Gråtkvalt Bjørgen bekrefter at hun legger opp: – Det er emosjonelt nå

– Jeg kjenner at jeg ikke har den motivasjonen som trengs for å gi 100 prosent en sesong til, og derfor velger jeg å legge opp, sier Bjørgen.

Dagens NM-renn ble dermed hennes nest siste. Der vartet Bjørgen opp med et nytt gull på femkilometeren med individuell start. Sendingen fra NM kan du se her.

– Det ble absolutt en spesiell dag, sier Bjørgen til NRK like etter målgang, før hun brister i gråt.

Etter å ha tørket tårene, fortsetter hun:

– Jeg trodde det skulle bli enklere å fortelle. Jeg blir rørt. Det har vært en epoke i livet mitt, over 20 år. Så det er spesielt å skulle fortelle at det her er min siste sesong som toppidrettsutøver.

Bjørgen varslet etter OL at hun skulle bruke påsken til å tenke på om hun ville fortsette eller ikke. Avgjørelsen ble tatt for ikke lenge siden. Torsdag kveld informerte hun lagvenninnene.

– Det har egentlig vært en prosess over lengre tid. Jeg hadde nesten bestemt meg før konkurransesesongen startet. Jeg synes jeg mangler den motivasjonen og viljen som kreves for å være med helt i toppen. Jeg har også en liten gutt hjemme som skjønner mye mer, og som jeg vil være mer sammen med. Den tiden får jeg aldri igjen. Det er litt skremmende også. Det har vært over halve mitt liv. Det er emosjonelt nå, forteller hun.

Løfshus vil ansette Bjørgen

Det er en vemodig landslagssjef som snakker med NRK langs løypene i Alta. Vidar Løfshus sier Bjørgens rolle i laget er langt større enn å «bare» være en utøver.

– Hun har vært en lagkaptein for laget, og stått last og brast der for jentene, sier han, og utdyper:

– For meg har hun vært en god sparringspartner. Når det er tøffe ting som skjer internt, ringer jeg gjerne Marit. Nå får jeg en coach mindre i teamet mitt. Vi er mange gode trenere i skiforbundet, men... se på Marit som har tatt så mange medaljer. Hun kan mer om langrenn enn meg, Sjur Ole og Roar til sammen, nesten, roser han.

Løfshus sier Bjørgen skal få tid til å roe litt ned, men han har ingen planer om å gi helt slipp på henne. Han håper hun kommer tilbake i en eller annen rolle senere.

– Vi kan ikke la ei sånn dame forsvinne ut bakdøra. Men nå skal hun få puste ut og nyte tiden med Marius og samboer. Det har hun fått for lite tid til. Så vet jeg at hun kommer til å bidra igjen, sier landslagssjefen.

Det er foreløpig ikke bestemt hva Bjørgen skal drive med nå som den aktive karrieren straks er over, men hun lover at hun kommer tilbake.

– Jeg vil være med og bidra. Jeg forsvinner ikke helt, sier Bjørgen.

Løfshus drar de store linjene når han skal oppsummere hva Bjørgen har betydd.

– Hun har betydd enormt mye. Vi kan dra de store linjene her, til likestilling slikt. I dag skal vi bare hylle henne, sier Løfshus.

«Mammaen» til lagvenninnene

Mange håpet at tidenes langrennsløper kanskje skulle motiveres av å få gå en sesong til med bestevenninnen Therese Johaug, som snart er tilbake. Slik ble det altså likevel ikke.

Johaug sier tårene trillet da Bjørgen fortalte hva hun hadde kommet frem til.

Lagvenninnene Ingvild Flugstad Østberg og Heidi Weng har også fryktet dagen Bjørgen ville gi seg.

Det ble en følelsesladet stund da løperne møttes etter rennet fredag. Østberg henvendte seg, med tårer i øynene, til Bjørgen og takket henne for alt hun har bidratt med og lært dem.

– Hun har vært et forbilde for meg i veldig, veldig mange år, sier Østberg.

– En gang må det være det siste. Vi har hatt det mye moro med Marit, og hun er en legende. Det har vært tryggheten og mammaen i laget. Det er veldig kjipt ikke å ha «mamma» på start, en å tulle med og roe nervene med. Ei som er så støttende, sier Weng.

Historisk god karriere

På en dag som dette er det på sin plass å oppsummere Bjørgens karriere:

Tidenes mestvinnende vinterolympier med åtte gull. Tidenes mestvinnende VM-løper i langrenn med 18 gull. 41 internasjonale mesterskapsmedaljer totalt.

114 seirer og totalt 184 pallplasser på 303 renn i verdenscupen.

Det har vært vrient å holde seg oppdatert på merittlista til Marit Bjørgen.

Nå kan vi sette to streker under den endelige fasiten.

Opp, ned – og opp igjen

38 år gammel setter Bjørgen punktum for en eventyrlig karriere som startet med NM-bronsen på Steinkjer i 2001. Allerede samme år VM-debuterte hun i Lahti.

I OL i Salt Lake City i 2002 kom den første internasjonale medaljen. Bjørgen gikk førsteetappen for Norge i stafetten som endte med sølv. Bjørgen tok medalje i alle de fem olympiske lekene hun deltok i.

Det første VM-gullet kom på sprinten i Val di Fiemme i 2003, mens VM i Oberstdorf i 2005 ble den første beviset på at Marit Bjørgen var en komplett skiløper. Hun tok gull på 30 km, stafett og lagsprint, og tok også ett sølv og en bronse i mesterskapet.

Deretter fulgte noen vanskelig år. Etter et meget skuffende VM i Liberec i 2010 gjorde Bjørgen store endringer i treningsopplegget, og fra og med OL i Vancouver i 2010 har hun opplevd en medaljefangst uten like i langrennssporten.

Etter at Marit Bjørgen ble mamma til sønnen Marius andre juledag i 2015, har det vært knyttet spenning til hvor lenge hun ville holde på.

• Les også: Forskernes svar: Slik ble hun størst

Visste storhetstiden var over

Under verdenscupfinalen i Falun i midten av mars avslørte Bjørgen overfor NRK at hun anså sin storhetstid som over.

– Jeg tror nok at den tiden er over. Det skal litt til å nærme seg 40 og fortsatt få pilen til å peke til himmels, sa Bjørgen.

Så reiste hun hjem for å finne ut om hun hadde motivasjon til å trene nye 850 timer før VM i Seefeld neste vinter, med løfte om et svar rett over påske.

Bjørgen fant ikke den motivasjonen. Nå gir hun seg på topp som en av de aller største i norsk idrettshistorie.