VM-heltene ingen ser

Klokka er så vidt passert 06.00 når Norges smøresjef Tobias Dahl Fenre står opp på utøverhotellet i Östersund sentrum. Det er fortsatt over 10 timer til rennet starter, men han må rekke en løpetur før frokost.

Det er nok en viktig dag. Arbeidet hans kan være forskjellen på suksess og fiasko.

Ute snør det tett. Slik det har gjort så mange andre dager under VM. De er forberedt på det, for skiskytterlandslaget har en fast avtale med statsmeteorolog og NRK-værmelder Kristian Gislefoss.

Stemningen er god når gjengen samles inne i den gigantiske smøretraileren som er med Europa rundt i sesongen. Og NRK får være med inn i det de fleste i laget regner som det helligste.

Over 600 par med ski står stablet lag på lag langs veggene. De er merket med utallige tall og bokstaver som indikerer blant annet utøvernavn. På veggen skrives dagens målinger på snø- og lufttemperatur, fuktighet og snødybde. Arbeidet kan starte.

– Men først kaffe, og en liten gammeldansk. Det er vår konkurransefordel, slår Fenre fast.

De seks mennene som utgjøre teamet samles i ring, skåler og avslutter med et heiarop, før de piler til hvert sitt arbeidsbord. Alle har fått tilsendt dagens arbeidsplan, og vet til punkt og prikke hva oppgaven deres er de neste ni timene. Ventilasjonen går allerede på full guffe.

– Det er fint her ute, men bak der, hvor pulver og glider legges, bruker de maske, forklarer Fenre og peker på det bakerste rommet i traileren – lukket med en glassdør.

Det er foreløpig rolig. Gian Luca Marcolini, som har ansvaret for Tarjei Bø og Johannes Thingnes Bø sine skipar, rengjør skiene med sterktluktende desinfiserende middel. Det børstes, vokses, strykes og glides. Lydnivået tar seg gradvis opp der løpernes ski klargjøres. Dette er visst den enkle delen av jobben.

– Vanligvis er det vi som velger ski til utøverne våre. De stoler på oss, så de kan fokusere på rennet. Johannes tok begge sine gull her på det samme skiparet, så det kan hende det blir de igjen i dag, forklarer Marcolini, og viser frem gullparet han valgte til Thingnes Bø på blandet stafett og sprinten.

Men det er fortsatt flere timer til det valget skal. Det som kan være det helt avgjørende valget for om det blir medalje eller 20.-plass i VM.

For nå skal det testes i løypa. Kraftige vindkast gjør at snøen føyker i alle retninger. Det er nesten bare det norske laget som er på plass så tidlig. Sammen skal de nå komme frem til hva slags basisprodukt, hvilket pulver, hva slags topping og type struktur dagens vær og føre tilsier at man bør bruke.

Det finnes flere millioner kombinasjoner. Men denne gjengen er kun ute etter å finne den ene som er riktig akkurat i denne konkurransen, og når i rennet de norske utøverne skal ut å gå.

Fenre, Sverre Røiseland, Espen Mikkelsen og Marcolini spenner på seg hvert sitt par og setter av gårde, to og to. Runden på om lag 500 gås to ganger, før neste par testes. Og slik fortsetter det i timevis. Også utviklingssjef og pulveransvarlig Ivar Michal Ulekleiv og strukturekspert Tor Olav Håkenrud skal ut og gå.

Smørerne tester åtte par ski for hver utøver, i tillegg til å benytte seg av egne testski. De går etter hverandre opp bakken, og kjører hånd i hånd tett ved siden av hverandre på vei ned for å se hvilke ski som glir best. Utslagsmetoden brukes for å til slutt komme frem til ett par.

– Vi valgte gullskiene til Johannes i dag også, forteller Fenre.

Han har testet ski i rundt fire timer, men han er langt ifra ferdig selv om de akkurat har kommet frem til ett par til hver utøver. De utvalgte bringes ned til traileren i all hast.

På vei ned møter Marcolini Tarjei Bø, som deler skipark med lillebroren. Han spør nysgjerrig hva slags ski som er valgt, og smiler når svaret fra smøreren er:

– De beste. De samme som sist.

Det er ingen tid å miste. Og mens de andre smørerne enten er tilbake i traileren, eller begynner å pakke sammen vrakede skipar, fortsetter smøresjefens jobb oppe på stadion.

Før dagen er omme vil skrittmåleren hans vise rundt 29.000 skritt. Han vil ha lagt bak seg over 45 kilometer på ski – nesten bare ved å ha gått disse korte rundene på 500 meter inne på stadionområdet.

– Det gjelder å ikke tenke på noe annet. Kun på det som er under skiene. Men det er befriende å komme seg en tur ut i skogen her, ja, sier han og gliser.

I løpet av de 15 VM-dagene har han altså unnagjort hele 675 kilometer på ski. De seks norske smørerne vil totalt ha gått nærmere 3000 kilometer, noe som tilsvarer en avstand fra Oslo til Tripoli i Libya, eller opp til Grønland om du vil.

Beskjedene flyr mellom radiosambandene.

– 1+ 500. 2 + 150, sier Fenre.

Tallkodene er mange. Ingen andre enn de norske smørerne vet hva de står for.

– Dere er flinke. Det er mest logikk. Da kjører vi femmer'n, svarer Håkenrud.

Inne i traileren jobbes det på spreng. Noe av arbeidet er så hemmelig at NRK ikke får filme det. Konkurrentene trenger ikke å få se de spesiallagede manuellrillene som gir strukturen under skien, eller smøremiksen Norge velger.

Samtidig er været i ferd med å endre seg. Snøen har lettet noe. Løypene er preppa, og forholdene bedre. Er det egentlig godt nytt?

Fenre tar en ny runde. Det er snart bare den norske smøresjefen som er igjen og tester ski. Det vil si, han retester produkter så lenge han får lov til å være ute på stadion.

15 minutter før rennstart, etter 46 kilometer på ski, kommer også han tilbake til traileren. Han smiler.

– Hør, det rilles. Det er lyden av gull. Johannes har faktisk aldri gått på samme rill, røper Fenre.

De fem skiparene som skal brukes, er ferdig preparert. De pakkes i poser, og fraktes hurtig tilbake over stadion til startområdet hvor de overleveres.

Lyden av rennet strømmer ut fra et høyttaleranlegg. Smøreteamet står samlet rundt en arbeidsbenk og spiser litt, mens utøverne setter ut fra start.

Så begynner det å snø igjen. Jo lenger ut i løpet, jo mer laver det ned. Smøreteamet har vært med på å anbefale de norske løperne sene startgrupper, fordi snøværet egentlig skulle lette utover ettermiddagen. Nå har det motsatte skjedd. Men det er ikke noe mer de kan gjøre med det. Skibytter er tross alt ikke lov i skiskyting.

Og likevel blir det norsk medalje. Jubelen slippes løs.

Ingen smørebom i dag heller. Det har de i grunn ikke hatt på det de kan huske. For Norge har kanskje verdens aller beste smørere. De er en gjeng menn som går lengre på ski enn noen av utøverne i løpet av sesongen. De som jobber hardest i hele laget. De er VM-heltene ingen egentlig ser.

Men utøverne ser dem. Og derfor hyller de dem stort sett etter hvert eneste gode renn.

– Jeg glir forbi konkurrentene i hver nedoverbakke, og må rope for å få folk til å flytte seg. Det er superartig, sier Thingnes Bø etter rennet.

– Det de har levert i vinter er i en helt egen klasse, som jeg aldri har opplevd noen gang. Her i VM har vi best ski hver eneste dag. De har en stor del av æren, roser Tarjei Bø.

Men dagen er ikke helt over for smøresjefen. Han kler på seg igjen, og løper opp på stadion sammen med Mikkelsen. På veien får de gratulasjoner av landslagstrenere og resten av støtteapparatet. Lagets massør Friederich Hinteregger overleverer konkurranseskiene tilbake igjen. Nå må de nemlig etter-testes.

Foto: Henrik Myhr Nielsen, Hanne Skjellum Mueller, NTB scanpix og Håkon Eliassen.