Frykter kutt på 150 millioner i psykiatrien i Oslo: – Dette går faktisk ikke

– Dette går faktisk ikke, sier psykolog og tillitsvalgt Birgit Aanderaa ved Oslo universitetssykehus (Ous).

For en måned siden kom sjokket:

Styret har i sine økonomiske planer gått inn for å kutte 150 millioner kroner. Og kuttene kan ramme psykiatrien hardt, frykter hun.

– Det vil bli en veldig dramatisk reduksjon av tilbudet til våre pasienter, advarer Aanderaa.

Taper i ny modell

Årsaken til kuttet er at Helse Sør-Øst (HSØ) endrer måten de fordeler penger mellom sykehusene i regionen på.

I dag er det Helse Sør-Øst som får penger fra staten til drift. De fordeler så pengene mellom sine sykehus.

HSØ mener dagens modell bygger på gamle tall, og ikke hvilke behov og kostnader sykehusene faktisk har nå.

– Det er naturlig å se på de modellene med jevne mellomrom og oppdatere dem, sier økonomidirektør Line Alfarrustad.

Oslo universitetssykehus (Ous) er den store taperen i det nye systemet.

Neste år mister de 150 millioner. Og det er psykisk helse som taper i modellen. Dermed vil trolig mye av kuttet tas der.

– Det er ikke mulig, uten å ramme pasientene veldig hardt, sier tillitsvalgt Aanderaa.

Mer jobb, mindre penger

Og: kuttet er bare et av mange. For alt i år må psykiatri-klinikken spare inn nesten 60 millioner. Og når nye Aker sykehus står klart, får de krav om enda høyere kutt.

– Vi kutter allerede i gode tilbud for å klare budsjettkrav, sier Aanderaa.

Hun sier de blant annet har kutta i tilbudet for barn. Og frykter nedlegging av tilbud for behandling av tidlig psykose eller personlighetsforstyrrelser.

Samtidig har regjeringa bedt sykehusene styrke psykiatrien. Og de får flere oppgaver i framtida:

For eksempel vil regjeringa flytte rusbehandling av barn fra barnevernet til helsevesenet.

Det skjer blant annet etter NRKs avsløringer om barn som blir rusavhengige i barnevernet.

Storby-effekt

Ifølge modellen bruker Oslo mer penger per pasient innenfor rus og psykiatri.

Ous har vært kritiske til den nye modellen fra start.

De mener at den ikke fanger opp at Oslo har «tyngre» pasienter: flere som sliter med rus og alvorlig psykisk sykdom.

– Mennesker i drift med alvorlige lidelser har en tendens til å søke til storbyen, sier psykologforeningas Birgit Aanderaa.

Som storby har Oslo andre utfordringer. Og flere utsatte grupper.

– Man har ikke helt forstått hva som egentlig er behovet i Oslo, sier Aanderaa.

Og det er ting modellen ikke fanger opp i det hele tatt. For eksempel andelen innvandrere.

Den er høy i Oslo. Noe som påvirker driften, ifølge Aanderaa. Hun sier de blant annet ser at mange innvandrere venter lengre med å be om helsehjelp.

– Det betyr at de er mye mer alvorlig syke når de først oppsøker hjelp, sier hun.

I tillegg trengs det ofte tolk. Det må sykehuset betale for selv.

Uvisse kutt

Helse Sør-Øst erkjenner at storbyer har egne utfordringer.

– Ja, vi erkjenner at det er en storbyproblematikk i Oslo, sier Helse Sør-Østs økonomidirektør Line Alfarrustad.

De har derfor blant annet lagt inn et ekstra tilskudd til Ous og et storbytillegg. Og de har endra på hvordan sykehusene betaler for å kjøpe plasser hos hverandre.

Selv med disse endringene taper Ous 150 millioner kroner neste år.

Og de velger selv hvor det kuttet skal tas, understreker Helse Sør-Øst.

Men det er i modellen de bruker psykisk helse og rusbehandling som får 150 millioner mindre.

I en orientering til styret skriver Ous-direktøren at det «innebærer at ressursbruk og aktivitet innenfor disse høyt prioriterte områdene vil måtte reduseres».

NRK har spurt Ous direkte om det betyr at de vil ta hele kuttet innenfor rus og psykiatri.

Det vil de ikke svare på. Hva som kuttes, er ikke bestemt, svarer de.

– Det arbeides nå videre med hvordan Ous skal håndtere dette inntektstapet i budsjettet for 2025, sier finansdirektør Marianne Andreassen.

Før justeringene tapte Oslo over 600 millioner kroner på ny modell.

– Og det forsto man at det går jo faktisk ikke, sier psykolog-tillitsvalgt Aanderaa.

Flere saker om økonomien til sykehusene: