Hopp til innhold

Slik vil forskerne få tilbake livet i Oslofjorden

Vannet i dypet er dødt og stinkende. Men nå vil forskere gi fjorden kunstig pustehjelp.

CO₂ i atmosfæren
426,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Kjenner du lukta?

Opp fra 12 meters dyp i Oslofjorden har forsker André Staalstrøm halt opp en stor beholder av glass og metall.

Nå sprer det seg en ekkel stank i båten.

Lukten av råtne egg.

Stoffet som lager den kvalme lukta heter hydrogensulfid.

Forsker med vannprøve i Oslofjorden

Her drar han glassbeholderen med vannprøver over bord.

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK

Seniorforskeren fra Norsk institutt for vannforskning forklarer at stanken er tegn på at vannet er dødt og ubeboelig for fisk, reker og andre dyr.

Vi er i det såkalte Paddehavet som ligger innerst inne i Oslofjorden.

Men det finnes mange steder i fjorden som dette.

Når de tar vannprøver finner de det samme illeluktende vannet ved Steilene utenfor Nesodden, ved Bærum og i Bunnefjorden.

Og sør for Drøbak er både Drammensfjorden og Iddefjorden hardt rammet.

Kart viser døde områder i Oslofjorden

De røde områdene viser deler av Oslofjorden der vannet på bunn er uten oksygen. Tallene viser hvor mange mål av sjøbunnen som er uten oksygen.

Foto: NIVA

Stammer fra do

André Staalstrøm har tatt det stinkende vannet og helt det på en liten gjennomsiktig glassflaske. Med en pipette tilsetter han en dråpe av et kjemisk stoff.

Han rister flaska som om det var milkshake.

Inne i flaska blir vannet melkehvitt.

Forsker Andre Staalstrøm med vannprøver fra Oslofjorden. Vannet er tilsatt et stoff som skal avsløre oksygenmangel.

Prøven til venstre er fra bunnen av fjorden. Jo hvitere, jo mindre oksygen. Gulfargen på prøven til høyre viser mye oksygen i vannoverflaten.

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK

– Hvitfargen betyr at det er helt tomt for oksygen, fastslår han.

Dermed er det ulevelige forhold for torsk, blåskjell og reker.

Det er nitrogenet sin skyld.

Mye av det kommer fra doene våre.

Og fra bøndenes jorder.

Det jobbes med å begrense de skadelige utslippene. Blant annet må kommunene bygge bedre renseanlegg. Dette vil ta lang tid.

Men det finnes en annen og kunstig måte å puste liv i sjøen på. Og det mye raskere.

Vannprøver i Oslofjorden viser at vannet på bunnen er dødt mange steder.

Vannprøver i Oslofjorden viser at vannet på bunnen er dødt mange steder.

Løsningen er:

I 40 år har forskerne snakket om en mulig metode, forteller Staalstrøm.

En pumpe ved overflaten leder friskt og oksygenrikt vann ned mot bunn.

Dette skal skape det forskerne kaller «omrøring» som gjør at det døde bunnvannet stiger opp, blander seg med det andre vannet og forsvinner.

Dermed kan bunnen bli beboelig igjen for krabber, børstemark og sjøstjerner.

illustrasjon av pumpe som skal skifte ut dødt vann i Oslofjorden

Denne tegningen viser hvordan pumpa skal fungere.

Foto: Lars Golmen / NIVA

– Det ble vurdert å sette ute en pumpe i Bunnefjorden for 20 år siden. Men da kom man fram til at det ville bli for dyrt, sier Staalstrøm.

Nå jobber NIVA med å få satt opp en pumpe i Paddehavet som er et lite sjøområde på 120 mål ved Bekkelaget i Oslo.

Les også Krever rådyre renseanlegg over hele Østlandet for å stoppe algene

Ålegress som angrepet av trådalgen lurv.

Har sponsor

Ifølge NIVAs regnestykker skal én pumpe være nok til å blåse i liv i hele dette sjøområdet som er på størrelsen med 20 fotballbaner.

Brygge som stikker ut i Paddehavet

NIVA håper å få på plass en pumpe i dette området i løpet av høsten.

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK

Energileverandøren Hafslund sponser prosjektet.

Det samme kan gjøres med større sjøområder også. Hvis noen tar regningen.

Forslaget om puste liv i døde sjøområder får varm mottagelse i en av kommunene som er rammet.

Bærum henrykt

– Det er utrolig gode nyheter, sier Eirik T. Bøe.

Han er lokalpolitiker i Bærum (V).

Eirik Bøe

Bærumpolitiker Eirik Bøe er overrasket og glad over at de alvorlige problemene i skjærgården kan løses med noen pumper.

Foto: Hallgeir Braastad / NRK

–Da jeg hørte det første gang så tenkte jeg «kan det være så lettvint»?

Han sier at det er forslag som dette politikere ønsker seg.

– Det er konkret. Det er antageligvis innenfor rimelighetens grenser og så er det et effektivt tiltak, slår han fast.

Bøe, som leder Bærums planutvalg, tror sikkert det vil være mulig for kommunen å være med å betale for en pumpeløsning.

Men først og fremst tenker han at dette er noe næringslivet ønsker å være med på.

Han tenker særlig på Fornebu der det er mange bedrifter med interesse for hav og miljø.

Selv er han veldig optimistisk.

– Her høres det ut som vi kanskje har løsningen på den katastrofen som foregår i fjorden bak meg her, sier lokalpolitikeren med et stort smil.

Svane på Kadettangen i Bærum

Utenfor Bærum er rundt 900 mål av sjøbunnen død av oksygenmangel.

Foto: Hallgeir Braastad / NRK

Hei!

Tenkte du på noe da du leste denne artikkelen? Eller har du et tips? Send meg gjerne en e-post!