Sjekk de enorme forskjellene: Slik var NFF likestillingsversting

NFF og herrelandslaget hylles etter at det fredag ble kjent at fotballgutta- og -jentene skal få like økonomiske betingelser fra og med 2018.

Det bør imidlertid nevnes at den nåværende avtalen, som varer frem til nyttår, gjør fotballforbundet til den soleklare likestillingsverstingen i Idretts-Norge. Spillerne på herrelaget har mer enn dobbelt så gode økonomiske betingelser som sine kvinnelige A-landslagskolleger.

Ingen andre særforbund er i nærheten av å ha tilsvarende praksis.

– NFF må selv svare for hvordan de lønner sine spillere, men på generelt grunnlag vil jeg si at diskriminering på bakgrunn av kjønn selvsagt ikke er akseptabelt, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland til NRK.

NFF: – Vi har ikke vært flinke nok

Gjennom den nåværende avtalen får spillerne på herrelandslaget totalt 6,55 millioner kroner. Kvinnelandslaget har en ordning med stipender som har en totalramme på omtrent 3,1 millioner kroner.

Kvinnene deler med andre ord et beløp som er under halvparten av den summen som fordeles mellom herrene, til tross for at kvinnelandslaget jevnt over har bedre resultater og stadig kvalifiserer seg til mesterskap.

Svein Graff, direktør for kommunikasjon og samfunn i Norges Fotballforbund, erkjenner at NFF kunne og burde ha gjort mer for likestilling.

– Vi har ikke vært flinke nok til å prioritere jentene. Vi har tatt for store hensyn til hvor pengestrømmene kommer fra. Fotball kommer ekstra dårlig ut fordi forskjellene mellom inntektene NFF får fra UEFA, FIFA og gjennom markeds- og medieavtaler på herre- og kvinnesiden er enorm, og betydelig større enn i andre idretter, forklarer han.

– Det er imidlertid NFFs ansvar å sørge for bedre rammebetingelser for våre kvinnelige landslagsspillere. Derfor mener vi det er riktig å prioritere enda tydeligere i fremtiden ved å øremerke mer penger til jentene. Det er den ferske avtalen et bevis på at vi gjør. Med den dobler vi potten for landslagsjentene som får 6 millioner neste år. Det er samme beløp som landslagsgutta, legger Graff til.

• Bagrunn: Herrelandslaget tar lønnskutt for å hjelpe fotballkvinnene

– I alle andre idretter er det resultatene som betyr noe

Det er en kjent sak at kvinnelige fotballspillere tjener langt mindre enn sine mannlige kolleger i klubbhverdagen. Frem til nå har altså NFF vært med på å gjøre denne forskjellen større.

– Internasjonal kvinnefotball er i en rivende utvikling både sportslig og kommersielt. Det kan bety større inntekter fra UEFA og FIFA i fremtiden, som gir ytterligere inntektsmuligheter for kvinnelandslaget. Vi har klare ambisjoner om å øke rammevilkårene for landslagsjentene i årene som kommer, og NFF har sammen med bidraget fra landslagsgutta tatt et stort skritt i riktig retning. Avtalen er likestilling i praksis, understreker kommunikasjonsdirektøren.

– Gutta bidrar til mer penger inn, så sånn sett kan man forsvare forskjellene. Men i alle andre idretter er det resultatene som betyr noe, påpeker fotballprofil Caroline Graham Hansen overfor NRK.

Og som landslagsspiller Tore Reginiussen så ærlig sa før helgen:

– Det er vel ingenting med resultatene vi har hatt de siste årene som tilsier at vi skal ha så veldig mye mer.

Lagerbäck: – Et veldig urettferdig samfunn

NRK har i høst jobbet med å kartlegge hvordan det står til med likestillingen i toppidretten. Følgende idretter er valgt ut i undersøkelsen:

• Fotball
• Håndball
• Ishockey
• Svømming
• Friidrett
• Langrenn
• Alpint
• Skiskyting
• Snowboard
• Golf

Noen av forbundene betaler ikke utøverne sine for å være på landslaget, andre har stipendordninger, mens enkelte opererer med resultatbonuser. Felles for de fleste er imidlertid at de ikke gjør forskjell på kjønn. Her har Norges Fotballforbund skilt seg kraftig ut.

– Hvorfor har NFF forskjellige løsninger når det gjelder honorering av kvinner og menn?

– Det har vært og er viktig for NFF å tilrettelegge for en god treningshverdag med forutsigbarhet for våre beste kvinnelige fotballspillere. Gjennom stipendordningen får de en fast månedlig sum utbetalt som har gitt spillerne mulighet til å forlenge studietiden eller gå ned i arbeidstid. På den måten får de både trent og hvilt mer, noe som er viktig for at Norge skal henge med på øverste internasjonale nivå, forklarte kommunikasjonssjef Yngve Haavik til NRK da han ble spurt om årsaken til kjønnsdifferensieringen tidligere i høst.

Og fredag kom altså beskjeden om at det fra 2018 ikke lenger skal gjøres forskjell mellom Norges to A-landslag.

– Jeg tror definitivt på ordet «solidaritet» generelt, sier herretrener Lars Lagerbäck om nyheten.

– Når du snakker om lik lønn og like vilkår generelt, så lever vi i et veldig urettferdig samfunn, dessverre. Jeg synes vi skal være så solidariske som vi kan fortsetter han.

• Les også: Her får landslagsprofilen nyheten av NRK

Skiskytterforbundet: – Forutsetningene må være like

Lik lønn for likt arbeid er en løsning Norges skiskytterforbund har gått for siden dag én. Også der er det flest mannlige profiler, og i motsetning til i fotball, så gjør de mannlige utøverne det stort sett bedre enn kvinnene. Likevel får alle landslagsløpere nøyaktig samme beløp av forbundet.

– Alle eliteutøvere får 130.000 kroner i stipend for å være på landslag. Dette er likt, uavhengig av meritter, kjønn eller andre parameter, sier generalsekretær Rakel Rauntun.

Hun forteller at alle resultatbonuser også er like, og at det for skiskytterforbundet ville vært utenkelig å belønne det ene kjønnet mer enn det andre.

– Vi har alltid likestilt våre lag. Det er prestasjonen som teller uavhengig av kjønn. Da må også forutsetningene være like. Det er viktig for oss at betingelsene er like uavhengig av kjønn, avslutter hun.

Ishockeyforbundet på likestillingstoppen

Også Norges Ishockeyforbund er blant de beste i klassen når det kommer til likestilling. De gir herrene en symbolsk sum for hver dag de er på samling, mens kvinnene får dekket dokumentert tapt arbeidsinntekt.

– Dagsbeløpet for menn er 500 kroner pr dag. Damene har tapt arbeidsfortjeneste da det er store individuelle forskjeller her. Enkelte har full sivil jobb ved siden av, informerer Petter Salsten, sportssjef i forbundet.

De bruker altså mer penger på å lønne kvinnene på landslagssamling, og Salsten forklarer forskjellene med at herrene stort sett har høye lønninger i sine klubber.

– Vi hadde tidligere tapt arbeidsfortjeneste for gutta og, men ettersom de ble mer og mer profesjonelle - og de får prosjektstøtte fra Olympiatoppen, så falt det bort. De har til dels høy lønn i klubb som de opprettholder, selv om det også her er store forskjeller, utdyper sportssjefen.

Han legger til at begge modellene vurderes i disse dager, og det kan bli endringer.

Golf: De beste kan få mindre

I Norges Golfforbund får alle i proffgruppa Team Norway det samme beløpet, men spillerne som gjør det bra og drar inn mye premiepenger, kan få reduserte utbetalinger av forbundet.

– Vi har 12 proffer på Team Norway og de får ca. 150.000 kroner hver i reisestøtte i 2017. Spillerne dekker selv alle reiser og kostander i forbindelse med turneringer, så de 150.000 kronene er et bidrag som dekker deler av reisekostnadene de har til turneringsspill, forklarer Jon Karlsen, proffansvarlig i forbundet.

– Spillerne får det samme, men de som spiller inn mye pengepremier mister hele eller deler av reisestøttebeløpet, sier han videre.

Skiforbundet forskjellsbehander – men ikke på kjønn

I Norges Skiforbund inngår er rekke forskjellige idretter, og forbundet opererer med forskjellige løsninger. Langrennsløperne får eksempelvis godt betalt for å være på landslaget. Alpinistene får ingenting.

– Våre eliteutøvere mottar i snitt et årlig stipend på ca 320.000 kroner. Dette beregnes ut fra delingsmodellen – en modell som utøverne selv har fastsatt. Alle har samme grunnbeløp og de mottar et variabelt beløp ut fra bidrag for fellesskapet og sportslige prestasjoner, forklarer langrennslandslagets mediekontakt Gro Eide.

Claus Ryste, sportssjef for alpinistene, svarer følgende på spørsmålet om landslagslønn:

– Vi betaler ingenting til eliteutøverne for å være på laget. I alpint har det ikke historisk sett vært rom for å lønne utøver slik langrenn har gjort. Hvorfor det er slik er rammebetingelser, kostnader for å gjennomføre idretten og så videre, forklarer Ryste.