Faisa Warsame ser opp mot en veranda i femte etasje. Hagegata 30 på Tøyen torg var hennes barndomshjem.
I 2014 ble den kommunale blokka tømt. Siden har lite skjedd.
– Vi har en boligkrise i Oslo, og så står et så stort bygg tomt i ti år – man fatter det ikke, sier hun.
Oslo kommune eier flere bygg der leiligheter har stått tomme. Nå vil byrådet gjøre noe med det - men det er ikke nok, mener eiendomsekspert.
Faisa ser opp mot barndomshjemmet. Hun hadde flytta ut da moren og resten av beboerne i Hagegata 30 ble kasta ut. – Hun skjønte ikke hvorfor de måtte flytte.
Foto: Hallgeir Braastad / NRKFaisas mor hadde bodd nesten tjue år i blokka da hun ble kasta ut.
– Hun følte det som en form for et overgrep, at hun bare ble beordret til å flytte ut og finne et helt annet sted å bo.
Da er det ekstra frustrerende å se at blokka står tom fortsatt, syns Warsame.
– Jeg tror alle har kjent litt på det. Og vi som har bodd der, har kjent ekstra på det, sier hun.
– Vi har politikere som må gjøre en jobb her.
Bolig blir tema for kveldens storbysending fra Oslo. Den kan du se på NRK tirsdag kl. 22.
Vei inn i boligmarkedet
Planen var å lage studentboliger. Det ble aldri noe av.
Men nå skjer det endelig noe med blokka. Før sommeren bevilga bystyret nesten en kvart milliard for å pusse opp.
17 av leilighetene skal bli kommunale boliger igjen. Som den Warsame vokste opp i. Og som moren ble kasta ut av, fordi kommunen ville spre de kommunale boligene utover byen.
– Det er litt tragikomisk å tenke på, sier Warsame.
De 31 siste leilighetene skal selges til folk som sliter med å komme inn på markedet - til 80 prosent av markedspris.
Lavere pris
La oss ta et eksempel. Om en toroms på Tøyen vanligvis koster ca. 4 millioner kroner, kan en i denne ordninga da kjøpes til 3,2 millioner.
Lavere egenkapital
Med lavere pris synker også kravet til egenkapital: For en leilighet til 3,2 millioner trenger du 480.000 i egenkapital. Mens en leilighet til 4 millioner krever 600.000.
Kan eie mindre
Men det er fortsatt mye penger. Derfor kan du også for eksempel kjøpe bare halve leiligheten - og betale leie til kommunen for resten. Da trenger du bare halvparten av egenkapitalen.
Etablererboliger, kaller kommunen det.
Warsame er positiv. Men oppgitt over at det tok ni år å finne ut av hva som skulle skje med blokka.
– Da har man ikke hatt en god nok plan, før man kasta ut folk som ville bli boende.
Dette syns folk på Tøyen om planene:
Maya Bryntesen
– Jeg tenker det er veldig smart. Hvis ikke er det vanskelig for de unge å komme seg inn på markedet. Vi må jo gjøre et eller annet.
– Kunne det vært aktuelt for deg?
– Jeg har leilighet i Oslo selv, så jeg er «good». Men hadde jeg vært 21-22 år, eller studert og vært ny i Oslo, hadde jeg nok satt pris på å bo så nærme sentrum. Og Tøyen er jo kjempefint.
Ida Elise Harr Martinsen
– Det er bedre enn at det står tomt.
– Kunne det vært aktuelt for deg?
– Absolutt. Jeg bor på Tøyen, trives godt. Hadde tilbudet fantes da jeg var student og hadde mindre enn jeg har i dag hadde det vært helt perfekt.
Faisa Warsame
– Det er en veldig god løsning. Det vil føre til at langt flere målgrupper inkluderes. Blant annet muslimer som kanskje ikke vil ta opp lån for å kjøpe bolig. Så det tenker jeg er veldig fint.
– Jeg tror absolutt moren min ville vært en kandidat, men de fikk aldri den muligheten. Den kom ti år senere.
Jonas Kransberg og Susanne Moe
Susanne: – Det høres ut som en kjempegod idé. Vi er lei av at det ikke brukes til noen ting. Jeg er veldig positiv.
Jonas: – Det har jo stått tomt veldig lenge nå. Det er jo så god plassering i byen, og det er trist for området at det står tomt. Så at det skal brukes noe, og noe som er litt tilgjengelig for folk, høres bra ut.
Byrådets mål er å få på plass flere etablererboliger etter hvert.
Og det finnes flere løsninger for å få flere «vanlige folk» inn i boligmarkedet:
Alle modellene retter seg mot de som har høy nok inntekt til å klare et lån, men for lav egenkapital.
– Det utvider jo kretsen personer som vil ha mulighet til å kjøpe en bolig, sier Henning Lauridsen i Eiendom Norge.
Men han mener det ikke gjør noe med hovedgrunnen til de høye prisene. At det er for få boliger til salgs i Oslo.
– En katastrofe
Eiendom Norge, som organiserer eiendomsmeglere, leverer jevnlig statistikk over boligprisene.
Tallenes tale er klar. Prisene i Oslo har dobla seg på ti år.
Fast jobb og god inntekt er langt fra nok for mange:
Salget av nye boliger er mer enn halvert.
En gjennomsnittlig sykepleier har nå bare råd til å kjøpe én av hundre boliger i hovedstaden.
Og aldri har færre kjøpt bolig for første gang i byen.
– Situasjonen Oslo har kjørt seg inn i er en slags katastrofe i sakte film, sier Lauridsen.
Også leieprisene har økt kraftig.
– Må være litt som MDG
Eiendom Norge har ut fra SSB-tall kommet fram til at Oslo har hatt svært lav boligbygging per innbygger de siste ti årene.
Samtidig har byens befolkning vokst med over 86.000 mennesker.
– Og det ser ut til at det blir verre i årene framover, for nå ligger det an til å bygges enda færre boliger, sier Lauridsen.
Han tror politikerne må ta noen upopulære valg hvis boligbygginga skal øke.
– Man blir ikke alltid populær av å gjøre dette. Man må være litt som MDG har vært i Oslo. De tror veldig på noe. Og har kjempa hardt for det, sier han.
Henning Lauridsen tror ikke mer boligbygging er en vinnersak for politikerne i Oslo. Derfor trengs det samarbeid, mener han.
Foto: Bård Nafstad / NRKFor det er alltid gode argumenter for å si nei til boligprosjekter «akkurat her». Det blir rett og slett politikk.
– Om vi ser på andre norske byer, er det påfallende at der man klarer å få til nok boligbygging – som Trondheim og Kristiansand – så bygger det også på at man har ganske brede politiske allianser. Og det er nok noe av det Oslo savner, mener Lauridsen.
Advarer mot Tøyen-stans
At bolig er blitt politikk, merker de godt på Tøyen.
Kanskje er det litt av årsaken til at det har tatt så lang tid å avklare hva som skjer med Hagegata 30.
Og ikke minst var det politikk som lå bak da Faisas mor og de andre beboerne i blokka måtte flytte.
Nå er blokkas framtid kanskje i det blå. Igjen. For høyresida vil gjenopplive planene om å gjøre bygget til studentboliger.
– Det er litt absurd at når man så står på startstreken, da skal opposisjonen true med å rive teppet under det hele, og gå tilbake til start, sier Ole Pedersen.
Ole Pedersen og Tøyen boligbyggelag vil at Tøyen skal være et best mulig sted å bo.
Foto: Hallgeir Braastad / NRKHan er leder for Tøyen boligbyggelag. En organisasjon av naboer og andre som vil påvirke utviklinga på Tøyen.
De er opptatt av at folk skal bli boende. For Tøyen er et område der mange flytter ut og inn.
– Flere studentboliger akkurat her vil bare øke den gjennomstrømminga og redusere muligheten for å få stabile og gode bomiljøer, mener Pedersen.
Se debatt om blant annet boligmarkedet i Oslo på NRK kl. 22 tirsdag kveld.