Amerikanske McLaughlin (21) vant på tiden 51,46. Hennes gamle verdensrekord var på 51,90.
Det var for øvrig OL-gull nummer 1000 som har blitt utdelt i friidrett siden de første olympiske lekene i Athen i 1896.
Også tidligere verdensrekordholder Dalilah Muhammad (31) fra USA løp, som Rai Benjamin et døgn tidligere, under den gamle verdensrekorden og tok sølv på 51,58. Hun ble dermed andre kvinne gjennom tidene under 52 blank.
Nederlandske Femke Bol (21) tok bronse med 52,03, som er ny europeisk rekord. I likhet med Alison dos Santos tirsdag, løp hun raskere enn det som var verdensrekord før OL-sesongen.
– Flytter grenser
– Nesten en kopi av Karsten Warholm, en enorm prestasjon. Hun tar sin første globale tittel, hva er det med 400 meter hekk og dette mesterskapet i Tokyo, utbrøt en entusiastisk Jann Post på NRK Sport da verdensrekorden var et faktum.
– Det er helt rått. De flytter grenser, konstaterer han.
Supertidene fortsetter med andre ord å renne inn på den lynraske banen i Tokyo.
Og alle de tre medlajevinnerne innrømmer at herrefinalen påvirket dem.
– Jeg visste de kom til å løpe fort. Men det sjokkerte meg, jeg visste at det kom til å bli et raskt løp for oss også. Denne banen er definitivt spesiell, sier McLaughlin til NRK.
Skremt av Warholm
– Jeg så løpet i går og det skremte meg, for å være helt ærlig. Jeg fikk nesten vondt i magen med tanke på hvordan vårt løp kunne bli, sier sølvvinner Muhammad, som er fornøyd med sin nye personlige rekord.
– 51 er noe jeg har drømt om, så at det skjer i en OL-finale er definitivt en fantastisk følelse i en så sterk konkurranse. Så jeg er definitivt fornøyd med 51, sier hun.
Femke Bol fikk faktisk med seg et godt råd fra Warholm.
– Jeg snakket med Warholm veldig kjapt, og han sa jeg skulle åpne hardt. Det var fantastisk og inspirerende å se løpet i går, og det er jo galskap at vårt løp også er så raskt. Et utrolig nivå, sie hun til NRK.
Duellen mellom McLaughlin og Muhammad er i likhet med duellen mellom Warholm og Benjamin en av de store snakkisene i friidretten for tiden.
Behersket feiring
Egentlig var det bare én stor kontrast mellom finalene onsdag og torsdag, nemlig feiringen.
– Det er ikke noen sprudlende glad McLaughlin der nede, jeg tror hun er litt i sjokk, konstaterte Jann Post.
– Hun framstår balansert alltid, men det har ikke noe å si om hun koster på seg et smil innimellom. Det går an å spre litt smil og glede når du har blitt olympisk mester og har satt verdensrekord, sier NRKs ekspertkommentator Vebjørn Rodal.
Sydney McLaughlin drar på smilebåndet da NRK på pressekonferansen påpeker den enorme forskjellen på Warholms jubelbrøl og hennes svært beherskede arkering av tiumfen.
– Karsten er en veldig livlig person, og han viser det. Han har mye energi og bringer det inn i idretten. Jeg er litt mer rolig. Jeg prosesserer alt, lar det synke inn, derfor viser jeg ikke så mye følelser i ansiktet, forteller hun.