– Hvordan ser en fremtid ut der ett land dominerer så utrolig som det Norge gjør, spør Åsa Edlund Jönsson, sjef i SVT Sport.
For denne vinteren har Norge dominert mer enn noen gang tidligere. Nordmenn har stått øverst på pallen 20 ganger i løpet av VM-vinteren i de største skisportene. For nordmenn er det kanskje enda morsommere å se på idrett når Norge gjør det bra.
Men hva skjer dersom den norske dominansen blir så stor at andre nasjoner gir opp?
Jönsson var en av dem som torsdag var samlet i Oslo for å diskutere fremtiden til langrenn og skiskyting, idretter hvor Norge tok henholdsvis 10 av 12 gull og 5 av 12 gull i VM 2019.
DELTOK PÅ ARRANGEMENT: Åsa Edlund Jönsson, sjef i SVT Sport.
Foto: Simen Loftesnes / NRKEn rekke forbundstopper var også til stede på arrangementet i regi av Den europeiske kringkastingsunion.
– Akkurat nå har vi fantastiske seertall på SVT, uavhengig av om det er langrenn, skiskyting eller alpint, sier Jönsson om interessen.
– Men min jobb er å se litt lengre frem. Hvordan man skal få folk til å investere i å se på TV, når man allerede før start vet hvem som skal vinne?
-
Denne helgen skal NRK rette fokus mot skisportens fremtid. Hvordan påvirkes skisporten av den norske dominansen? Hvordan skal man løse klimaendringene? Fører toppidrett til psykiske problemer? Er talentutviklingen i Norge bedre enn andre land? Disse temaene skal også diskuteres i helgens vintersport-sendinger på NRK 1.
Bli med på diskusjonen i kommentarfeltet, på Facebook eller på Twitter.
Medaljenes tale
Jönsson sikter til den norske dominansen vi har sett denne vinteren. La oss da ta et steg tilbake og se hva medaljestatistikken viser oss:
I løpet av vinterens VM i langrenn, kombinert, hopp, skiskyting og alpint, tok Norge 20 av 45 gull – en prosentandel på 44 prosent.
GRUNN TIL Å SMILE: Norges medaljefangst i vinter har gitt norske supportere god grunn til å smile.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpixTil sammenligning har Norge tidligere tatt rundt 20% av gullene, men det varierer naturligvis fra år til år.
I tilsvarende junior-VM denne vinteren har Norge tatt 6 av 36 gull – en prosentandel på 17 prosent. Dette er omtrent tilsvarende snittet de siste årene.
Så er spørsmålet: Hadde Norge en eksepsjonell god VM-vinter eller er noe i ferd med å skje med internasjonal skisport?
– Går i sykluser
Til stede på arrangementet torsdag var også Sarah Lewis, generalsekretæren i Det internasjonale skiforbundet.
FIS-toppen mener det er en overdreven ting å si at Norges dominans i langrennssporet ødelegger sportens fremtid.
– Dominansen går i sykluser i langrenn. Vi har sett det i andre disipliner også, sier Lewis.
Samtidig har FIS en utfordring med å få langrenn til å fenge utenfor norden. Færre og færre TV-kanaler sender langrenn direkte på TV. Kun fem-seks land sender langrenn på TV i løpet av en helg. Kun tre land opplever gode seertall fra VM i langrenn.
– En sånn type dominans er naturligvis ganske utfordrende for de konkurrerende nasjonene. Seertallene vi har sett, spesielt under VM, var veldig sterke i Sverige, i Finland og i det tradisjonsrike nordiske markedet, sier Lewis.
GENERALSEKRETÆR I FIS: Sarah Lewis.
Foto: Geir Olsen / NTB scanpix– Vi har også sett en rekke nasjoner som er veldig motiverte for å nå det samme nivået. Som studerer hardt, trener hardt og gjør sitt beste, sier hun, og trekker frem et eksempel:
– Ta forrige sesong i kombinert. Tyskerne dominerte totalt. Denne sesongen dominerer de ikke i like stor grad, påpeker Lewis.
I VM i kombinert vant Norge medaljestatistikken med to gull og to sølv. Tyskland tok to gull og ett sølv.
- Les også:
– Vil ikke overdramatisere
En av dem som vet et og annet om norsk dominans, er Vegard Ulvang.
Han tok to individuelle gull og ett stafettgull i langrenn da Norge i 1992 gjorde som i VM i Seefeld, og vant alle gullene på herresiden i langrenn under OL.
– Jeg vil ikke overdramatisere norsk dominans, sier Ulvang til NRK.
– OL i 92 er snart 30 år siden, og vi har tatt godt for oss av medaljefatet siden. Langrenn lever likevel, om ikke i beste velgående, så i hvert fall bra, både nasjonalt og internasjonalt, mener Ulvang.
Han er i dag leder for langrennskomiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS).
– Om vi ser på medaljefordelingen fra 1920 og frem til i dag, så har vi historisk alltid vært en skandinavisk og russisk sport med visse innslag av mellomeuropeere og en og annen amerikaner, sier han.
DOMINERTE DEN GANG: Vegard Ulvang (t.h.) og Bjørn Dæhlie tok begge to individuelle gull under OL i Albertville.
Foto: Per Løchen / NTB scanpixStørre bredde i skiskyting
Norge forsynte seg også grovt av gullmedaljene under VM i skiskyting.
Men der det kun var to nasjoner som tok gull under VM i langrenn i Seefeld, var det seks nasjoner som tok gull i svenske Östersund.
PRESIDENT I IBU: Olle Dahlin.
Foto: STEFAN ADELSBERGEROlle Dahlin, presidenten i Det internasjonale skiskytterforbundet (IBU), sier at de har gjort en langsiktig jobb med å ha mange nasjoner med i skiskyting, og at de jobber mye med å støtte nasjonene som ligger i sjiktet under toppen.
– Vi hadde ti nasjoner som tok medaljer i VM, bemerker Dahlin.
Han trekker også frem kvinnenes sprint, hvor Ingrid Landmark Tandrevold tok en sølvmedalje.
– På de første 21 plasseringene var det utøvere fra 16 forskjellige nasjoner, forteller IBU-sjefen.
I Östersund var singel blandet stafett, hvor én kvinne og én mann går sammen for hvert land, på VM-programmet for aller første gang.
Marte Olsbu Røiseland og Johannes Thingnes Bø så ut til å ha mistet gullsjansen da Bø måtte bruke tre ekstraskudd på sin første stående, men kjempet seg inn igjen og tok gullet etter en solid sluttspurt.
NORSKE GULL: Både stafettlaget for herrer og kvinner tok VM-gull under VM i Östersund.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpixNettopp disiplinene trekker Dahlin frem som en viktig årsak til skiskytingens popularitet.
– Ingenting er klart før siste skyting. Du har spenning hele veien, og ofte skjer det endringer på siste skyting, sier Dahlin.
- Les også:
Tror ikke på store endringer i langrenn
I Langrenn er situasjonen en annen. Det har ikke kommet noen nye distanser på VM-programmet i langrenn siden sprintstafett ble introdusert i Oberstdorf i 2005.
Sist det ble gjort større endringer i konkurranseprogrammet i verdenscupen var samme år.
TROR IKKE PÅ ENDRINGER: – Det er vanskelig å spå fremtiden, men jeg tror ikke langrennssporten ser så veldig annerledes ut om ti år, enn den er i dag, sier Ulvang.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix– Jeg tror vi har forholdsvis det samme konkurranseprogrammet, svarer Ulvang på spørsmål om hvordan han tror langrennssporten kommer til å se ut om ti år.
I fjor hadde ble det diskutert internasjonalt om hvorvidt man skulle gjøre endringer. Det ble man til slutt enige om ikke å gjøre, forteller Ulvang.
– De konkurranseformatene vi har nå tror jeg overlever ti år. Med mindre de aktive eller noen andre skulle finne på å utvikle seg i en retning som vi ikke kan se, så tror jeg vi går en forholdsvis stabil tid i møte, konkluderer Ulvang.
Svenskene har fått nytt håp
Jönsson i SVT tror ikke interessen for langrenn kommer til å avta i Sverige.
– Under ski-VM i Seefeld fikk vi frem Frida Karlsson, og for oss var det utrolig bra. Hun var med på å gi Johaug kamp, og var med og kjempet om medaljene, sier Jönsson om sølvvinneren på 10 km klassisk.
– Da vokser det et håp hos de svenske TV-seerne. Jeg tror Sverige har vært såpass nærme Norge at man har hatt lyst til å se på konkurransene, fordi man kanskje kan vinne, sier hun.
NYTT HÅP: Frida Karlsson.
Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
