Hopp til innhold

Plukker tonnevis av søppel fra Oslofjorden

Tonnevis med søppel på sjøbunnen forurenser Oslofjorden. Nå prøver kommunen å rydde opp.

En mann med hvit hjelm og gul arbeidsjakke foran masse søppel som er plukket opp av fjorden med en gul klo.

MANNEN OG KLOA: Magnus Stranden i Oceanfront har fått jobben med å plukke opp søppel fra fjorden.

Foto: Rushda Syed / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

En stor gul metallklo med fast grep om et bildekk heises opp av vannet ved kaia på Sjursøya i Oslo.

Fangsten dumpes i en båt, sammen med rustent og forvrengt metall, trafikkjegler, en skjøteledning, handlevogner, en moped, fiskegarn, sykler og annet søppel

Siden 24. januar har den gule kloa hentet opp nesten 14 tonn søppel.

En gul metallklo dumper skrot i en kontainer på en båt.

Noe av alt skrotet og søppelet som er blitt kastet i sjøen, og som nå hentes opp så det blir tatt hånd om på forsvarlig vis.

Foto: Rushda Syed / NRK

– Det er fortsatt veldig mye som ligger igjen på bunnen. Her kunne vi holdt på lenge, sier Magnus Stranden, eier og gründer av Oceanfront.

Selskapet har fått oppdraget med å plukke søppel i havnebassenget i Indre Oslofjord. De skal rydde i en drøy måned til.

– Jeg vil tro vi kommer opp i 30–50 tonn søppel. Målet er å ta flest mulig av de mest miljøskadelige objektene, sier Stranden.

Kranen til Oceanfront klarer ikke få opp alt søppelet, men plast blir prioritert.

Les også Oslofjorden er halvdød – men denne båten haler opp tonnevis med fisk

Not med fisk henger langs siden på blå fiskebåt

– Plast brytes ned til mikroplast, som tas opp i organismer, og potensielt også oss mennesker. Samtidig er det mye miljøgifter som sprer seg ut i Oslofjorden, som allerede er i ganske dårlig tilstand, sier Håkon Vikøren. Han er fagansvarlig for plast og marin forsøpling hos bymiljøetaten i Oslo kommune.

En mann med kort, grålig hår og bart står foran en kontainer der det ligger metallskrot som er tatt opp av sjøen.

Håkon Vikøren hos bymiljøetaten i Oslo kommune.

Foto: Rushda Syed / NRK

Må gjøre mer

I november slo Miljødirektoratet fast at arbeidet med å redde Oslofjorden går for sent. Søppelrydding er bare ett av flere prosjekter myndighetene må satse mer på for at livet skal komme tilbake til fjorden.

– Nå rydder vi langs stranden og langs kaikanten i et belte på noen meter ut, for det er jo der folk har hevet mest, sier miljøbyråd i Oslo, Marit Vea (V).

En kvinne med hvit strikkelue og blå dunjakke ser på en haug med metallskrot som er tatt opp fra sjøen.

Miljøbyråd Marit Vea fra Venstre sier det er mye som skal til for å bedre forholdene i Oslofjorden.

Foto: Rushda Syed / NRK

Hun pirker løs en sjøstjerne og en mark som hadde gjort et bildekk til sitt hjem, og legger dem tilbake til sjøen.

Vea er klar på at mye mer må til for å bedre situasjonen i fjorden.

– Vi må rense avløpsvannet bedre, få mindre avrenning fra jordbruket, sørge for å reetablere naturlige habitater, og denne opprydningen her. Og vi må gjøre alt på en gang.

Les også Vil forby tømming av kloakk i Oslofjorden

Tett med båter i Middagsbukta i Oslofjorden i slutten av mai i fjor.

Vil bruke erfaring andre steder

Alle i Norge er med å betale for ryddingen, gjennom Handelens miljøfond. Hver gang du kjøper en plastpose i butikken går halvparten av pengene til dette fondet.

Gjennom det nasjonale programmet «Rydd Norge» bidrar fondet til ryddeprosjektet i Oslofjorden. Oslo havn KF er også med i prosjektet.

– Det er veldig gøy å se at plastposekronene er i arbeid, rett og slett, sier Cecilie Lind, daglig leder i fondet.

En blond kvinne med skjerf og frakk foran en kontainer med metallskrot som er tatt opp fra sjøen.

Cecilie Lind er daglig leder i Handelens miljøfond, som bidrar til oppryddingen i Oslofjorden sammen med andre aktører.

Foto: Rushda Syed / NRK

Siden «Rydd Norge» startet i 2020 har fondet brukt over 400 millioner kroner på å rydde over 3100 tonn søppel langs 23.300 km av Norges kystlinje.

De håper at søppelryddingen i Oslo kan gi lærdom som andre kommuner og aktører kan nyte godt av.

– For det er mange som har lyst til å gjøre lignende ting. Det krever teknologi som nå er under utvikling, heldigvis, også er det dette samarbeidet mellom etatene som også må til.
Så vi tror dette er en modell som andre kan kopiere og benytte seg av.

Les også Slik vil forskerne få tilbake livet i Oslofjorden

Forsker med vannprøve i Oslofjorden