Den slitsomme drømmen

– Da han var yngre var han mye morsommere, slår Italia-stjernen Dorothea Wierer fast.

Hun har fått spørsmål om hun kan beskrive Johannes Thingnes Bø. Den norske skiskytteren som har fått konkurrentene til å måpe med sin 13 verdenscupseire denne sesongen – og nå sist, et ganske så overlegent VM-gull på sprinten i Östersund.

Men han er også kjent som han som pleide å få alle rundt ham til å le av morsomme påfunn, for guttestreker som av og til kunne være helt på kanten, og alltid med et smil på lur.

Men resultatene har kostet. Også på humøret. For 25-åringens så seg nødt til å forandre seg for å kunne oppnå det han drømmer aller mest om: Nemlig seieren sammenlagt i verdenscupen.

– Jeg tror nok jeg hadde det morsommere på verdenscup før, men det er ikke fordi det er andre lagkamerater eller noe, det er fordi jeg har blitt mer kjedelig, innesluttet og fokusert. Jeg er nesten litt imponert over meg selv over hvor forandret jeg er, og det er kjekt å se at det betaler seg, forteller han selv like før mesterskapet i Sverige.

Selv etter å ha innfridd forventninger på VMs første individuelle øvelse, holder han seg rolig. Han forteller at han har lært fra tidligere år, at å ta av – det koster for mye krefter. Og slikt hverken vil, eller kan han ta seg råd til nå.

Er blitt som Bjørndalen

Det hele begynte egentlig under sesongen i fjor. Frem til det mener han var rundt 50 prosent skiskytter og 50 prosent en som ville hygge seg.

– Han entertaineren og klovnen som jeg kanskje var til tider før, litt stor i kjeften og sånn, den har forsvunnet litt etter litt. Om det er på grunn av, eller resultat av, vet jeg ikke, men jeg ser hvor mer seriøs jeg er, jo bedre har resultatene vært.

Det var ikke som at han våknet en dag og bestemte seg for at en kraftig endring måtte til, men magefølelsen sa at han kanskje burde gå en litt annen vei. Være litt mer som Ole Einar Bjørndalen, en mann som var viden kjent for sin seriøsitet rundt idretten.

– Jeg er veldig Bjørndalen akkurat nå, og det hadde jeg aldri trodd jeg skulle bli, sier Thingnes Bø og ler høyt.

– Jeg er jo ikke i nærheten av å være så ekstrem, men jeg føler jeg er den ekstreme Johannes nå. Det skulle bare mangle at man ikke gjør sitt aller beste, men det tok kanskje noen år før jeg fant ut hva som er det beste for meg, fortsetter han.

Totalendring i hverdagen

Latteren og smilet er der fortsatt. Men forskjellen er likevel merkbar for dem rundt ham. Alle NRK snakker med forteller om en mer seriøs og mindre underholdende lagkamerat eller konkurrent.

– Kona mi (Hedda) ser veldig stor forskjell faktisk. Etter det jeg har hørt så liker hun den nye versjonen bedre. Jeg tror jeg har vokst litt i løpet av årene med Hedda, understreker Thingnes Bø, som giftet seg i fjor sommer.

– Han er jo som en hund i bånd, forteller Lars Helge Birkeland.

Den største synlige forskjellen på seriøsiteten, er de daglige valgene Thingnes Bø gjør. Vekkerklokka skrus på hver dag. Måltidene inntas til samme tidspunkt. På samlinger er han ikke lenger den som gjøgler under middagen.

Selv etter en dag med renn, premieseremonier, dopingkontroll og møter med pressen, tvinger han seg ut på restitusjonsjoggetur før han legger seg. Han tenker alltid konsekvenser.

– Han var jo mye mer uforutsigbar før. Da visste du jo aldri når han stod opp, eller om han skulle trene eller sove. Midt i økta kunne han jo bare stoppe opp og finne på noe annet. Når har hatt tatt rollen som bestefar i stedet. Han står opp klokka sju og loggfører alt han gjør. Kampen om den gule trøya har gjort at han er blitt en gammel mann, og det har dukket opp noen flere rynker i panna der, forteller storebror Tarjei Bø.

Er sliten av jaget

Men som nevnt, det er ikke bare enkelt.

For selv om Thingnes Bø først svarer at han egentlig ikke savner «entertaineren», erkjenner han også at denne supersesongen har vært tøff. Han synes det er tungt å motivere seg like mye til hvert eneste renn for å ta nok poeng til at den gule trøya blir hans på slutten av sesongen. Tungt at valgene for ham er så ekstreme at han nå føler seg «innesluttet og rar».

– Jeg begynner å bli sliten av det. Så jeg håper jeg kan vinne den gule trøya, for da har jeg liksom oppnådd alt. Da kan jeg gå tilbake til å kose meg med idretten og bare ha det moro, for det er egentlig det jeg synes er det kjekkeste, innrømmer han.

Det kommer en liten skygge over ansiktet der han sitter i sollyset i en restaurant i kanadiske Canmore. Det er nå han har tid til å sitte ned å snakke skikkelig med NRK før han skal inn i VM-bobla.

– Jeg merker jo på valgene jeg tar og måten jeg er som person at jeg ikke vil være sånn i lengden. Jeg har lyst til å bli ferdig med det gule trøye-jaget og komme tilbake i det modusen som gjør at jeg kan ha skiskytingen her og det private livet litt på si, for slik det har vært akkurat nå har det vært samme greia. Skiskytinga har tatt alt fokus, og jeg vil prøve å finne en mellomting, forteller stryningen.

Bruker ikke mental trener

De aller fleste utøvere får hjelp av mental trener i hverdagen. Thingnes Bø er blant de få som ikke føler han trenger det. Men trenerteamet følger tett med, og støtter ham hele veien mot nye, store resultater. Egil Kristiansen har forståelse for at denne sesongen til tider kan være litt vanskelig for skiskytterstjernen.

– Det kan til tider være ganske tøft å være på og prestere absolutt hele tiden. Selv for en med et talent som Johannes, så er det en god del jobb som må gjøres. Man flyter ikke på talent en hel karriere, påpeker treneren.

Og den jobben er gjort i år. Derfor var det en påkjennelse for Thingnes Bø da han plutselig fikk problemer på stående skyting i under verdenscuprennene i Soldier Hollow. Trøbbelet fortsatte da han kom hjem og skulle varme opp til VM i Meråker. Bommene kom på hver trening. Usikkerheten begynte å spre seg. I tillegg følte han seg slapp, og sliten.

Var det nå både den gule trøya og VM-suksessen skulle ryke? Nå like før den viktige avslutningen på sesongen.

Men på plass i Östersund kom plutselig godfølelsen tilbake på første trening. For første gang denne sesongen kjente han også at han var sulten på medaljer. Det var det som skulle være fokuset de neste to ukene, kunne han fortelle.

– Er det litt deilig for deg også?

Ansiktet lyser opp. Han smiler mens han svarer.

– Ja, veldig også. Det er godt å kunne tenke på noe annet for en gangs skyld.

To dager etter ble det gull på miksstafetten, og lørdag ble det altså gull på sprinten. Men det kan han ikke feire nå. Han har derimot allerede planlagt at han skal ha det mer morsomt så fort han har sikret seg verdenscuptrofeet. For han håper ikke «klovnen i ham» er borte for godt.

– Er det likevel verdt det, når det er såpass slitsomt underveis?

– Jeg håper det, ja. Og med den sesongen jeg har hatt i år, når den er over, så må jeg bare ta meg selv i nakken og prøve å virkelig nyte det. Det kan være den siste sesongen jeg gjør det så bra, svarer Johannes Thingnes Bø.