– Det er helt idiotisk, sier Smiseth Sejersted til NRK.
Han har aldri vært på pallen i utfor, men klinket til med den beste åpningen i selveste Kitzbühel. På tredje mellomtid lå han på en klar andreplass, men så forsvant nordmannen ut av løypen.
– Jeg er skuffet over at jeg klarte å prestere og tryne i et parti hvor jeg egentlig bare skal flyte gjennom, sier Smiseth Sejersted.
– Han var virkelig på vei mot pallen her. Du ser den farten Adrian har på toppen. Det der var kjedelig, sier TV 2-ekspert Leif Kristian Nestvold-Haugen.
– Fikk hjertet i halsen
Heldigvis for Smiseth Sejersted klarte han å stoppe farten før han hadde dundret ut i netten, og det tok ikke lang tid før 29-åringen reiste seg.
Han sier selv at han pådro seg en liten lårhøne, og at han var takknemlig for at det gikk bra med knærne.
– Takk gud for at han har det bra, sier Lucas Braathen til NRK.
Nordmannen som la opp like før sesongen, var på plass i Kitzbühel for å følge det ikoniske rennet.
– Kitzbühel er stedet hvor man er en vinner om man kommer i mål. Dette er ekstremsport på et helt nytt nivå, sier Braathen og fortsetter:
– Laget har slitt så mye med uheldige situasjoner. Når den siste mannen vi har igjen på start går ut, skal jeg innrømme at jeg fikk hjertet i halsen.
Man kunne høre et frustrerende rop fra Smiseth Sejersted, før han rolig kjørte ned til målområdet. Der ga han en tommel opp til TV-kamera, før det nok en gang kom et lite utbrudd i frustrasjon.
Ellevill jubel etter supertid
Den som har satt sammen den desidert raskeste runden i lørdagens utforrenn, er fredagens vinner Cyprien Sarrazin.
– Sarrazin var i en helt annen liga i dag. For en vanvittig kjøring, sier Braathen.
– Jeg er tom for ord. Det her var helt vilt, og kvelden kommer til å bli helt vill, sier Sarrazin i seiersintervjuet.
Franskmannen knuste konkurrentene ned «Die Streif», og det til tross for at verdenscupleder Marco Odermatt selv kjørte inn til en overlegen ledelse.
Odermatt slapp jubelen løs i målområdet etter at han tok ledelsen med 1,31 sekund, men allerede på neste startnummer kom Sarrazin.
Da ble smilet til Odermatt fort borte, for Sarrazin dundret inn til en ledelse på 91 hundredeler.
Da ble også jubelscenene til Odermatt overgått, der Sarrazin hoppet opp på putegjerdene i målområdet og feiret mot publikum.
– Det var den beste følelsen jeg har hatt. Publikum her er fantastisk. Det er ingenting som det her. Jeg må nyte dette, sier Sarrazin.
– Det varmet hjertet mitt som en fan av showbiz. Å se han hoppe opp på den paddingen der og fyre opp hundretusen mennesker her som man aldri har sett noen gjøre, det var gåsehud og derfor jeg startet med sport, sier Braathen.
Se feiringen til Sarrazin her:
– Det hadde vært en deilig drøm å være i burgeren mellom Odermatt og Sarrazin på pallen, sier Smiseth Sejersted som fikk med seg runden til Sarrazin mens han ventet på toppen.
– Da tenkte jeg bare wow, den er umulig å ta. Det er noe av det beste jeg har sett i utfor noensinne. Jeg ble litt psyket ut av det, sier han.
Italienske Dominik Paris endte på tredjeplass, 1,44 sekund bak Sarrazin.
Eneste nordmann: – Ikke optimalt
Etter at Aleksander Aamodt Kilde og Markus Fossland hadde skadet seg den siste tiden, sto Smiseth Sejersted som én enslig nordmann igjen på start i Kitzbühel.
– Det er ikke optimalt. Jeg føler det er «Squid Game» og «Hunger Games»-tilstander her, sa Smiseth Sejersted til NRK før helgens renn.
Han hadde humøret på plass, selv om han var eneste nordmann på start i det legendariske utforrennet i Kitzbühel. Lørdagsrennet her er noe av det største man kan vinne som alpinist.
– De siste ti åra har jeg kunne lene meg på at Svindal, Aleks og Jansrud skulle forsvare Norges ære. Det blir vel en ny opplevelse sånn sett å være den eneste som kan bære skuta her. Vi får se hvordan jeg klarer det, sa Sejersted
Som ensom på fartslaget mistet han kanskje noen viktige fordeler inn mot rennet.
Blir mer sårbart
En av de Sejersted har vært vant til å lene seg på, Aksel Lund Svindal, er på plass til «Hahnenkamm-Rennen» og føler med sin tidligere lagkamerat:
– Jeg husker Adrian og jeg bodde mye på rom. Da kan man diskutere mye på kvelden sammen. Mange av de yngste bor med de eldste, noe som har vært en stor fordel for oss, sier Svindal til NRK.
Selv kjørte han flere år alene i Kitzbühel.
– Det er mye morsommere å være en del av et lag. Det var en utrolig overgang for meg da Kjetil André Aamodt og Lasse Kjus ga seg, og jeg var veldig glad da Jansrud kom. Det blir mer inspirerende med lagkamerater. Jeg tror Adrian merker at Kilde er borte.
– Hva er det man mister uten lagkamerater?
– For laget sin del er det en fordel med flere kort som kan skape gode resultater for laget. Med en utøver er det litt mer sårbart. Du merker det litt i presset på deg selv òg.
Forrige gang bare én nordmann sto på start i Kitzbühel, var i 2015. Da var det Kjetil Jansrud som kjørte alene – og vant.
«Mørke tanker»
Da Kilde skadet seg i Wengen forrige helg, sto Sejersted igjen på toppen og visste lite om hva som hadde skjedd. En alpinist skjønner uansett at noe har skjedd når rennet settes på pause og helikopteret begynner å sveve over fjellsiden.
Likevel, på det som var en vond dag for både ham og laget, leverte Sejersted sitt beste utforrenn noensinne.
– Det var en veldig stor vitamininnsprøytning. Jeg hadde mye «mørke» tanker i ukene før, da det ikke gikk som jeg hadde håpet, sier Sejersted og fortsetter:
– Det var en seig sesongåpning plasseringsmessing, så viktig med det gode resultatet i Wengen.
Nå er de mørke tankene litt lenger unna. Fredagsrennet endte med en 18.-plass for Sejersted, men det er lørdagen det virkelig er stas å levere. Det gjorde nordmannen, før rennet brått ble avsluttet for hans del.