Hopp til innhold

Bekymra for helseplaner: – For å få tallene til å gå opp må du være utdanna på Galtvort

Færre ansatte skal gjøre mer. Det er planen til Norges største helseforetak de kommende årene.

Ida Marie Ringerud

Lege Ida Marie Ringerud slakter Helse Sør-Østs planer om at helseansatte skal gjøre mer enn i dag. – Det er utopisk.

Foto: Christian Ziegler Remme / NRK

– Det er uansvarlig å legge planer som vi vet ikke kan gjennomføres, sier Christian Grimsgaard.

Overlegen er tillitsvalgt i styret til Helse Sør-Øst (HSØ). Helseregionen dekker et område med over 3 millioner mennesker.

Nå advarer Grimsgaard mot en kommende krise.

NRK forklarer

Hva er helse-foretaksmodellen?

Hva er helse-foretaksmodellen?

Eies av «selskap»

Norge har en helseforetaksmodell. Det betyr at sykehusene eies av foretak, selskaper, eid av staten.

De drives i stor grad som private selskap, men kan ikke gå konkurs fordi de er statseid.

Modellen styres av lov for helseforetak.

Hva er helse-foretaksmodellen?

Sånn fungerer det

Norge er delt opp i fire helseregioner: Nord, Vest, Midt-Norge og Sør-Øst.

Hver region har sitt eget regionale helseforetak.

Hver av de regionale helseforetakene eier flere helseforetak.

Hvert helseforetak driver flere sykehus eller behandlingssteder.

Hva er helse-foretaksmodellen?

Noen eksempler

Forvirrende? Her er eksempler:

  • Helse Nord eier både Nordlandssykehuset, Finnmarkssykehuset og Universitetssykehuset Nord-Norge
  • Helse Sør-Øst eier blant annet Oslo universitetssykehus, Sørlandet sykehus og Sykehuset Innlandet
Hva er helse-foretaksmodellen?

Sykehus og foretak

Helseforetakene har ofte sykehus i navnet, men mange av dem driver mange sykehus:

  • For eksempel er både Ullevål sykehus og Rikshospitalet en del av Oslo universitetssykehus.
  • Og både sykehuset på Stokmarknes og sykehuset i Bodø tilhører Nordlandssykehuset.
Hva er helse-foretaksmodellen?

Sånn er organiseringa

Staten

Regionale helseforetak (som Helse Nord, Helse Vest)

Helseforetak (Oslo universitetssykehus, Nordlandssykehuset)

Enkeltsykehus (som Drammen sykehus, Ullevål)

Hva er helse-foretaksmodellen?

Krav om sparing

I loven for helseforetak stilles det krav om at helseforetakene skal ha egenkapital som står «i forsvarlig forhold til foretakets virksomhet.»

Enkelt forklart betyr det at helseforetakene er forplikta til å ha penger på konto. Har de for lite penger, må de finne tiltak som gjør at de får mer penger - spare mer. De må også ha penger til egenkapital hvis de trenger lån til store investeringer.

Mer jobb - færre folk

For helseregionens planer for de neste årene er klare:

  • Flere pasienter skal få hjelp enn i dag
  • Ventetida skal ned
  • Sykehusene skal gå hundrevis av millioner i pluss årlig

Samtidig legges det opp til å kutte i antallet stillinger.

Det regnestykket går ikke opp, mener Ida Ringerud.

– Du må være utdanna på Galtvort og kunne magi for å få til det.

Ringerud starta kampanjen #legermåleve etter at en venninne og kollega tok sitt eget liv.

Leger er en yrkesgruppe som holder kjeft helt til det ikke går lenger. Når vi sier ifra så er det faktisk alvor med én gang.

Les også Kjæreste Maiken

Stig Amundrud

Ringerud er både fastlege og jobber på sykehus. Hun er sterkt bekymra for utviklinga i helsevesenet.

Og så er jeg redd. På vegne av den psykiske og fysiske helsen til kollegaene mine. Men jeg er aller mest redd for pasientsikkerheten, sier hun.

Frykten er at folk ikke skal få nok informasjon. At noen får vite at de har en diagnose som vil endre og kanskje forkorte livet deres. Så blir de sittende alene fordi legen må haste videre.

Det er en helt utrolig ugrei situasjon.

Og det kan bli resultatet av planer som de Helse Sør-Øst legger, frykter hun.

Ida Marie Ringerud ser på mobilen sin hvor hun har fått mange historier fra kolleger.

Ida Marie Ringerud får sterke meldinger fra leger over hele landet som sliter psykisk på grunn av stort arbeidspress.

Foto: Christian Ziegler Remme / NRK

Må gjøre mer

I helseregionens planer er det én ting som skal få regnestykket til å gå opp:

Økt produktivitet. De ansatte skal gjøre mer enn i dag.

– Det er helt urealistisk, sier tillitsvalgt Christian Grimsgaard.

For ansatte er allerede utslitt og har vært pressa i mange år, mener han.

– Når skoa bare blir trangere og trangere, må du enten ha større sko eller amputere foten. Det man legger opp til nå er å amputere foten, mener Ida Ringerud.

Les også Leger gråter på jobb og håper på omgangssyke for å slippe vakter

Fra venstre: verneombud Sverre Mjønes og tidligere tillitsvalgt Erik Engebretsen. Legene sitter ved et bord, med høyre side av kroppen vendt mot kameraet. Erik, som snakker, ser mot noe utenfor bildet. Sverre ser ut i lufta og ser tankefull ut. Begge har på seg turkise legeuniformer.

Det handler ikke om at hver ansatt skal løpe fortere, svarer Helse Sør-Øst. Men om å bruke ressurser bedre og drive mer effektivt.

– Økt produktivitet oppnås ved å ta i bruk mer moderne utstyr, IKT-løsninger og bygninger. Og ved at det jobbes kontinuerlig med tiltak som bedrer driften, som oppgavedeling, sier HSØs økonomidirektør Line Alfarrustad.

Færre leger - flere hjelpepleiere

De vil at helsefagarbeidere og hjelpepleiere skal gjøre noe av det sykepleiere og leger gjør i dag.

Dem vil de ha flere av om få år.

Samtidig vil de ned i lege- og sykepleierstillinger:

  • De planlegger med 200 færre legestillinger i 2027 enn i dag
  • Sykepleiere har de alt begynt å kutte ned på i år - om fire år vil de ha 400 færre stillinger enn i fjor
  • De planlegger også færre psykologstillinger alt fra neste år

Men ikke alt er reell nedgang, mener Alfarrustad. For også sykemeldte og deres vikarer regnes med i tallene. Sykefraværet vil gå ned de neste årene, tror hun, og da vil noen av vikarårsverkene forsvinne.

De siste ti årene har den største veksten vært i stillinger for leger, psykologer og psykiatere, ifølge henne.

I årene framover er det derimot apotekstillinger og drift/IT-stillinger som øker mest.

Konstituert økonomidirektør Line Alfarrustad i Helse Sør-Øst.

Økonomidirektør Line Alfarrustad sier flere av deres helseforetak hadde høyere produktivitet før pandemien enn nå. Det viser at det er mulig, mener hun.

Foto: Helse Sør-Øst

En krisesituasjon

Nesten alle helseforetakene i regionen får kutt. Aller hardest går det utover Oslo universitetssykehus (Ous) og Vestre Viken.

Vestre Viken, som driver blant annet Bærum, Ringerike og Drammen sykehus, mister nesten 5 prosent av alle stillingene de har i dag.

Samtidig skal det spares.

Det kommer ikke til å kunne skje uten at du kutter betydelig i tilbudet til pasientene, sier tillitsvalgt Grimsgaard.

Målet er at Helse Sør-Østs foretak skal gå 1,5-2 milliarder i pluss hvert år framover.

Hovedårsaken er at det må spares til nye sykehusbygg. Blant annet nye sykehus i Oslo.

Dette er en situasjon vi har styrt inn i selv. Det er politikerne som aktivt har vært en pådriver for å gjennomføre disse enorme prosjektene, sier Grimsgaard.

Hei!

Har du tanker om saken du har lest?

Eller tips om for eksempel integrering, helsevesenet, fengsler, tilrettelegging i skolen eller psykisk helse? Kanskje om noe helt annet fra Stor-Oslo som bør tas tak i?

Ta gjerne kontakt!