Fotballegenden savner flere finnmarkinger i toppen – tror unge bruker mindre tid på fotballbanen

Eliteseriesesongen 2022 ble blåst av tidligere i november. Med Molde som seriemester, og Jerv på sisteplass var det ikke sesongen for de største overraskelsene.

Men én ting skilte seg ut fra tidligere år. For første gang på over 40 år var det ikke en eneste herrespiller på Norges øverste nivå fra Finnmark.

Tromsø-legende og øksfjordværing Magnus Andersen var den forrige finnmarkingen med minutter i Eliteserien. Han synes det er synd at ikke flere fra det gamle fylket har tatt nivået.

– Jeg skulle ønske det var flere finnmarkinger som tar steget. Det er sinnssykt artig å nå toppen av norsk divisjonssystem.

Mindre aktivitet

Andersen står med over 300 kamper for A-laget til Tromsø IL, og vet godt hva det kreves for å bli god. Han har selv en teori på hvorfor finnmarkingene ikke hevder seg i Eliteserien.

– Hvis man kjører rundt på kveldstid så er det mye mindre liv i ballbingene. Det er nok en litt ny tid.

Flere lokalmiljøer står nå også uten aktive fotballag. Et eksempel er Øksfjord IL, Andersens egen barndomsklubb.

– Før kom det spillere fra småplasser, og det var mye fotballengasjement rundt i Finnmark. Nå ser man resultatet av fraflytninga.

Herrefotballen i Finnmark står imidlertid ikke på helt bar bakke. Hammerfestingen Marcus Holmgren Pedersen og vardøværingen Stefan Johansen har begge figurert på landslaget de siste årene, og spiller fotball i utlandet.

– Naturlig

Lederen i Finnmark fotballkrets, Roger Finjord, sier det er naturlig at ingen av kretsens herrespillere var å se i årets eliteserie.

– Når man er en fotballkrets med færre medlemmer, må man akseptere at det kan gå et år eller to uten spillere i Eliteserien.

Finjord deler oppfatningen til Andersen om at unge spiller mindre uorganisert fotball, og sier kretsen samarbeider med kommunene om å holde fotballhallene åpne for spill.

I tillegg jobbes det for å hjelpe klubber med å få lag tilbake på banen.

– Det har skjedd i Vardø, som har gått fra at null prosent av elevene på skolen spilte fotball, til 65 prosent.

– Det viser at det er en fotballinteresse, og det er en glød. Den må vi være med å inspirere til, sier lederen.

Kvinnene hevder seg

Men der herrene ikke har et eneste minutt på øverste nivå, har flere finnmarkinger hevdet seg i kvinnefotballens øverste divisjon, Toppserien. En av disse er Eline Hegg, som var på banen i 24 kamper for Kolbotn denne sesongen.

Hegg mener det var talentfulle finnmarkinger både i herre- og damefotballen, da hun selv figurerte i kretssystemet. Hun tror manglende offervilje kan være en grunn til at guttene ikke har tatt steget til øverste nivå.

– Én grunn kan være at man ikke er villig til å gi opp tryggheten av å flytte hjemmefra. Det er ikke gode nok herrelag i Finnmark som man kan bli fostret opp i, og da må man flytte på seg.

Hegg mener forholdene lå godt til rette for at hun selv skulle komme gjennom nåløyet.

– BUL Damer hadde begynt satsingen sin, og gikk for å rykke opp til 1. divisjon. I tillegg hadde fotballkretsen gode folk på innsiden i landslagssystemet.

Optimistisk

Roger Finjord er enig med Hegg i at sterke kvinnelag har hjulpet talenter fra kretsen de siste årene.

– Får man lov å omgås gode spillere og motstandere over tid, så utvikler man seg selv.

Han ser lyst på talentutviklinga i Finnmark fremover, og vektlegger at fire av kretsens klubber skal spille allnorsk serie i 2023.

– Det er vi veldig sikre på vil bidra til at våre spillere kan utvikle seg, og ta enda et steg i systemet.

P. S: Eliteserien 2023 kan se lysere ut for fotballgale finnmarkinger. Thomas Bjørgve fra Hammerfest signerte nylig proffkontrakt med Tromsø IL. I tillegg har Stabæk rykket opp til øverste nivå, med vadsøværingen Lars Bohinen som trener.