Red Bulls sportslige inntog

Desember 2015: Marcel Hirscher har akkurat vunnet storslalåmrennet i Beaver Creek. Han har mottatt hyllesten fra det amerikanske folket i det eksklusive skiområdet Vail i Colorado. Deretter blir han fraktet vekk til en mindre flyplass i nærheten og reiser tilbake til Europa i privatfly, hvor han lander mandag morgen. Klar for nye verdenscuprenn samme uke.

For de andre utøverne venter en to timers kjøretur på svingete fjellveier til storbyen Denver. Overnatting på hotell og rutefly, ofte med mellomlanding, over dammen. De er i beste fall fremme et døgn senere enn verdens beste alpinist.

De har ikke den eksklusive sponsoravtalen Hirscher har - nemlig med Red Bull.

– Hverdagen ville bli lettere med en slik avtale. Den kan gjøre meg til en bedre alpinist og idrettsutøver, mener Henrik Kristoffersen.

Denne uka møtes Kristoffersen og Norges Skiforbund til muntlige rettsforhandlinger fordi alpinisten ønsker å signere den samme hjelmavtalen Aksel Lund Svindal har. Om han ikke får lov, krever han hele 15 millioner kroner av eget særforbund.

Milliardbedriften

Selv om avtalene varierer fra person til person, er godene mange. Og de blir neppe dårligere de kommende årene - for Red Bull-imperiet fortsetter å vokse.

De har blant annet eget lag i Formel 1. Flere og flere fotballklubber har lagt til navnet før sitt eget originale klubbnavn, og spiller på en stadion som gjerne heter noe med Red Bull. De arrangerer sportseventer i hele verden, og sender det ofte på egen TV-kanal via sitt eget globale mediehus. Og de har hundrevis av idrettspersonligheter i «stallen».

I Norge er 14 utøvere sponset av Red Bull. Bare Svindal og Kristoffersen har internasjonale avtaler privat. De er i selskap med andre alpinstjerner som Lindsey Vonn, Alexis Pinturault og Hirscher. I tillegg til både motorsport- og ekstremsportutøvere, golfspillere og skihoppere.

Red Bull er rett og slett blitt en av verdens største aktører i internasjonal toppidrett.

– Det er jo de beste som får være en Red Bull-utøver, så der er man i godt selskap. Også når det gjelder merkevarebygging er dette bra. I tillegg er del opptatt av å være med å utvikle utøvere, de er involvert i mye og det er en fordel, påpeker Henriks pappa og manager Lars Kristoffersen.

Det kan de fordi østerrikske Dietrich Mateschitz bestemte seg for å blande blant annet koffein, rørsukker, glukose, B-vitaminer og vann i Thailand en dag på 80-tallet, og selge det i en fargerik boks. Drøye 10 år senere hadde ikke Red Bull bare gitt ham vinger, det hadde også blitt en millionbedrift.

I 2015 ble det solgt nesten seks milliarder av de etter hvert så gjenkjennelige boksene. Selskapet omsatte, ifølge egen hjemmeside, for utrolige 5,9 milliarder Euro. Altså drøye 53 milliarder kroner.

Red Bull uttaler seg sjelden om strategien sin. Avdelingen i Norge er intet unntak.

– Vi kommenterer ikke markedssføringsstrategien vår eller hvilke avtaler som er internasjonale eller ei. Alle utøverne er en del av ett og samme team, og alle er like viktige, skriver Eline Helledal i kommunikasjonsavdelingen i en e-post til NRK.

«Drømme-avtalen»

Det er drøye to år siden 22-åringen fra Rælingen fikk en avtale med energidrikkprodusenten, og siden har han og faren jobbet for å få denne utvidet til en mer lukrativ variant. En avtale verdt flere millioner kroner i året.

En avtale han ikke får, fordi skistyret har vedtatt at han på grunn av markedsrettigheter ikke får ha Red Bull på hjelmen i stedet for hovedsponsor Telenor.

– Det er ikke bare pengene det dreier seg om. Det handler om mye mer, påpeker Lars Kristoffersen.

«Mye mer» er opplegget som følger rundt det å ha en større, internasjonal avtale. Et sponsorat som ikke bare kan gi privatfly og turer i helikopter og Formel 1-biler, men også skreddersydde sportslige løsninger.

– Det er en grunn til at Hirscher har vunnet sammenlagtcupen de siste fem årene. har sitt eget lag. Han har to egne servicemenn, konstant egen fysioterapeut, han flyr privatfly til så å si alle renn i Mellom-Europa og har alt lagt til rette for seg. Hvordan skal jeg forvente å kunne kjempe med en som har alt lagt til rette, når jeg ikke engang får ha en sponsor som vil legge til rette for meg? spør Henrik Kristoffersen.

Kristoffersen ønsker ikke å forlate landslaget til fordel for et eget Red Bull-prosjekt, slik Lindsey Vonn har gjort, men trekker frem tre goder østerrikerne lokker med: reiser, fysisk behandling og barmarkstrening utenfor landslaget, i hans nye hjemby Salzburg. Der har Red Bull blant annet flere treningssentre og en egen klinikk som utøverne deres kan benytte seg av. Luksusgoder som ikke er alle idrettsutøvere forunt, men som gjør at noen kan ta et nytt steg mot stjernehimmelen.

– Verden er basert på resultater, sier Kristoffersen.

Suksessen RB Leipzig

Og resultater får også Red Bull. Er det ikke med enkeltutøvere, tøffer også Red Bulls sportslige tog videre med lag. Som et lyntog. Det er den tyske fotballklubben RB Leipzig et godt eksempel på. En liten digresjon: RB står, tro det eller ei ikke for Red Bull, men RasenBallsport - løkke-ballsport på «godt» norsk. Det fordi det tyske fotballforbundet nektet dem å ha firmanavnet inkorporert.

Uansett, nyopprykkede RB Leipzig leder, utrolig nok, Bundesliga etter 12 kamper. Tre poeng foran fotballgiganten Bayern München. Det bare sju år etter at de ble startet opp som en femtedivisjonsklubb. Og da Red Bull-eier Mateschitz lovet å styrke klubben med 100 millioner Euro i løpet av de neste årene, gikk det bare én vei: Rett oppover, i en enorm fart.

Ikke alle setter like stor pris på suksessen. I løpet av sesongens første måneder har laget har fått maling kastet etter bussen sin fra motstandernes fans. Andre kastet et oksehode på banen under en kamp. Mens Dortmunds hardbarka supportere nektet å stille opp på bortekampen på Red Bull Arena.

Samtidig er nok RB Leipzig kommet for å bli, og til tross for den fulle klubbkassa har de som prinsipp å satse på unge talenter for så å selge dem videre med profitt. Slikt kan man få langvarig suksess av.

– Kan utfordre landslagsmodellen

Langvarig suksess er også det Kristoffersen ønsker seg. Det er også derfor godene, og det de synes er forskjellsbehandling, førte til at stevningen mot Norges Skiforbund kom. En sak som nå havner retten, fordi partene står milevis fra hverandre. En rettssak på grunn av Red Bull.

– For oss har dette handlet om et viktig prinsipp. Henrik har som alle våre andre landslagsutøvere mulighet til å inngå private avtaler, men her handler det om man kan inngå en avtale på eksponert flate, som skistyret sa nei til, sier skipresident Erik Røste.

Men det er ikke bare en prinsippsak. Skiforbundet mener konsekvensen av en regelendring kan true hvordan landslagene organiseres i Norge i fremtiden.

– Dette er grunnlaget for finansieringen. Norges Skiforbund selger markedsrettighetene. Tilsvarende som det er i andre klubber eller lag. Det er dette man utfordrer. Gjennom en godt etablert landslagsmodell har vi erfaring med dette. Den har fungert og den har gitt resultater. Det er den vi ønsker å verne om, forklarer Røste.

Det er langt fra første gangen drikken, som tidligere hadde 18 års aldersgrense i Norge, skaper hodebry for et idrettsforbund i Norge. Ei heller for skiforbundet. Petter Northug kjempet som kjent lenge en kamp for å få lov til å bli sponset, for Aksel Lund Svindal var det noe enklere i en tid der alpinisten sårt trengte sponsorkroner..

For er det noe Red Bull har, er det penger. Penger til å skape sportslig storhet. En storhet langt fra alle liker, men som nå for alvor markerer seg i toppidretten. Ser ut til å ha kommet for å bli.

En sportslig suksess som bare flyr videre, med eller uten vinger.