Dette vil det nye byrådet bruke pengene på

I dag legger finansbyråd Hallstein Bjercke (V) fram det blågrønne byrådets forslag til Oslo-budsjett for neste år.

Det rødgrønne byrådet til Raymond Johansen (Ap) la fram sitt budsjettforslag i slutten av september.

For første gang passerer Oslo-budsjettet 100 milliarder kroner.

Bjercke sier det er begrenset hvor store endringer de har rukket å gjøre, men syns de har fått til mye.

– Vi klart å finne rom til en stor satsing på skolen, til å redusere eiendomsskatten og kutte prisen på månedskortet. Det betyr at skolene får større handlingsrom og at mange i Oslo får litt bedre råd neste år.

Månedskort og eiendomsskatt

Mye var kjent på forhånd.

NRK har fortalt at månedskortet for Oslos kollektivreisende blir 150 kroner billigere 1. september neste år.

Aftenposten har meldt at byrådet kutter noe i eiendomsskatten på bolig. De har lovet å fjerne boligskatten helt i løpet av fireårsperioden.

Skatten på næringseiendom øker derimot, men litt mindre enn det gamle byrådet la opp til.

Frie midler til grunnskolen

Og byrådet styrker Oslo-skolen med drøyt 100 millioner kroner, penger skolene kan bruke som de vil.

Til gjengjeld vil Høyre- og Venstre-byrådet ikke lenger bruke penger på gratis skolemat i ungdomsskolen og videregående.

– Kuttet i skolematen større enn økningen i de frie inntektene til skolene?

– I 2024 er det det. I de tre årene etterpå øker vi skolebudsjettet mye mer enn skolematen utgjør. Så kan skolene velge å bruke midlene på skolemat, flere lærere eller på andre tiltak som er riktig for dem lokalt, sier Bjercke.

Finansbyråden presiserer at de også styrker skolehelsetjenesten med 44 årsverk.

– Selv om det ikke ligger i skolebudsjettet, kommer det både elevene og skolene til gode.

Valle Hovin og Holmenkollen

Byrådet vil ha fortgang i to idrettsprosjekter som har stått i stampe. Det ene er taket over den nye skøytebanen på Valle Hovin.

Det andre er plast i unnarennet i Holmenkollen for å legge til rette for sommerhopping.

På Valle Hovin er bygging av ny kunstisbane i full gang. Men det er ikke satt av penger til å få anlegget under tak.

Byrådet setter av 15 millioner kroner til et såkalt forprosjekt. Det betyr at de vil finne ut hvordan dette kan gjøres i praksis og hvor mye det vil koste.

Til forprosjektet i Kollen foreslår de å bruke tre milloner kroner.

– Dette er prosjekter som våre partier har jobbet for i bystyret i mange år, og som idretten har etterspurt lenge, sier finansbyråden.

– Flere inn på boligmarkedet

Bjercke sier at flere skal inn på boligmarkedet.

– Derfor øker vi startlånsordningen med 200 millioner kroner, slik at mange flere kan få finansiering til å kjøpe sitt første hjem.

Samtidig avvikler de tredje boligsektor. I første omgang gjelder det Hagegata 30 på Tøyen, som nå har stått tom i ni år.

– Der har man brukt masse penger på prosjektering og planlegging av noe som aldri har blitt noe av. Der vil vi heller ha studentboliger, sier Bjercke.

Han forteller at de allerede er i dialog med Studentsamskipnaden i Oslo om å overta bygget, slik at studenter snart kan flytte inn der.

Kirker og asfalt

Nå skal byrådspartiene forhandle budsjett med Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

– Vi har også vært opptatt av å starte med noen av de satsingene som ligger felles i samarbeidsavtalen mellom de fire partiene, blant annet på kirkevedlikehold og asfalt, sier Hallstein Bjercke.

Byrådet vil bruke 100 millioner kroner mer på asfalt og ti millioner mer på kirker.

Gruppeleder Magnus Birkelund sier at Frp vil gå nøye gjennom forslaget og gjøre seg klare til forhandlinger. Målet er å sette et tydelig Frp-stempel på budsjettet.

– Det vi blant annet savner er en tydeligere prioritering av eldreomsorgen.

– Vi forventer at det legges til rette for flere sykehjemsplasser og Omsorg+-boliger, og at dette også gjøres i samarbeid med private aktører, sier Birkelund.

Flytter 1,8 milliarder

Byrådet flytter på 1,8 milliarder kroner i budsjettet.

Det meste av satsingene er finansiert gjennom det som kalles «økt handlingsrom». Det er ting som økte skatteinntekter og lavere pensjonsutbetalinger enn tidligere beregnet.

Det største reelle kuttet i tjenestetilbudet er nettopp skolematen.

Også det gamle byrådet sa noe om hvordan det såkalte handlingsrommet skulle brukes da det dukket opp mer penger i statsbudsjettet.

De ville blant annet redusere planlagte velferdskutt i bydelene som de selv hadde gått inn for i sitt opprinnelige forslag.

Og de ville bruke 100 millioner kroner på universell utforming, altså å gjøre byen mer tilgjengelig for funksjonshemmede.

– Sjokkerende og hjerterått

Det vil ikke det nye byrådet. Det reagerer opposisjonen på.

– Det er sjokkerende at byrådet kutter i arbeidet med universell utforming for å finansiere billigere eiendomsskatt, sier MDGs gruppeleder Sirin Stav.

– De finansierer skattekutt med kutt i vår felles velferd, sier SVs gruppeleder Sunniva Holmås Eidsvoll.

Hun er også negativ til gratis skolemat forsvinner.

– De kutter et sunt, gratis måltid og prøve å få det til å fremstå som en satsing.

– Å kutte et gratis måltid når vi vet at én av fem går sultne på skolen, i en tid der matprisene eksploderer, er rett og slett hjerterått, sier SVs Oslo-topp.

– Usosialt budsjett

Ifølge Arbeiderpartiet har byrådet et stort økonomisk handlingsrom, men legger likevel fram et usosialt budsjett.

– Prioriteringen av skattekutt er helt feil, de tar ikke tar innover seg at det er dyrtid og at veldig mange folk i byen vår sliter, sier gruppeleder Marthe Scharning Lund.

– De sender en regning på 150 millioner direkte til foreldrene til 38.000 elever når de fjerner gratis skolemat, sier hun.

Hun sier også at ordningen med halv pris i kulturskolen på utvalgte skoler forsvinner, og at satsingen på tredje boligsektor blir utradert.

– Og stikk i strid med lovnadene i valgkampen øker de avgiftene på vann og renovasjon til alle som bor i Oslo, sier Marthe Scharning Lund.