Lotta Udnes Weng og Mathilde Myhrvold ble utslått i kvartfinalen. Tiril Udnes Weng ble slått ut i den første semifinalen.
Dermed hvilte det norske medaljehåpet i sprint nok en gang på Maiken Caspersen Fallas skuldrer.
Men heller ikke hun fikk det til i semifinalen og ble slått ut. At Falla ikke skulle klare det denne gangen, var på en måte som forventet. Hun har hatt en vanskelig sesong – og har også slitt etter ankomst til Kina.
– Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. Jeg merker at veien hit har vært skikkelig tøff. Jeg har møtt på så mange utfordringer og kjipe ting underveis, sier Falla til NRK.
NRK-ekspert ble rørt
Det har vært kjent at hun har slitt, men hun har vært tilbakeholdende med informasjon om hva som ikke har fungert.
Derfor var NRKs ekspertkommentator Torgeir Bjørn både overrasket og imponert da 31-åringen trygt gikk videre fra kvartfinalen.
– Jeg er nesten litt rørt når jeg ser Maiken. Hun har nesten ikke gått renn, hun har nesten ikke fått trent ordentlig. Nå er hun jammen i hælene på Nadine Fähndrich, en av de store favorittene, sa Torgeir Bjørn da.
Kommentatorkollega Jann Post fulgte opp:
– Hun tryllet fram til VM for et år siden og tok medalje ut av det blå, har hun tryllet fram storformen igjen?
Men i semifinalen holdt det altså ikke. Likevel er Falla fornøyd.
– Jeg får ut det jeg er god for, og jeg går kanskje den beste skøytesprinten jeg har gjort på lang, lang tid. Jeg føler meg bra. Jeg skal ikke grave meg ned på noen som helst måte. Selvfølgelig drømmer man om større ting i et OL, men man må være realistisk også, sier hun.
– Helseopplysninger
Problemene hun har hatt, handler i stor grad om å få i seg mat. Magen har vært kranglete.
– Det er på en måte helseopplysninger, så det sitter langt inne å fortelle det i hvert fall før man skal gå. Da vil man ha fokus på det som er positivt, innleder hun.
– Det er ikke blitt så mye fast føde. Det har blitt mer næringsdrikk, solbærsirup og sportsdrikk er vel det det har gått i. Jeg må prøve å samle sammen snop og sjokolade for å fylle på, for jeg merker at lagrene ikke er mer fulle enn de akkurat må, sier Falla til NRK.
Hun har slitt med magen siden verdenscupen i Davos i desember.
– Jeg vet at når magen fungerer, fungerer jeg veldig bra. Jeg merker stor forskjell på energi og overskudd. I Davos så var magen ganske dårlig, da. Eller den var elendig. Den har vært veldig bra, og så er den mer midt på treet nå, sier hun.
– Langt nede til tider
– Det er noen matvarer jeg tåler dårligere enn andre, men jeg klarer ikke helt å finne ut hva det er. Jeg takler kanskje stress og reise dårlig. Jeg begynner å finne litt ut av det, men tidsforskyvning og døgnrytmen kom litt hardt på, egentlig, erkjenner Maiken Caspersen Falla.
Nå er målet å bli klar til lagsprinten.
– Jeg har en jobb å gjøre med søvn og mat for å komme meg dit. Men ja. Når jeg er på mitt beste, kan jeg kjempe helt oppi der. Jeg må jobbe meg helt opp dit.
– Har du ikke spist i det hele tatt?
– Jo, jeg har spist litt på kveldene.
– For på solbærsirup skal ikke dette være mulig?
– Nei, altså næringsdrikker, da, sier hun og ler, før hun igjen blir alvorlig:
– Jeg har følt meg ganske dårlig her borte. Jeg har vært langt nede til tider, faktisk. Men det kommer seg. Det blir gradvis bedre og bedre. Jeg skal ikke stå og skylde på det, sier Maiken Caspersen Falla.
Suveren Sundling
I finalen var det svenske Jonna Sundling som imponerte, og det til gagns.
– Jeg har ikke sett en kvinne skøyte så bra i en sprint noen gang før, sa NRKs ekspertkommentator Torgeir Bjørn.
Sundling er også regjerende verdensmester i sprint, etter gullet i Oberstdorf i fjor. Denne sesongen har imidlertid vært utfordrende. Etter sesongåpninga i november, havnet hun på sykehus og måtte gipse en tommel.
– Jeg kjente jo at skaden leget fort, men da det skjedde – ulykka i Gällivare i premieren – så var det ikke morsomt. Det var veldig slitsomt. Det var veldig tøft å være hjemme. Men jeg er så glad at ejg har kommet meg hit, får gått dette løpet og i tillegg gjør det så bra, sier en strålende fornøyd gullvinner til NRK.
Maja Dahlqvist sørget for svensk dobbel, mens Jessie Diggins fra USA ble nummer tre og tok fin første OL-medalje individuelt.
– Dette måtte nesten bli dobbelt svensk. De er umulige i sprint, år etter år, sier Torgeir Bjørn.