Banedekket i OL vekker oppsikt – Warholm avslører spesielle forberedelser

Ny verdensrekord med 76 hundredeler.

«Det var nesten så jeg tenkte at det var noe feil med tidtakersystemet» sa Vebjørn Rodal da, og fikk støtte av Karsten Warholm – som så en tid han nesten ikke hadde trodd var mulig.

I samme løp satte Rai Benjamin nordamerikansk rekord og Alison dos Santos søramerikansk rekord. I tillegg ble det satt ytterligere tre nasjonale rekorder i finalen. Dagen etter fulgte Sydney McLaughlin opp med verdensrekord i kvinnenes finale, og knuste egen verdensrekord med 51.46.

Tidene i 400 meter hekk-finalen er ikke de eneste som er blitt lagt merke til på Olympiastadion i Tokyo. På 100-meteren for kvinner slettet for eksempel Elaine Thompson-Herah-Hera Florence Griffith-Joyners olympiske rekord fra 1988.

Det både løpes fort og hoppes langt. Personlige-, nasjonale-, kontinentale-, olympiske- og verdensrekorder er blitt satt i hopetall.

Det har ført til spekulasjoner om hvor mye hjelp utøverne får av banedekket på Olympiastadion – og det har ført til avisoverskrifter verden rundt.

– Som en trampoline

Mondo er produsenten som står bak teknologien på dekket inne på stadion, som er annerledes enn det noe mer kjente tartan. Det som er lagt spesielt til OL, er laget for å få gode tider.

– Det er absolutt et lite favorittdekke. Og det er nok ikke mange baner i verden som er like raske som dette, sier Karsten Warholm til NRK.

– Du kan kjenne forskjellen, men det er vanskelig å forklare. Mange snakker om skoene, men jeg tror det er banen som gir deg energi, mener McLaughlin.

Ifølge storavisen New York Times brukte de tre år med å komme frem til det endelige resultatet. Da hadde utøvere fått teste og uttale seg. I dekket er det tredimensjonale granulater, som gir både støtdemping og energiretur.

– Vi hadde en spesiell ambisjon om å komme opp med noe annerledes, forteller Andrea Vallauri, internasjonal manager for Mondo, til avisen.

Han beskriver det «som en trampoline», og flere utøvere har bekreftet det samme.

Trent på dekket i mange år

Overfor NRK avslører Karsten Warholm at han har mer erfaring enn de fleste fra nettopp denne typen banedekke. For trener Leif Olav Alnes har gått langt i forberedelsene til OL.

– Leif anskaffet mondo til Vallhall for mange herrens år siden og vi trener på det hele tiden, forteller Warholm.

– Er det vanskelig å gjøre det du gjorde i dag på tartan?

– Altså, det er litt vanskelig å si. Men ja, dekket har selvfølgelig noe å si, der har det også skjedd en teknologisk framgang, bekrefter verdensrekordholderen.

Når Leif Olav Alnes skal forklare de mange gode tidene i Tokyo, nevner han mange faktorer. Utøverne er best forberedt når det er OL. Og de er mest tent når det er OL, fordi det er det største som kan vinnes.

Han nevner også klimaet i Tokyo som optimalt i sprint.

– Blir ikke lett å slå

Men han legger ikke skjul på at teknologi spiller inn. Sko – og banedekke. Derfor tror han ikke at den nye rekorden på 45.94 vil bli slått på tartandekket i hverken Stockholm eller en kald dag på Bislett.

– Det vil overraske meg. Det lå veldig godt til rette her. Folk var preppa, de har vært i bobla. Jeg tror ikke den blir lett å slå, sier den rutinerte treneren.

Som med all annen teknologi, handler det også når det gjelder banedekke å kunne utnytte de potensielle fordelene – og ikke minst å tro på dem.

Alnes nevner innendørs-EM i Glasgow i 2019 som eksempel på både det ene og det andre.

– Der var det opplest og vedtatt at det var en langsom bane. Den engelske landslagstreneren sa det var umulig å løpe fort der. Det var mondo-dekke, samme som her, innleder Alnes.

– Det er ikke banen

– Det er fine, vide svinger, men en liten bounce i dekket, så du må spille musikk som passer til spretten. Så må du bruke de to første rundene til å springe fort på førsterunden og så slakke av, slik at du kjenner på spretten. Så Karsten øvde på det. Så løp han på 45,05, tangerte europarekorden – og nå er det en rask bane.

– Det går mye på psykologi?

– Jeg tror det går ekstremt mye på psykologi.

Hans konklusjon er derfor som følger:

– Når du er i form så spretter du på alle underlag, sier Alnes.

Også Rai Benjamin likte banen i Tokyo. Men han gir ikke den æren for de vanvittige tidene.

– Nei, det er ikke banen. Det er menneskene. Meg, Karsten, dos Santos, Samba. Det er fenomenalt, det vi gjør nå, og jeg er bare glad for å være en del av en så fantastisk gruppe karer, sier han til NRK.