Tidenes norske VM-vinter: Er den norske dominansen et problem?

Tallenes tale forteller om en norsk sportsvinter utenom det vanlige. Bør det gi grunn til bekymring for skisportens fremtid?

Norge

GULL_BONANZA: Jarl Magnus Riiber, Marte Olsbu Røiseland, Johannes Høsflot Klæbo, Maren Lundby og Kjetil Jansrud tok gull i løpet av VM-vinteren.

​​​​​​ – Hvordan ser en fremtid ut der ett land dominerer så utrolig som det Norge gjør, spør Åsa Edlund Jönsson, sjef i SVT Sport.

For denne vinteren har Norge dominert mer enn noen gang tidligere. Nordmenn har stått øverst på pallen 20 ganger i løpet av VM-vinteren i de største skisportene. For nordmenn er det kanskje enda morsommere å se på idrett når Norge gjør det bra.

Men hva skjer dersom den norske dominansen blir så stor at andre nasjoner gir opp?

Jönsson var en av dem som torsdag var samlet i Oslo for å diskutere fremtiden til langrenn og skiskyting, idretter hvor Norge tok henholdsvis 10 av 12 gull og 5 av 12 gull i VM 2019.

Åsa Edlund Jönsson: Sjef i SVT Sport/Sportssjef i SVT

DELTOK PÅ ARRANGEMENT: Åsa Edlund Jönsson, sjef i SVT Sport.

Foto: Simen Loftesnes / NRK

En rekke forbundstopper var også til stede på arrangementet i regi av Den europeiske kringkastingsunion.

– Akkurat nå har vi fantastiske seertall på SVT, uavhengig av om det er langrenn, skiskyting eller alpint, sier Jönsson om interessen.

– Men min jobb er å se litt lengre frem. Hvordan man skal få folk til å investere i å se på TV, når man allerede før start vet hvem som skal vinne?

  • Denne helgen skal NRK rette fokus mot skisportens fremtid. Hvordan påvirkes skisporten av den norske dominansen? Hvordan skal man løse klimaendringene? Fører toppidrett til psykiske problemer? Er talentutviklingen i Norge bedre enn andre land? Disse temaene skal også diskuteres i helgens vintersport-sendinger på NRK 1.

Bli med på diskusjonen i kommentarfeltet, på Facebook eller på Twitter.

Medaljenes tale

Jönsson sikter til den norske dominansen vi har sett denne vinteren. La oss da ta et steg tilbake og se hva medaljestatistikken viser oss:

I løpet av vinterens VM i langrenn, kombinert, hopp, skiskyting og alpint, tok Norge 20 av 45 gull – en prosentandel på 44 prosent.

Norske fans - vintersport

GRUNN TIL Å SMILE: Norges medaljefangst i vinter har gitt norske supportere god grunn til å smile.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Til sammenligning har Norge tidligere tatt rundt 20% av gullene, men det varierer naturligvis fra år til år.

I tilsvarende junior-VM denne vinteren har Norge tatt 6 av 36 gull – en prosentandel på 17 prosent. Dette er omtrent tilsvarende snittet de siste årene.

Så er spørsmålet: Hadde Norge en eksepsjonell god VM-vinter eller er noe i ferd med å skje med internasjonal skisport?

– Går i sykluser

Til stede på arrangementet torsdag var også Sarah Lewis, generalsekretæren i Det internasjonale skiforbundet.

FIS-toppen mener det er en overdreven ting å si at Norges dominans i langrennssporet ødelegger sportens fremtid.

– Dominansen går i sykluser i langrenn. Vi har sett det i andre disipliner også, sier Lewis.

Samtidig har FIS en utfordring med å få langrenn til å fenge utenfor norden. Færre og færre TV-kanaler sender langrenn direkte på TV. Kun fem-seks land sender langrenn på TV i løpet av en helg. Kun tre land opplever gode seertall fra VM i langrenn.

– En sånn type dominans er naturligvis ganske utfordrende for de konkurrerende nasjonene. Seertallene vi har sett, spesielt under VM, var veldig sterke i Sverige, i Finland og i det tradisjonsrike nordiske markedet, sier Lewis.

Sarah Lewis

GENERALSEKRETÆR I FIS: Sarah Lewis.

Foto: Geir Olsen / NTB scanpix

– Vi har også sett en rekke nasjoner som er veldig motiverte for å nå det samme nivået. Som studerer hardt, trener hardt og gjør sitt beste, sier hun, og trekker frem et eksempel:

– Ta forrige sesong i kombinert. Tyskerne dominerte totalt. Denne sesongen dominerer de ikke i like stor grad, påpeker Lewis.

I VM i kombinert vant Norge medaljestatistikken med to gull og to sølv. Tyskland tok to gull og ett sølv.

– Vil ikke overdramatisere

En av dem som vet et og annet om norsk dominans, er Vegard Ulvang.

Han tok to individuelle gull og ett stafettgull i langrenn da Norge i 1992 gjorde som i VM i Seefeld, og vant alle gullene på herresiden i langrenn under OL.

– Jeg vil ikke overdramatisere norsk dominans, sier Ulvang til NRK.

– OL i 92 er snart 30 år siden, og vi har tatt godt for oss av medaljefatet siden. Langrenn lever likevel, om ikke i beste velgående, så i hvert fall bra, både nasjonalt og internasjonalt, mener Ulvang.

Han er i dag leder for langrennskomiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS).

– Om vi ser på medaljefordelingen fra 1920 og frem til i dag, så har vi historisk alltid vært en skandinavisk og russisk sport med visse innslag av mellomeuropeere og en og annen amerikaner, sier han.

Bjørn Dæhlie og Vegard Ulvang under 15 km jaktstart i Albertville

DOMINERTE DEN GANG: Vegard Ulvang (t.h.) og Bjørn Dæhlie tok begge to individuelle gull under OL i Albertville.

Foto: Per Løchen / NTB scanpix

Større bredde i skiskyting

Norge forsynte seg også grovt av gullmedaljene under VM i skiskyting.

Men der det kun var to nasjoner som tok gull under VM i langrenn i Seefeld, var det seks nasjoner som tok gull i svenske Östersund.

AFP_1BN1QE

PRESIDENT I IBU: Olle Dahlin.

Foto: STEFAN ADELSBERGER

Olle Dahlin, presidenten i Det internasjonale skiskytterforbundet (IBU), sier at de har gjort en langsiktig jobb med å ha mange nasjoner med i skiskyting, og at de jobber mye med å støtte nasjonene som ligger i sjiktet under toppen.

– Vi hadde ti nasjoner som tok medaljer i VM, bemerker Dahlin.

Han trekker også frem kvinnenes sprint, hvor Ingrid Landmark Tandrevold tok en sølvmedalje.

– På de første 21 plasseringene var det utøvere fra 16 forskjellige nasjoner, forteller IBU-sjefen.

I Östersund var singel blandet stafett, hvor én kvinne og én mann går sammen for hvert land, på VM-programmet for aller første gang.

Marte Olsbu Røiseland og Johannes Thingnes Bø så ut til å ha mistet gullsjansen da Bø måtte bruke tre ekstraskudd på sin første stående, men kjempet seg inn igjen og tok gullet etter en solid sluttspurt.

VM skiskyting 2019. Stafett kvinner og menn medaljeseremoni.

NORSKE GULL: Både stafettlaget for herrer og kvinner tok VM-gull under VM i Östersund.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Nettopp disiplinene trekker Dahlin frem som en viktig årsak til skiskytingens popularitet.

– Ingenting er klart før siste skyting. Du har spenning hele veien, og ofte skjer det endringer på siste skyting, sier Dahlin.

Tror ikke på store endringer i langrenn

I Langrenn er situasjonen en annen. Det har ikke kommet noen nye distanser på VM-programmet i langrenn siden sprintstafett ble introdusert i Oberstdorf i 2005.

Sist det ble gjort større endringer i konkurranseprogrammet i verdenscupen var samme år.

Vegard Ulvang

TROR IKKE PÅ ENDRINGER: – Det er vanskelig å spå fremtiden, men jeg tror ikke langrennssporten ser så veldig annerledes ut om ti år, enn den er i dag, sier Ulvang.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

– Jeg tror vi har forholdsvis det samme konkurranseprogrammet, svarer Ulvang på spørsmål om hvordan han tror langrennssporten kommer til å se ut om ti år.

I fjor hadde ble det diskutert internasjonalt om hvorvidt man skulle gjøre endringer. Det ble man til slutt enige om ikke å gjøre, forteller Ulvang.

– De konkurranseformatene vi har nå tror jeg overlever ti år. Med mindre de aktive eller noen andre skulle finne på å utvikle seg i en retning som vi ikke kan se, så tror jeg vi går en forholdsvis stabil tid i møte, konkluderer Ulvang.

Svenskene har fått nytt håp

Jönsson i SVT tror ikke interessen for langrenn kommer til å avta i Sverige.

– Under ski-VM i Seefeld fikk vi frem Frida Karlsson, og for oss var det utrolig bra. Hun var med på å gi Johaug kamp, og var med og kjempet om medaljene, sier Jönsson om sølvvinneren på 10 km klassisk.

– Da vokser det et håp hos de svenske TV-seerne. Jeg tror Sverige har vært såpass nærme Norge at man har hatt lyst til å se på konkurransene, fordi man kanskje kan vinne, sier hun.

Frida Karlsson

NYTT HÅP: Frida Karlsson.

Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Sportsnyheter

Marerittstart for Polen og Lewandowski: – En gedigen skuffelse

En nær usynlig stjernespiss, rødt kort og hardt kritisert forsvar. Det ble en helsvart aften i St. Petersburg for Polens EM-håp.

Siste nytt

  • Tre mål og tre poeng for Tromsø

    Med bare én seier hver så langt, var det to lag sulteforede på poeng som møttes på Nadderud mandag kveld. Der fikk bortelaget en fantastisk åpning etter en gavepakke fra Stabæk.

    Tromsø gikk opp i ledelsen allerede etter ni minutter, etter et svakt forsøk på å bokse vekk ballen av Marcus Sandberg. Dermed kunne til slutt Ebiye Moses sette inn 1-0 i åpent mål. Kun fem minutter senere doblet samme mann til 2-0. I sluttminuttene satte Tomas Totland inn kampens tredje og siste mål, og tromsøværingene vant 3-0.

    Ebyie Moss
    Foto: Berit Roald / NTB
  • Casper Ruud dropper Tokyo-OL

    Casper Ruud dropper Tokyo-OL, melder NTB. Ruud kommenterer avgjørelsen slik på Twitter:

    – Etter French Open har det vært noen dager i tenkeboksen, og etter nøye vurdering med mitt team har vi kommet fram til at det ikke blir OL i Tokyo på meg, skriver han i meldingen.

    Det har lenge vært spekulert i om Norges tennisess ville satse på OL i Tokyo, men mandag kom altså bekreftelsen på at han dropper lekene.

    – Jeg er fortsatt ganske ung og både tror og håper jeg kan få deltatt i flere OL i min karriere. Mitt fokus vil være deltakelse i 2024 i Paris. Jeg skal prøve å ta nye steg de neste årene slik at jeg kan være med og kjempe om medaljene der, skriver Ruud videre.

    Ruud røk for Alejandro Davidovich Fokina i tredje runde i Roland-Garros forrige uke. Mandag endte han likevel opp med karrierebeste på ATP-rankingen med en 15.-plass.

    Neste oppgave for 22-åringen blir en gressturnering på Mallorca fra neste uke. Det blir forberedelse til Wimbledon-turneringen, som starter om et par uker.

    Casper Ruud-jubel
    Foto: Gustavo Garello / Gustavo Garello
  • Start-treneren har fått sparken

    Joey Hardarson er ferdig som trener i Start. I tillegg må assistenttrener Mattias Andersson gå. Det bekrefter kristiansandsklubben på sine nettsider mandag. Islendingen fikk jobben i 2019 og har vært i sjefsstolen i sørlandsklubben i nesten to år.

    rRNIjQn3Vts
    Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Sendeplan

Kl. Program Kanal