– Han løper lekent og fint opp med sin Klæbo-teknikk.

– Det er eventyrlig å se hvor fort det går for Klæbo med den teknikken der.

Slik beskrev NRKs langrennsekspert Torgeir Bjørn og kommentator Jann Post det nå så velkjente Klæbo-klyvet under VM i 2017.

Den effektive, løpende, men ikke særlig estetiske stilen skjøt fart på trønderens karriere. Den var unik og ulik hva noen andre skiløpere hadde gjort før han.

Eller?

Loga ášši sámegillii / les saken på samisk her.

Kanskje var det et same-klyv før Klæbo-klyvet?

– Å løpe på ski var noe samene var kjent for. Det var enestående for teknikken deres, og det er noe som har kommet tilbake også. Det er klare paralleller til Klæbo, sier idrettshistoriker Isak Lidström, som har skrevet om samisk skihistorie i Sverige.

Han mener klyvet minner om stilen samer var kjent for på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Han trekker frem et konkret eksempel:

– Et av mine favorittløp er Vasaloppet 1929, når Johan Abram Persson vant. Han var fiskesame og kom fra nord for Arjeplog. Han var ikke noen storfavoritt, men man sa at Persson sprang og sprang på sine ski, mens hjemmefavoritten Anders Strøm, gikk med mer rolige tak. Men denne springende løpestilen i oppoverbakkene viste seg å være veivinnende og Johan Abram Persson vant.

Så kanskje har «same-klyvet» blitt gjenoppdaget i moderne tid i form av Klæbo-klyvet?

Det kan du høre mer om her:

Stellas tålmodighet

En som bærer med seg den samiske arven i idretten er Stella Heim, som går skiskytterlinja ved Norges Toppidrettsgymnas (NTG) Tromsø.

Da hun inviterte til konfirmasjon, var det viktig for henne å vise kjærligheten for skiskyting og sin samiske bakgrunn.

– De fleste har jo tatt sånne bilder med bunaden. Men da skulle jeg frem med kofta. Det var litt artig å endre litt på det, forteller den nå 16 år gamle jenta.

Men det som tilsynelatende var en uvanlig kombinasjon, viser seg å være nært beslektet. For eksperter mener skiskyting etterligner samenes ulvejakt.

– Under jakta ble det tidvis brukt to staver. Der hovedstaven var spydet og hjelpestaven var buen. Begge disse to redskapene var påsatt pigg og trinse, skriver lektor Hartvig Birkely, som har studert samisk skihistorie. Du kan lese mer om hans funn nederst i saken.

Lidström peker på at det Svenske skiforbundets logo viser tilknytningen.

– Det er nettopp en same som forfølger en ulv med en spyd-skistav, forteller idrettshistorikeren.

Det er viktig for Stella å vise identiteten sin:

– Mange vet jo om fornorskninga, og at samisk ble omtalt som et forferdelig språk og sånne ting. Men det har jo endret seg nå i det siste. Det er jo et ganske fint språk og man må jo liksom ta det i bruk, for det er det verdt på en måte. Så jeg føler meg veldig stolt samisk i 2024.

– Hvorfor driver du med skiskyting?

– Skiskyting er jo en veldig komplisert sport. Det er veldig mentalt krevende. Du utfordrer deg med å først gå teknisk bra i løypa, og så bytte helt om i hodet når du skal inn og skyte, og fokusere kun på å skyte ned de fem blinkene. Det liker jeg veldig godt, at det er to forskjellige ting som er kombinert sammen.

Men 16-åringen har ikke hastverk med å bli best fortest, og mener det er en samisk nedarvet egenskap som hjelper henne.

– Mamma er veldig på at det er viktig å være tålmodig og virkelig bare ta seg tid og ikke stresse med å utvikle seg, for det kommer jo. Man ser jo til slutt at det her har virkelig «paid off».

Stella mener det er en sannhet i fordommen om at samer tar seg god tid.

– Man vet jo at samiske folk er ganske seine til ting, for de stresser jo ikke.

– Hvordan er det en fordel?

– Det er mange jeg vet om som har stresset kjempemye og som trener hardt og lenge kun for at de skal gjøre det bra med en gang, mens jeg tar det rolig og sakte, og jeg ser mye bedre utvikling enn dem som stresser. Så jeg tror nok det har en veldig god effekt å være virkelig tålmodig med det her.

På den måten føler Stella at hun har med seg sin samiske oppdragelse inn i idretten.

– Men hvor mye kan du om den samiske skihistorien?

– Jeg har jo hørt litt, men jeg føler ikke at det er nok. Så vidt jeg vet var samer først med ski på beina, men man hører jo ikke nok om historien, føler jeg i hvert fall.

«Nordmenn er født med ski på beina»

Men ifølge arkeologiske funn og skriftlig kilder tyder mye på at samene var først på ski i Norden. Nær 100 prosent av alle forhistoriske ski i Norge, er funnet i tradisjonelle samiske områder og på samisk finnes det til og med et eget verb for å «gå på ski»: čuoigat (nordsamisk), tjoejkedh (sørsamisk) og tjuojggat (lulesamisk). Det anslås å være mellom 6000 og 8000 år gammelt.

Samene har altså en lang skihistorie, men hvordan kan den knyttes til den moderne skisporten?

En som kan gi svar på det er idrettshistoriker Helge Christian Pedersen, som underviser på UiT Norges arktiske universitet og har forsket på nordnorsk skihistorie.

– Er det slik at skisporten i Norge ble oppfunnet i møte mellom borgerskapet i Oslo og bøndene i Indre Telemark? Eller ble den oppfunnet parallelt mange plasser i Norge?, spør Pedersen.

For Norges første sivile skirenn ble ikke holdt på Østlandet, men i Tromsø i 1843.

– Det var en åpen invitasjon til alle menn om å komme og delta på det rennet. Ut ifra det som sto i avisene, så høres det ikke ut som det er det første skirennet som arrangeres heller. Ifølge Tromsø Stiftstidende, som refererte fra den konkurransen, var det en kvensk gutt, som gikk i skomakerlære i Tromsø, som vant det rennet.

Og det var noe spesielt med kvenene og samenes utstyr og teknikk, som gjorde at de slo andre nordmenn.

– Det står at han gikk med to skistaver. Det var den vanlige måten å gå på ski, blant kvener og samer. Det var å bruke to skistaver, sånn som vi gjør i dag. I en mer norsk tradisjon var det kanskje å bruke én skistav.

Også her ble den løpende stilen til samene beskrevet som uestetisk, men effektiv.

– Den samiske skiteknikken var hurtig. De sprang på skiene på en annen måte, nettopp fordi de hadde andre typer ski, forklarer Pedersen.

Klassisk og fristil

I Sverige ble samene lenge også hyllet for sin diagonalgang forteller Lidström:

– Diagonalteknikken som vi kjenner den i dag, var det framfor alt samer som behersket denne energieffektive teknikken på vakkert vis. Det var de man så som rettesnoren for hvordan man skulle gå på ski i Sverige. Det var diagonalteknikken man ville ape etter på slutten av 1800-tallet. Man verdsetter allsidigheten, at man anvender alle muskler og kroppsdeler.

– At vi har klassisk stil og fristil er en indikasjon på at du hele tiden har konflikten mellom tradisjon og modernisme. Ellers ville den klassiske stilen vært helt borte, det går raskere å bare kjøre fristil, sier svensken.

Denne beryktede fristilen, skøyting, kom inn i skiidretten på 70-/80-tallet. Men Lidström mener skøytinga er like gammel som oppfinnelsen av skia:

– Det ser du på skiene fra før konkurransesportens gjennombrudd, at de ofte gikk med en veldig lang ski, og én kortere. Den lange skien gikk bare i kjøreretningen, også skjøt du fra med den korte. Det er veldig likt den tidligste skøyteteknikken, der du sto med en ski i sporet, og så skjøv du fra med den andre.

– Det er en stolthet å gå på ski

​​​Skisporten er Norges nasjonalidrett, og kanskje er det nettopp derfor den samiske påvirkningen på idretten ikke har fått plassen den fortjener i historiebøkene?

Stella er inspirert etter å ha hørt historiene fra forskerne om samenes påvirkning på dagens skiidretter:

– Jeg visste jo ikke om så mye historier fra før, men nå når jeg hører at det er de samiske som har funnet opp de forskjellige teknikkene og ski, så kommer nok jeg til å gå rundt og tenke at det virkelig er en stolthet å gå på ski. Det har man jo ikke tenkt på før.

VM i skiskyting avsluttes i dag. Du kan følge fellesstartene på NRK Sport.