Kommentar

Northug neste?

To av de tre største skiikonene vi har hatt de siste tiårene beveger seg inn i langløpenes verden. Kanskje kan de også få følge av det tredje.

Petter Northug

VISTE SEG FREM: Petter Northug gjorde et aldri så lite comeback under NM-stafetten på Konnerud tidligere i februar.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Vi skal bruke de neste dagene til å føle på hvor overrasket vi egentlig er - etter at tidenes vinterolympier, Marit Bjørgen, fortalte om sine planer for et comeback, nå i langløpssammenheng.

Den største av alle skiløpere velger like godt Vasaloppet, det største og mest ærerike av dem alle, for sin retur til konkurransetilværelsen. Det hele føles på et vis bare logisk og naturlig. Også at hennes comeback samtidig markerer 500-årsjubileet for det som reelt var det første Vasaloppet.

Det var i 1521 Gustav Eriksson og hans dala-hær begynte angrepet mot den forhatte danske kong Kristian den 2. To år senere ble han kåret til den første konge i et fritt Sverige, Gustav den første Vasa. I 1922 ble det første løp til hans ære arrangert i Dalarna.

Marit Bjørgen har aldri gått Vasaloppet. Og ingen tenkte det noen gang skulle skje, da hun i april 2018 kunngjorde at hun la opp.

Ingen hadde fortjent den unisone hyllesten som fulgte mer, etter en karriere som ingen andre. Likevel er det altså sannsynligvis ingen, eller i hvert fall påfallende få, som nå er virkelig sjokkert.

Marit Bjørgen har hele tiden fremstått som om hun kunne være pensjonist i atskillig flere år enn de to som nå har gått - og likevel på et hvilket som helst tidspunkt bare gå ut og klikke på seg skia og være rett tilbake i verdenstoppen.

Duellen sporten har savnet

Den samme verdenstoppen har siden Bjørgen la opp i realiteten bestått av kun ett navn. Eller to. Therese og Johaug. Hvilket man bruker, er litt avhengig av hvor glad man egentlig er i hennes totale dominans blant langrennskvinnene.

Savnet av reell konkurranse har vært frapperende de to årene siden Bjørgen la opp - og akkurat ikke rakk å møte lagvenninnen fra Dalsbygda i sporet, etter at Johaug hadde sonet ferdig sin dopingdom på 18 måneder.

Marit Bjørgen og Therese Johaug

GJENFORENES: Marit Bjørgen og Therese Johaug.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Nå tennes et ørlite håp om å igjen å få oppleve en duell langrennssporten har savnet siden VM i Falun i 2015. Det mesterskapet ble avsluttet med at Johaug vant 30 km foran nettopp Bjørgen.

Nå kan det altså skje igjen. Som er en utfordring som nok er på et annet nivå for Johaug, men som likevel potensielt medfører en ny form for spenning.

Løft for langløpene

Det siste gjelder i høyeste grad også for anseelsen til hele langløpsserien, de såkalte Ski Classics. De lengste og mest krevende av langrennssportens utfordringer har ærverdige navn og historier, nær sagt samtlige av dem. Men de har - i all rettferdighet - fenget bedre og bredere som store mosjonsløp enn som reelle begivenheter for eliten.

Kjente navn har deltatt sporadisk, men som regel blitt slått. Og kjente navn har oppstått blant de som har hatt dette som sitt eneste fokus, men aldri på samme nivå som i den ordinære verdenscupen.

Uten stjernene får man heller ikke de største sponsorene eller pengepremiene. Uten stjernene får man ikke den beste sendetiden på TV. Nå har man de største stjernene.

Sjefen i Team Ragde, Jørgen Aukland, som selv har en imponerende langløpskarriere bak seg, vet godt hvilket veritabelt kupp han har gjort. Om det så er bare for ett eller kanskje to renn i første omgang.

For tidenes beste langrennsløper stopper ikke der hvis hun får dette til å fungere i nærheten av planen. Og ville aldri sagt ja hvis hun ikke trodde det var mulig.

Jørgen Aukland

ERFAREN: Jørgen Aukland.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Langrennsporten generelt er i endring, når det gjelder smøring, kvoter, økonomi og ikke minst rennkalender. Med dét endres også prioriteringene. Når verdenscupen får færre og færre kraftprøver, gir det nye muligheter for langløpene.

Tidens tegn tilsier en dragning mot det enten kjappe og lettfattelige - eller ekstreme. Hvor langrenn satt på spissen er mest attraktivt som sprint i fristil eller lange løp i klassisk.

Tidsånden taler også for langløp på annet vis. Skiforbundets økonomiske utfordringer som følge av pandemien fører til omfattende kutt, også i antallet løpere på landslagene. I tillegg til kutt i antall løpere per nasjon og også antall konkurranser med attraktive pengepremier i verdenscupen. Da vendes blikket fort i andre og mer attraktive retninger.

Det er dette Johaug virker som hun har skjønt. Mens langløp for Bjørgen nå er eneste reelle alternativet, er det for Johaug en ny form for spenning.

Den største stjerna

Og dette med spenning er dét som bringer oss videre til det nevnte, tredje elementet i ikonrekka. For nå er det plutselig mulig å tenke den for kort tid siden utenkelige tanke: At dette kan bane vei for et gjensyn med den aller største langrennsstjernen av dem alle. Han med en aura sporten aldri har opplevd maken til.

Petter Northug jr. la opp etter å ha mistet form, motivasjon og tro like før jul i 2018

En større oppmerksomhet rundt langløpene gir snart muligheter for nye sponsorer. Selv om tiden vi akkurat nå er inne i ikke nødvendigvis gjør tilgangen på friske penger enkel noe sted. Men hvis stjernene kommer til langløpene, flyttes pengene etter. Og det kan være med og motivere selv Northug.

Northug har ikke bare bedrevet formutløsende aktiviteter etter at han la opp. Men en gryende gnist ble vist under NM sist vinter, da han overraskende gikk en stafett-etappe for sin klubb Strindheims andrelag.

Helgen før hadde Northug prøvd seg i 70 kilometer lange Marcialonga, hvor han gikk inn til en noe uvanlig 99. plass. Han varslet også deltakelse i Vasaloppet denne vinteren, men rennet kolliderte til slutt med jobb.

Det har vært krefter i sving for å få ham tilbake i sirkuset, som er det eneste ordet som er i nærheten av å være dekkende hver gang langrennsløperen Petter Northug er til stede.

Skal man i det hele tatt tenke en såpass urealistisk tanke som at den trønderske skikongen skal gi seg ut på samme vei som Marit Bjørgen nå gjør, må rammeverket være ekstremt attraktivt. Som nok er penger, men mest av alt spenning og motivasjon. Og det brennende ønsket om å vise at han kan utføre ting på langrennsski som ingen andre.

Slik han gjorde det i VM i Falun i 2015, der han tok fire gull. Skulle denne gløden igjen dukke opp- og kroppen responderer på trening, er potensialet så stort at alt fortsatt er mulig.

Marit Bjørgen har lovet å gå 90 km til vinteren. For Petter Northug er veien atskillig lenger. Men samtidig er den potensielle gevinst sannsynligvis enda mye større. Derfor er det lov å tenke tanken.

Også når det gjelder Northug.

Alt er på et vis enklere når det gjelder Marit Bjørgen. Inkludert et mål i Vasaloppet hun etter to barn greit kan forholde seg til. Vinneren er nemlig den som er først over streken i Mora.

Siste nytt

  • Ganna verdensmester i tempo

    Italienske Filippo Ganna var overlegen på hjemmebane og syklet inn til VM-gull i det individuelle temporittet under VM i Romagna-området i Italia.

    Belgiske Wout van Aert tok sølv 26 sekunder bak, mens Stefan Küng fra Sveits tok bronsen.

    21 år gamle Andreas Leknessund imponerte i sitt første VM-ritt for senior og ble nummer 13, den beste plasseringen av en nordmann i en VM-tempo noensinne.

    Foto: Jean-christophe Bott / AP
  • Bekreftar Børven-bod

    Tyrkiske Ankaragücü har lagt inn bod på Torgeir Børven. Det bekreftar spelaren sjølv og Rosenborg-trenar Åge Hareide. Børven kom til Rosenborg frå Odd i sommar.

    Eliteserien fotball 2020: Strømsgodset - Rosenborg (3-3)
    Foto: Trond Reidar Teigen / NTB
  • Vellukka operasjon for Trondsen

    Anders Trondsen blei i dag operert for korsbandskaden han fekk da han kom til Trabzonspor. Det tyrkiske laget meldte at operasjonen var vellukka. Det er venta at 25-åringen blir borte frå fotballbanen i om lag eit halvt år.

    Eliteserien fotball 2020: Odd - Rosenborg (2-1)
    Foto: Trond Reidar Teigen / NTB

Sendeplan

Kl. Program Kanal