Warholm knuste verdensrekorden og tok OL-gull: – Helt hinsides

45.94. Slik lyder den nye verdensrekorden på 400 meter hekk.

– Det er nesten så sjukt at det er vanskelig å finne smarte ting å si, egentlig. Jeg føler faktisk at jeg har vært en del av kanskje det største som har skjedd i olympisk friidrett, sier Karsten Warholm til NRK.

Han er første menneske til å løpe distansen på under 46 sekunder, en grense som ikke har virket mulig – før i dag.

I pur glede flerret han opp løpedrakta.

– Det er alle følelsene som kom veldig spontant da jeg kom i mål, og jeg endte opp med å rive trøya. Sånt kan skje, smiler han.

Det var en nærmest litt forfjamset OL-mester som møtte pressen etter rekordløpet, fortsatt litt i sjokk over det som hadde skjedd.

– Dette er et resultat av alt jeg og Leif har drevet med, og av Amalie og resten av de som har støttet oss. Venner, familie, kjæreste og alt slik. Det er en dag der det er mange som fortjener en stor takk, sier Warholm.

Side om side på oppløpet

Det var duellen «alle» har ventet på i OL.

Warholm er regjerende verdens- og europamester på 400 meter hekk, men det var ventet at amerikanske Rai Benjamin (23) ville gi ham hard kamp om gullet, i den grad at flere spådde at vinneren ville sette verdensrekord.

Slik ble det også. Warholm og Benjamin skjøt ut av startblokkene, for anledningen på banene rett ved siden av hverandre, og de fulgte hverandre som skygger over hekkene.

Det hele ble ikke avgjort før helt på slutten. Da rykket Warholm fra og løp først over målstreken, og sikret seg med det det ene gullet han ikke hadde fra før i samlingen. Men ikke bare det, han knuste også den forrige verdensrekorden - den som han selv satte på Bislett Games tidligere i sommer.

Den var da på 46,70, og forbedringen er altså på over syv tideler.

Da Warholm så tiden sin på tavla etter finaleløpet i Tokyo skrek han høyt, før han rev i stykker drakten sin.

Hadde en spesiell følelse kvelden før

På tribunen satt trener Leif Olav Alnes og treningspartner Amalie Iuel, og der trillet tårene.

– Ord blir fattige når du leverer et sånt resultat. Det var helt vanvittig. Vi visste jo at han måtte løpe fort for å vinne i dag. Det var et sjukt heat, og det finaleheatet var spekka med sinnsykt gode løpere. Det måtte løpes fort, men «fyttirakkeren» jeg hadde faktisk ikke trodd at det skulle gå så fort, sier Iuel.

Trener Alnes innrømmer at han har trodd at Warholm en dag ville se 45-tallet.

– Ja, vi har snakka mye om det, faktisk, men kun på kammerset. Det er helt hinsides, sier Alnes.

– Leif er den eneste som har trodd at 45-tallet var mulig i år. Jeg har sagt mange ganger at det perfekte løpet finnes ikke, men i dag er det nesten sånn at jeg tviler, sier Warholm.

Etter løpet åpnet Warholm opp om presset han har følt før OL.

– Det har vært et veldig tøft press. Det er forferdelig til tider. Samtidig vet jeg at hvis man kan bruke den energien rett, så kan det bli spesielle ting. I går kveld hadde jeg en følelse. Jeg lå der og prøvde å sove, men kjente en spesiell følelse som gjorde det vanskelig å sove. Det var litt sånn som da jeg var liten og skulle legge meg dagen før julaften, eller den type ting, forteller Warholm.

– Det er en følelse jeg aldri har fått i voksen alder, og jeg tenkte at den følelsen er fin. Det er ikke vits å stresse det, jeg sovnet når jeg sovnet. Det er spesielle ting på gang, selv om jeg ikke tok noe for gitt i dette løpet her. Jeg visste at det kom til å stå på dette her – jeg visste at jeg måtte pisse blod på slutten for å vinne dette her.

– Et løp for evigheten

Allerede går debatten om dette kan ha vært tidenes norske idrettsprestasjon. NRKs friidrettskommentator sier han i alle fall knapt tror det han har sett.

– Det er «umulig» å løpe under 46 sekunder på 400 meter hekk, men Karsten Warholm klarer alt. Han er naturstridig, sier Jann Post.

– Det er tydeligvis ikke utenomjordisk og umenneskelig for jeg klarte det, svarer Warholm konfrontert med den påstanden.

– Men det var ei tøff reise å komme hit, vi har virkelig stått på, legger til.

Post tror uansett verdensrekorden er så oppsiktsvekkende sterk at den vil bli lagt merke til og husket i lang tid, og langt utenfor de norske landegrensene.

– Det er et løp for evigheten. Det er noe vi aldri kommer til å glemme. Det minner meg om Usain Bolts 9.58, Michael Johnsons 19.32 i Atlanta. Disse syke forbedringene på toppnivå. Det er enda verre enn det. Folk har da prøvd å løpe denne distansen i hundre år, de har ikke vært i nærheten, sier Post.

Også Benjamin leverte sitt livs løp, og klokket inn til tiden 46.17. Med andre ord var dette de to raskeste tidene verden har sett.

– Jeg føler meg bra og trist. Bra fordi jeg løp så fort, men trist fordi jeg ikke vant gullet. Det er et historisk løp, så det er jeg glad for, sier Benjamin.

Ikke nok med at både Warholm og Benjamin løp rekordfort, hele feltet løp raskere enn Warholm gjorde da han ble verdensmester for første gang i 2017. Det skjedde riktignok i litt andre værforhold med regn, men det sier likevel litt om nivået i denne finalen.

– Dette eventet går gjennom taket akkurat nå, og jeg er bare så glad for å være en del av det, sier Benjamin.

Bronsevinner Alison dos Santos fra Brasil er like sjokkert over det som skjedde på friidrettsbanen som ekspertene.

– I går hadde jeg tenkt at det var umulig, og i dag gjorde Warholm det. Det er fantastisk. Vi har skrevet historie, og jeg er så glad, sier Dos Santos til NRK.

Før OL-finalen hadde ikke Warholm vært utenfor pallen en eneste gang siden 2017. Nå skal han innvilge seg noe så sjeldent som litt fri.

– Hva blir det neste for deg?

– Nå kan jeg faktisk, med veldig god samvittighet, slippe meg ned litt og tenke litt på hva som er neste. Samtidig føler jeg at jeg er så vidt i gang. Jeg skal gjøre alt for å ta dette videre, men jeg skal også la det synke inn litt, sier Warholm.

– Føler du deg ferdig med 400 meter hekk?

– Nei, jeg føler også at jeg kan få til mer. Jeg vil ta enda større steg, men samtidig må dette synke inn, sier den olympiske mesteren.