Morfar skvatt til og pulsen føk rett opp av denne manøveren fra Gull-Klæbo

For i semifinalen ble nemlig litt mer spennende og nervepirrende enn hva morfar Kåre Høsflot kunne tåle.

– Vi skvatt

I samtale med NRK tar Klæbos trener og nære støttespiller uoppfordret opp Klæbos manøver i semifinalespurten (se videovinduet øverst i denne saken). Der ble Klæbo, i likhet med i finalen, presset hardt helt til målstreken.

Det kunne nesten se ut som fire mann krysset den på samme tid. Samtidig strakte ikke Klæbo ut foten og gjorde et utslag for å komme først over.

– De siste fem meterne... Han gadd jo nesten ikke sette frem foten. Da satt vi på pinne. Vi skvatt og pulsen fór opp, sier Kåre Høsflot, som selvfølgelig kunne le av situasjonen i etterkant og for ordens skyld skrøt av barnebarnets gjennomføring ellers.

Når NRK videreformidler morfarens opplevelse av semifinalen, trekker hovedpersonen på smilebåndet.

– Jeg må kanskje begynne å tenke på mer på ham når jeg går skirenn. Han begynner å bli gammel. Jeg tror det ser verre ut på TV enn det ser ut for oss som går. Hva skal jeg si? Jeg hadde mer kontroll enn det så ut som, sier den ferske gullvinneren til NRK.

– Du blir usikker

Da hadde han som eneste norske representant i sprintfinalene kjempet med nebb og klør for sitt første OL-gull i årets leker i Kina. I finalen fikk han absolutt ingenting gratis, men holdt hodet iskaldt og gikk alt han kunne til han var over målstreken.

Til slutt skilte det fattige 23 hundredeler fra Klæbo ned til Federico Pellegrino på sølvplass, mens Aleksander Terentjev tok bronsen like bak der igjen.

For Klæbo smakte sprintgullet trolig godt etter en totalt mislykket 30 kilometer med skibytte sist søndag.

Klæbo forklarte at faren Haakon har vært en svært viktig støttespiller i dagene frem til sprinten i en tid der Klæbo tvilte på seg selv.

– Du blir jo usikker, da. Man har jo et mål om å komme hit og ha sine beste dager. Jeg hadde langt fra min beste dag på søndag. Det var tungt. Jeg var ikke i nærheten. Hva skal man si? Det er slik toppidretten er, sier Klæbo til NRK.

Trønderen er også klar på at han ikke kunne gjort noe annerledes. Han måtte bare erkjenne at andre rett og slett var bedre forberedt.

– Heldigvis har jeg klart å bruke disse to dagene godt. Jeg har brukt mye tid på å forberede meg til det som skal skje i dag. Det å skru om hodet og få det på riktig plass, har vært en tøff jobb.

Telefonen har blitt hyppig brukt. Til å ringe faren som er hjemme i Trøndelag.

– Jeg har snakket med pappa i mange timer. Jeg ringte han i stad da jeg satt på rommet, og det var kanskje en telefonsamtale på ett minutt. Ingen sa et eneste ord. Det sier litt om hvor mye det betyr. Det har vært tøft.

Storfavoritt

Klæbo var, om han likte det eller ei, den store favoritten på dagens øvelse. Han har vunnet 11 strake sprinter i fristil. Inkludert VM-sprinten i Seefeld i 2019. Sist gang han ble noe annet enn seierherre i denne øvelsen og stilarten var i desember 2018.

Det virket som om tremilsskuffelsen fra sist helg også var glemt da 25-åringen stod på startstreken på tirsdagens sprint også. Han var litt bakpå i prologen, men hadde ingen problemer med å avansere fra kvartfinalen og understreker øverst i denne artikkelen at han hadde kontroll også i semifinalen.

Intens finalespurt

I finalen skulle han gjøre opp om gullet med Pellegrino, Terentjev, finske Joni Maki, Artjom Maltsev som representerer den russiske olympiske komité og Oskar Svensson fra Sverige.

Det ble en svært intens avslutning.

For dramatikken var til å ta og føle på inn i den siste svingen. Der tok Klæbo teten. Akselerasjonen lot vente på seg. Og da den først kom lå Federico Pellegrino og Aleksander Terentjev som limt inntil bakskiene hans.

De nektet rett og slett å gi seg til siste slutt.

Først de siste centimeterne før målstreken kunne Klæbo slå hånden gjennom luften. For å markere at «dette vant jeg».

NRKs kommentatorduo var svært imponert over at Klæbo hadde ristet av seg helgens skuffelse.

– Han reiser seg. De største mesterne reiser seg, kommenterte ekspert Torgeir Bjørn og tenkte på nedturen etter 30 kilometeren sist helg.

– For et press. Eneste nordmann i finalen. Han måtte levere, la kommentatorkollega Jann Post til.

Svak norsk laginnsats

For de tre andre nordmennene ble dagens OL-sprint en gigantisk nedtur. Pål Golberg fikk dagen ødelagt av det kinesiske hjemmehåpet allerede i kvartfinalen. Noe Golberg var svært frustrert over og kalte «et grovt overtramp».

Håvard Solås Taugbøl og Erik Valnes har vært blant verdens desidert beste sprintere i to sesonger, men kom til kort overraskende tidlig i løypene i Kina. De to sa takk for seg i semifinalen.

– Jeg er ganske skuffa i dag, ja. Det ble ikke helt sånn jeg håpet det skulle bli. Man blir litt paff etter en sånn opplevelse. Men sånn er gamet. Vi var forberedt på at det kom til å bli tøft i høyden og i tøffe løyper, sier Taugbøl til NRK, og fortsetter:

– Vi har hatt en tøff oppladning, men jeg er rett og slett ikke god nok i dag.

Erik Valnes har denne korte dommen over trioen:

– Vi er skuffa vi tre andre, men det kommer nye sjanser.