Reagerer kraftig på NRK-funn: – Hadde ikke vært akseptert utenfor idretten

– Vi vil jo at våre sønner og døtre skal møte vår folkebevegelse med en følelse av å være like mye verdt. Men det vil de ikke, de vil ikke føle seg like mye verdt, mener Lise Klaveness.

Fotballpresidenten er klokkeklar i talen da NRK viser henne funnene fra undersøkelsen vi presenterte søndag. Klaveness kjenner godt til problematikken og mener det er på høy tid med endring.

– Vi kan ikke leve med at vi møter døtre og sønner på en så ulik måte, sier hun.

NRKs kartlegging viser nemlig at norske toppklubber bruker i snitt 42.000 kroner på utvikling av jentespillere, mens man bruker 112.000 kroner på hver guttespiller.

– Det er en skjevfordeling som norsk fotball ikke kan være bekjent av, reagerer daglig leder i Toppfotball kvinner, Hege Jørgensen.

Forskjellen er tydeligst på treningsfeltet der hver trener i snitt har ansvaret for 17 spillere på jentesiden, mens på guttesiden har hver trener ansvaret for bare åtte.

– Jeg syns ikke det hører hjemme noe sted. Vi er klar over at forskjellen er der. Poenget er at det reproduserer en ulikhet når både ressurser og kompetansen er så skjev, sier Jørgensen.

– Ikke godt nok

De som allerede har tatt seg hele veien til toppen i fotballen, landslagsspillerne, sier at de dessverre ikke er overrasket over funnene NRK har gjort.

– Jeg synes det er oppriktig kjipt at unge jenter vokser opp uten de samme mulighetene innenfor idretten som guttene i klassen gjør. Hadde det vært utenfor idretten og i samfunnet så hadde det ikke vært akseptert, sier Emilie Haavi.

Også Chelsea-spillerne Maren Mjelde og Guro Reiten synes det er urettferdig.

– Jeg synes jo det skal være like muligheter til å lykkes, og det er det jo tydeligvis ikke. Eller, det har vi vel visst at det ikke er heller, sier Reiten.

Alle er tydelige på at de store forskjellene i ung alder får konsekvenser for unge talenter.

– En trener som har ansvar for 20 stykker, kontra det å ha ansvar for syv, åtte, ni, ti spillere, klarer ikke å ha den samme oppfølgingen. Man vil få dårligere tilbakemeldinger og det vil være hemmende for utviklingen, sier Haavi.

– De får gjerne ikke den oppfølgingen som de burde hatt eller kunne fått. Man kan kanskje gå en trening uten å ha blitt sett, mens hos guttene har man tre trenere på samme antall spillere. Det er ikke godt nok, sier Mjelde.

Hun tror at utjevningen av disse forskjellene er viktig for norsk fotball også i europeisk sammenheng.

– Hvis man ser på kvinnefotball ute i Europa nå, hvor vanvittig mye det satses. På de yngre også. Det er det som blir viktig for fremtiden. Skal vi i Norge henge med ute i Europa, så er vi avhengig av å få frem disse talentene, sier Chelsea-spilleren.

– Har vært en ubevissthet

Fotball er i dag den idretten i Norge som samler flest jenter og Jørgensen mener det burde vært Norges konkurransefortrinn.

Hun er leder for interesseorganisasjonen for klubbene i de to øverste divisjonene i Norge. Deres mål er å være den fremste pådriveren for utviklingen av norsk kvinnefotball.

– Vi har sterk kultur for jentefotball på grasrota, men de har ikke blitt investert nok i. Det har jo skyldtes en fordelingspolitikk som norsk fotball har stått for i alle år. Jeg tror det har vært en ubevissthet rundt det som har gjort at skjevfordelingen har blitt som det har blitt, sier hun.

Jørgensen sikter til fordelingen av mediepengene til utviklingsarbeidet i norske toppklubber som kommer via den såkalte akademiklassifiseringen.

Det er et verktøy som etablerer klare standarder for arbeidet med toppspillerutvikling i herrefotballen. Fra 2017 til 2023 skal cirka 300 millioner kroner av Norsk Toppfotball (NTF) og NFFs mediepenger investeres i utviklingen av unge spillere hos toppklubbene.

På samme tid får toppklubbene i kvinnefotballen 5,6 millioner av NFF og Toppfotball Kvinner til utvikling av unge spillere.

– Vi applauderer den jobben som har blitt gjort av herreklubbene og NTF. Det er en fantastisk jobb de har gjort. Men problemet er jo bare at forskjellene har blitt så store når ikke NFF har klart å kompensere for den gode jobben som har blitt gjort på guttesiden. Og så har økonomien begrenset det på jentesiden, sier Jørgensen.