Norge-kometen avslører duelltriks: – De blir litt satt ut

– Jeg startet med å heade en ball da jeg var tre år. Det blir spennende å se hvor lenge hodet mitt holder.

Det sier Leo Østigård til NRK om det som er blitt et av Norges fremste forsvarsvåpen denne samlingen: Hodet hans.

– Som en kenguru

Midtstopperen, som Morten Langli sammenligner med den serbiske stopperlegenden Nemanja Vidic, og som selv har Fabio Cannavaro som sitt store forbilde, forteller at det ikke er tilfeldig at han er blitt et regelrett monster i luftrommet.

– Vi foretar alltid målinger av spenst, og jeg vet jeg har vært en av de aller beste i mine tidligere klubber. Og så er det jo like viktig med timingen, som jeg og pappa har trent mye på. Han var jo på den tiden den beste i familien, men nå håper jeg at jeg er hakket bedre.

Østigårds far er tidligere Åndalsnes-bauta Even Østigård.

– Han var ekstremt god på hodet og i dueller, og han var hakket lavere enn meg også, minnes 22-åringen i dag.

På landslaget har han dannet et svært vellykket stopperpar sammen med Stefan Strandberg.

– Leo er som en kenguru, er attesten fra Strandberg om stoppermakkerens spenst.

Tror ingen på Norge tar ham i duell

Den ferske landslagsspilleren forteller at hvis hukommelsen spiller på lag, ligger han på rundt 55 centimeter på stillestående høydehopp.

– Men jeg vet ikke. Det kan hende det er lavere eller høyere. Jeg vet ikke, sier Østigård og smiler.

– Er det noen av gutta på landslaget som tar deg i en duell?

– Nei, det håper jeg ikke, i alle fall. Jeg ønsker å være best der. Det er noen store karer her, men det handler om å time det riktig og være smart. Det er noe jeg vet jeg er god på, og noe jeg mestrer bra, sier Åndalsnes-gutten.

Nøkkelen ligger nemlig i «timing», mener Østigård selv, og forteller at han har trent så mye på å terpe hvilket tidspunkt som er best å hoppe opp i en duell, at det nå går på autopilot.

Duelltriks

Erfaringen har gjort at han nå har skapt seg et lite duelltriks som er kjekt å ha på det nivået han spiller nå.

– Jeg hopper alltid ganske tidlig, og da blir motstanderen litt satt ut fordi han ikke får hoppet etter meg. Det er sånne ting du må gjøre for å få det beste ut av det når du ikke er den høyeste på banen. Men det er også andre småting som er viktig, og som jeg skal holde litt for meg selv, sier Østigård.

Til Napoli?

Denne uken ble 22-åringen viet spalteplass av den internasjonale overgangskongen Fabrizio Romano.

Få har bedre kildenettverk enn den italienske reporteren, og nå skriver han at Napoli er i sluttforhandlinger med Brighton om en permanent overgang for nordmannen som imponerte på lån i Genoa denne sesongen.

Østigård selv påpeker at han ikke kan si så mye om dette foreløpig.

– Nå har jeg hatt alt fokus på landslaget og gjør så godt jeg kan her. Så får Jim (Solbakken) ta seg av resten. Jeg må snakke litt med ham og finne ut hva planen blir videre. Det får vi se på, sier Østigård.

Vil unngå benken

Er det noe Leo Østigård hater, er det å sitte på benken. De fleste spillere misliker å sitte på benken, men Østigård hater det. Med stor H.

En overgang til en gigantisk klubb som Napoli gir automatisk større konkurranse om plassene, og dette er noe han har i bakhodet når han skal velge klubb.

– Det har alltid vært viktig for meg å spille kamper. Det vil det fortsatt være. Og så vet jeg hvor jeg står etter å ha spilt i Italia et halvt år. Jo større klubben er, jo vanskeligere blir det jo å få spille, og det er sånne ting man må vurdere. Jeg er trygg på at jeg skal få det til å fungere veldig bra i neste klubb om det skulle skje, sier landslagsspilleren selvsikkert.

Denne samlingen har han levert strålende prestasjoner for Norge og fått mye ros fra flere hold.

22-åringen setter stor pris på de hyggelige tilbakemeldingene.

– Men det handler om å være klar til neste kamp – og ha beina plantet på jorda og jobbe hardt. Det har jeg alltid gjort. Jeg har bare prøvd å spille så godt som jeg kan, og gjøre det beste jeg kan for Norge og landet mitt, sier han.

Mål: Gjøre nordmenn kjent med ham

Ståle Solbakken har brukt tid på å la seg overbevise om at Østigård skulle starte for Norge i en viktig kamp. Mot Serbia fikk han sin første mulighet i en storkamp, bare hans andre kamp noensinne, og grep den med begge hendene.

– Jeg har ventet på å få den muligheten, og nå har jeg fått den skikkelig. Jeg har alltid vært trygg på at jeg skal vise det jeg kan, og det jeg vet jeg er god på. Det har vært veldig kjekt, og selvfølgelig deilig å få vist det til det norske folk. Det er ikke alltid folk kanskje følger med på kamper i Italia, så det er deilig og viktig å få det ut i Norge, også. Det har vært en av mine mål, at folk skal kjenne meg litt bedre, sier Østigård.

Vi kan mål-oppsummere med to ord:

Mission Accomplished.