Vinter-OL. Olympiske leker i Pyeongchang 2018. Skiskyting menn
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Bøs mysterium

Hvorfor er Johannes Thingnes Bø dårligst på det som for de fleste skiskyttere er det enkleste? Etter å ha holdt på en hemmelighet i flere år, tror 25-åringen han nå har løst problemet.

Det er 2. desember i fjor. Det er allerede i ferd med å bli mørkt på stadion i Östersund. For to dager siden var han helt suveren på normaldistansen, og vant med over to minutter i sesongens første renn.

For første gang i karrieren går Johannes Thingnes Bø ut fra start med gul trøye. Nå skal han følge opp på sprinten.

Drøye sju minutter senere kommer han ledende inn til første skyting. Han setter seg på kne på matta, legger våpenet til skulderen før han legger seg helt ned. Han forsøker å finne en behagelig stilling, men føler seg liksom litt anspent.

De vonde følelsene sitter fortsatt godt i:

BOM – BOM – BOM – TREFF –TREFF

– Det var merkelige greier, uttalte NRKs ekspert Ola Lunde.

Tre strafferunder. 450 meter ekstra. Tiden går fort ifra ham. Thingnes Bø er irritert og tenker på at han med én bom ville vært på pallen. Hadde han bare bommet to ganger, kunne det gitt en topp seks-plassering. Med tre ser det derimot ikke lyst ut i det hele tatt. Rennet er allerede ødelagt.

Thingnes Bø ble til slutt nummer 11. Han måtte gi fra seg den gule trøya.

– Du blir på en måte flau fordi du endelig har kommet deg i den gule trøya, også ødelegger du det med dårlig skyting med en gang. Det var ikke slik jeg ville det skulle bli, forteller han nå, snart et år senere.

Enkelt er vanskelig

I helgene frem mot jul var Thingnes Bø likevel veldig god. De fleste av hans åtte verdenscupseire forrige sesong kom da. Han var for fullt med i sammenlagtkampen i verdenscupen mot Martin Fourcade.

Likevel var det noe som ikke stemte. Det var ikke som at det er en hemmelighet heller – at skiskytteren fra Stryn har unormalt store problemer på liggende skytinger. Men det som har vært en hemmelighet frem til nå, er hvor preget han har vært av en skade han pådro seg for fem år siden.

En skade som har bidratt til at det er utfordrende å beholde roen på standplass, og spesielt på liggende skyting.

Laster Giphy-innhold

Hele 10 ganger ble det to eller flere bom på nettopp liggende i løpet av sesongen i fjor. På stående hadde han bedre kontroll.

Stikk i strid med hvordan det vanligvis er for skiskyttere i verdenscupen.

– Liggende er litt plankekjøring. Man skyter som regel fire eller fem treff, beskriver storebror Tarjei Bø.

Bare ikke for Johannes Thingnes Bø.

– Det var et usikkerhetsmoment. Jeg visste aldri hvordan det ville gå. Det var ingen god opplevelse, erkjenner 25-åringen i dag.

Noen få meter bak utøverne på standplass står trenerne på rekke og rad med kikkert for å se hvert eneste skudd. For franske Siegfried Mazet har det til tider vært en krevende oppgave å være skytetrener i Norge, å være han med hovedansvaret for at norske skiskyttere treffer flest mulig blinker. Han har hatt litt å bryne seg på, mildt sagt.

– Hvis han har gjort alt riktig kan jeg tenke «Hva i helvete skjedde der?» Gjorde jeg noe feil som trener? Ga jeg den riktige tilbakemeldingen? Jeg lurer på hva jeg gikk glipp av, forklarer Mazet.

Siegfried Mazet

OVERSIKT: Norges skytetrener, Siegfried Mazet, mener rundt halvparten av bomskuddene til Thingnes Bø på liggende kan forsvinne med forbedret utstyr.

Foto: FRANCOIS-XAVIER MARIT / AFP

Kampen tapt på standplass

Thingnes Bø endte opp med bare 86 i treffprosent på liggende i individuelle renn forrige sesong. Verdenscupvinner Fourcade hadde 92 prosent. Nordmannen hadde 12 flere bom på liggende enn Fourcade i løpet av 21 konkurranser.

Franskmannen skøyt bedre på stående også, og endte i snitt med en treffprosent på 91,5. Thingnes Bø 86,5. Forskjellene er ikke akkurat enorme, men store nok i en så marginal idrett som skiskyting.

Laster Highcharts-innhold

Likevel skilte det bare 89 poeng totalt når sesongen var over. Fourcade vant med 1116 poeng, mens Thingnes Bø endte med 1027.

For i sporet er det ingen som har vært i nærheten av Thingnes Bø. Langrennstidene har vært rundt 10 sekunder bedre i snitt enn resten av utøverne på pallen.

– Det ble for mange renn med for lite poeng. Jeg skøyt bra på stående, og farten var bra, selv om jeg dreit meg ut på liggende, sier 25-åringen.

Hadde han for eksempel truffet på fire av fem på sprinten i Østersund, i stedet for to, og på fire i stedet for tre på sprintene Oberhof og Tjumen, og i tillegg unngått hele fire liggende-bom på fellesstarten i Anterselva og tre på jaktstarten i Holmenkollen kunne faktisk den gule trøya vært hans.

– Det er enkel matte å se sesongen under ett, siden jeg gikk fortest og var nesten like bra som Fourcade på stående. Det er en helt klar sammenheng. Men man kan jo aldri vite om man hadde skutt dårligere på stå om liggende var bra, men det var i hvert fall et trøbbel jeg hadde, forteller han.

Får sår av våpenet

Det er ikke som om Thingnes Bø og lagledelsen, med skytetrener Mazet i spissen, har forsøkt å løse utfordringene han har hatt på den liggende skytingen i flere sesonger. Ett av problemene har han bokstavelig talt vært smertelig klar over. Han har bare ikke hatt lyst til å snakke om det tidligere.

– Det har hele tiden vært noe som har plaget meg. Jeg har et kragebein som jeg har operert, og en innlagt skinne der som plager meg. Når jeg skyter mye får jeg skrubbsår, så de to siste sesongene har jeg teipet skulderen, innrømmer Thingnes Bø nå, med en ny sesong like om hjørnet.

Det er fem år siden han brakk kragebeinet under en sykkelulykke. Han er egentlig blitt vant til at det ikke er helt som det skal, og å operere på nytt har vært uaktuelt, siden det ville ført til tid på sidelinja.

Men teipingen har ikke hjulpet nok. Han har ikke klart å slappe av skikkelig når han skal legge seg ned i stilling. Enden på våpenet, kolbekappa, har presset mot såret og skapt slitasje. Stryningen forklarer at det har gjort ham anspent, og at det har vært bortimot umulig å finne en behagelig liggendestilling, som igjen har ført til at han har brukt ekstra tid.

Thingnes Bø viser NRK hvordan geværet presser på den høyre skulderen når han holder det liggende. Hvordan det på en måte hopper litt ut av posisjon noen ganger. Han drar jakka til side og peker på kragebeinet som stikker litt ut. Såret er fortsatt godt synlig.

Thingnes Bø kragebein

PLAGER: Våpenet har gitt Johannes Thingnes Bø et åpent sår på kragebeinet.

Foto: Truls Antonsen / NRK

Forsøkte endringer

Derfor har de forsøkt å gjøre endringer, testet og målt. Både på geværet, stillingen på matta, måten han legger seg ned på, trekker av og sikter. Også i løpet av forrige sesong.

Selv følte han aldri han fant det konkrete svaret. Thingnes Bø beskriver det selv som et stort spørsmålstegn. Et mysterium.

Han fortsatte derfor å gjøre det han visste funket greit, til tross for at han var klar over at det er veldig lite som skal til for at det går galt i en dårlig stilling. Og det gikk som sagt ganske ofte galt.

Også i OL. For selv om mange kanskje husker gullet på normaldistansen best, startet lekene i Pyeongchang med fire strafferunder på sprinten, og på jaktstarten bommet han to ganger på liggende og hele fire på stående. På fellesstarten ble det også tre ligg-bom. Det var med andre ord flere renn som endte med skuffelse og skyte-kritikk, enn olympisk jubel.

Thingnes Bø avsluttet sesongen med to bom på liggende på sprinten i Tjumen. Verdenscuptoeren stod igjen og tenkte på hva han hadde tapt. På hva han kunne gjort enda bedre. På hvordan han kunne slått suverene Martin Fourcade.

– Jeg hadde jo en helt hinsides bra sesong, og likevel klarte jeg ikke å vinne.

Spesiallaget «krok»

Thingnes Bø børse

KROKEN: Enden på våpenet er nå formet og tilpasset Thingnes Bø sitt vonde kragebein. Gummimateriale gjør liggestillingen også mer stabil.

Foto: Hans Henrik Løken / NRK

Da Thingnes Bø ble virussyk i høst bestemte han seg for å virkelig ta tak i egne problemer. I større grad enn han noen gang tidligere hadde gjort.

Han kom frem til at han måtte gjøre endringer på børsa. Den viktigste forskjellen er piggen bak på kolbekappa. Den som har gnagd hull på huden til Thingnes Bøs kragebein.

Børsemakeren hans i Tyskland har nå laget den nærmest som en krok som går rundt kragebeinet og gir ekstra støtte. I tillegg er piggen dekket i gummimateriale, så den ikke glir og skraper.

Han viser ivrig frem den spesiallagde delen, og hvor bra det nå funker.

I tillegg til ny pigg har han også gjort endringer på reima. Den er nå mer bevegelig. Og geværløpet er helt nytt, som gjør at et skudd kan gå kant inn i stedet for kant ut. Nå føles det tilnærmet perfekt. Borte er ubehaget og anspentheten på liggende skyting.

– Nå tenker jeg «YES», nå ligger jeg godt og stabilt, og kan bare kline ned blinkene.

Johannes Thingnes Bø

SPESIALDESIGN: Johannes Thingnes Bø viser frem endringene de har gjort på våpenet hans før sesongen, blant annet er kolbekappa nå laget for å passe rundt kragebeinet.

Foto: Truls Antonsen / NRK

Avmålt optimisme

Skytetrener Mazet er ikke fullt så entusiastisk. Ikke fordi han ikke tror det føles bedre for Thingnes Bø, for også franskmannen er sikker på at kragebeinsplagene var en faktor, men han vil bare være forberedt på det verste. Dessuten kjenner han etter hvert utøverne sine veldig godt.

– Effekten kan være som en gutt som får en ny leke. I starten er alt helt perfekt, men så blir det minste interessant. Det er kanskje litt ekstremt å si, men en ny følelse kan være bra, men etter hvert kan den også blir dårligere, sier han.

– Hvis kragebeinet var det eneste problemet, så ville han jo bommet hver gang. Men nå vet vi i det minste at det ikke vil dreie seg om det lenger. Likevel vil jeg ikke si at dette alene er svaret, for han kommer jo til å bomme på liggende igjen. Da får vi se hva han gjør galt da. Nå har vi kanskje fikset 50 prosent av bomskuddene fra i fjor, fortsetter Mazet.

Samtidig har Thingnes Bø også endret på «drillen». Altså hvordan skiskytterne gjør seg klar til å skyte når de kommer inn på matta. Nå trenger han for eksempel ikke å legge våpenet til skulderen før han legger seg helt ned. Han terper og terper slik at det skal sitte til sesongstart. Slik at han kan spare verdifulle sekunder.

Kombinasjonen av våpen- og drillendringer kan bli helt avgjørende til vinteren, mener NRKs ekspert Ola Lunde.

Heller gul trøye enn VM-gull

Storebror Tarjei Bø gleder seg over at han denne høsten har sett en ny og mer seriøs utgave av Johannes. Han påpeker dessuten at det var på tide at han tok skikkelige grep.

Tarjei og Johannes Oberhof

IDRETTSBRØDRE: Johannes (t.v.) og Tarjei Bø forsøker å lære av hverandre.

Foto: Hans Henrik Løken / NRK

– Han har kanskje vært litt sløv med det, og tenkt at dette ordner seg. Jeg har ikke sett han jobbe så mye med børsa som nå tidligere. Det er kanskje litt læring for ham å ta noen tak, å måtte jobbe litt mer for det, for han er en mann som instinktivt er veldig god, mener Bø.

Lillebroren innrømmer at han antakelig burde lett bedre etter svarene tidligere, men er uansett overbevist om at han nå snart har løst mysteriet slik at han kan luke vekk bomskuddene.

– Det er egentlig idiotisk at jeg ikke har funnet ut av det før, innrømmer Thingnes Bø, og flirer.

For han er ikke i tvil om at det var den liggende skytingen som kostet ham det han har aller mest lyst på. Det han drømmer om. Det han motiveres daglig av: Sammenlagtseieren i verdenscupen.

Hovedpersonen selv er klar- og spent. Sett bort ifra ryggplagene, har testene vært positive. Det kribler i både bein og avtrykksfinger.

– Alt er egentlig perfekt nå. Jeg har kone, en fin familie, VM- og OL-gull. Jeg lever drømmen rett og slett. Men så blir jeg hele tiden minnet på hva jeg mangler, og det er den gule trøya. Jeg tar heller null medaljer i VM og vinner den nå.