønsker å bestemme hvem som skal bosettes i byen. Håndballresultatvedtaket 29-28 førte til tårer og sinne i rådhuset, og debatten raste videre nasjonalt.

Både statsministeren og stortingspresidenten kom på banen.

Drøyt 20 år etter fotballens skandaløse «slagene i Drammen», er det slaget om Drammen – eller slaget om Drammen-vedtaket – som dominerer nyhetsbildet.

• Er det riktig av en kommune å vedta at de helst bare vil bosette flyktninger fra Ukraina? Si din mening i kommentarfeltet nederst i saken.

Utfordret av ungdommen

Ronja Bajalan er leder av ungdomsrådet i Drammen kommune. Hun forteller hun har mottatt mange henvendelser den siste uka.

– Jeg ble ganske målløs da vedtaket ble fattet, for det er ikke dette Drammen er kjent for. Vi omtaler oss som en by for alle, og dette skaper et tydelig skille. «Hva er galt med meg?» «Burde ikke jeg være her?»

– Men det er jo integreringsutforinger i Drammen? spurte Fredrik Solvang.

– Ja, og det er jeg helt enig i. Men jeg tenker at hvis det er så store problemer, så finnes det andre måter å løse det på enn å fatte et slikt vedtak. De kan be om hjelp og støtte fra staten, et bedre norsktilbud og støtte i en tidligere alder.

Mener de gjør som staten

I Debatten forsøkte programleder Fredrik Solvang å få et klarere svar på hvorfor Drammen ønsker ukrainere framfor andre.

– For meg er det viktig å prøve å hjelpe de som kommer til Drammen på en god måte, sånn at de får det gode liv i Drammen. Det er på lik linje som de gjør på statlig nivå, så vi legger oss på samme linje, med tanke på hvem som har størst behov nå. Staten har gått ned til 1000 kvoteflyktninger, for å få plass til ukrainere, svarte ordfører Kjell Arne Hermansen (H).

– Men de 1000 kommer vel utenom ukrainerne?

– De kommer fra andre land, ja.

– Hvorfor ikke noen andre enn ukrainere?

– Vi har ikke sagt vi ikke skal bosette noen andre, men vi ber om at ukrainere skal vurderes, svarer Hermansen.

Jon Helgheim (Frp) mener de gjør som staten ved å prioritere ukrainere.

– Vi har i en årrekke tatt imot mange flyktninger i Drammen, men nå er kapasiteten sprengt. Men vi har strukket oss til å ta imot flere, siden det er krig i våre nærområder, sier han.

Angrer

Saken skal vurderes av Statsforvalteren, som skal sjekke lovligheten. Turid Thomassen i KrF har i ei uke sagt at hun syntes det var vanskelig å stemme for, og gjentar det tirsdag kveld. I tillegg innrømmer hun at hun håper Statsforvalteren erkjenner vedtaket hun stemte for, som ulovlig.

– Jeg følte jeg var i en presset situasjon, og vil ikke være den som felte et samarbeid. Det vil alltid være ta og gi i politikken, men å gi sjela si, det gjør man ikke uten å skrike, sier hun.

– Hvis du fikk muligheten på nytt, ville du stemt annerledes da?

– Ja. Eller nei, da ville jeg bedt om et utsettelsesforslag.

Vil ta imot 125 flyktninger

Kommunestyret i Drammen vedtok forrige uke at kommunen klarer å ta imot 125 flyktninger i år, og at ønsker de skal være fra Ukraina.

Tekstforslaget som først var godkjent av flertallet ble karakterisert som mulig lovstridig av kommuneadvokaten. Det ble noe justert, før det ble banket gjennom i rådhuset.

– Det å diskriminere mennesker er straffbart. Ordføreren fraskriver seg alt ansvar her, for han har stemt for vedtaket. De har ikke dementert teksten som ble fremmet i hovedutvalget, selv om det ble endret, sier Simon Nordanger (Sp).

Tony Burner (SV) mener også det er diskriminerende.

– For vedtaket i formannskap og hovedutvalg ble vedtatt, før det ble pyntet litt på. Sånne forslag burde jo vært forhandlet før vedtaket i formannskapet, sier han.

Herman Ekle Lund (V) mener argumentene til flertallet i Drammen ikke stemmer.

– Det som er avskyelig er å si at det er så vanskelig å integrere så mange av de som allerede bor i Drammen. Fire av ti i dem i matkøene våre i Drammen er ukrainere, sier han.

Statsforvalteren skal nå gjøre en lovlighetsvurdering.

Kaller det symbolpolitikk

– Sannsynligvis er Drammen en testballong, for å se om det kan funke også andre steder i landet. Jon Helgheim, som har stått i spissen for dette, er også kommunikasjonssjef for Frp på Stortinget. Jeg tror de tester dette forslaget i Drammen, sier Dag Inge Fjeld, som er lektor ved Høyskolen Kristiania.

Fjeld, som er tidligere Frp-politiker, mener Helgheim har lyktes godt i å holde i regien, ikke minst ved å få med seg Høyre.

– Det er ikke slike saker Høyre vanligvis pleier å gå for. Så det er et godt stykke machiavellisk håndverk fra Helgheim, sier Fjeld, som kaller det symbolpolitikk:

– For i realiteten er egentlig ni av ti asylsøkere til Norge ukrainere, så det er ikke noen realgrunn for vedtaket som er fattet.

Både Jon Helgheim (Frp) og ordfører Kjell Arne Hermansen (H) forklarer vedtaket med at Drammen har utfordringer med integrering etter å ha bosatt mange over tid. Vedtaket ble vedtatt av et flertall som også inkluderer KrF og Pensjonistpartiet.

– Vi prioriterer flyktninger fra nærområdet vårt, akkurat som staten har gjort. Norge har redusert antall kvoteflyktninger. Så de som kritiserer oss nå, sitter i regjering som har prioritert på lik måte på nasjonalt nivå, sier Hermansen.

Omdømmeødeleggende

Mandag sa BI-professor Tor Bang at Drammens omdømme er bygd opp så godt over tid at det ikke tar skade av dette. Fjeld mener at «debatten om Drammen» potensielt sett er svært skadelig.

– Et godt renommé skal brukes både for å skape stolthet for de som bor i Drammen, men ikke minst for å konkurrere om innflyttere. Det handler om å få folk som synes det blir litt for trangt og for dyrt å bo i Oslo, til å vurdere Drammen, sier han.

Han har sett på Kantar-målinger fra de siste fire åra, og sier Drammen der virker å være svært attraktiv.

– Byen har en overrepresentasjon ved å ha en høyt utdannet middelklasse med god kjøpekraft, som er kulturinteressert og sånn sett «de perfekte» innbyggerne du ønsker og som andre byer rundt Oslo forsøker å konkurrere om. Hvis Drammen får et stempel som rasistbyen og det snakkes om det rundt lunsjbordene i Oslo, så er det dårlig omdømmemessig.

Debatten handler om tilflytting. Tross omdømmeutfordringen tror ikke Fjeld på en umiddelbar utflytting.

– Det er ikke sånn at folk nå vurdere å flytte andre steder, men over tid kan det skapes et inntrykk av at Drammen er et ugjestmildt og veldig kaldt samfunn, som egentlig bare driver med symbolpolitikk.