– For ti år siden var det ingen som snakket om menneskerettigheter i idretten, det å blande politikk og sport kunne man ikke gjøre. Det gjør vi hele tiden nå, sier Berit Lindeman, som også er medlem av Norges fotballforbunds etiske komité. Hun understreker at hun uttaler seg på vegne av Helsingforskomiteen.
Debatten rundt hvem som eier klubbene, og spillernes eget ansvar, har blusset opp den siste tiden. Spesielt etter at Erling Braut Haaland valgte å gå til Manchester City, der også Julie Blakstad spiller.
Lindeman mener idrettsutøvere bør reflektere mer over hvem som faktisk eier klubben man signerer for.
– La oss si at en fotballspiller står overfor et klubbvalg, og den ene klubbens eier forbindes med korrupsjon og menneskerettighetsbrudd. Da blir spilleren en del av denne merkevaren. Det bør være en del av spillerens beslutningsgrunnlag, sier Lindeman til NRK.
– Enkeltspillere har selvsagt ikke ansvar for hva eieren gjør, men fotballspilleres omdømme er ikke upåvirket av hvordan eieren har tjent pengene sine. Man kan ende opp med å bli forbundet med en eier som er i den innerste kretsen til en krigsforbryter.
Vil ikke påtvinge spillerne ansvar
Norges herrelandslag har aktivt markert mot VM-arrangør Qatars menneskerettighetsbrudd. Assistenttrener Brede Hangeland ønsker debatten rundt spillerens ansvar velkommen, men synes det er for mye å kreve at en som nettopp har fylt 20 år skal være «politiker, forsker, historiker og aktivist».
– Min mening er at unge utøvere bør ta standpunkt i den grad de føler for det. Det er ikke oss andre som skal påtvinge noen et ansvar, sier Hangeland til NRK.
– Idrettsutøvere og fotballspillere blir gode fordi de har et rått fokus. Erling har hatt et rått fokus i ti år på å bli så god som dette. Da vil det være rart om han skal avkreves et helt annet fokus fordi han er blitt så god som han er blitt.
Den tidligere Fulham- og Crystal Palace-stopperen mener det ikke kan kreves av fotballspillere at de skal bruke karrieren på det uten at de vil. Han skjønner at de fokuserer på det som skal foregå på banen.
– Jeg har selv spilt i England med en sponsor som jeg ikke likte. Jeg tror alle overvurderer hvilken rolle spilleren kan spille. Det klart enkleste for en fotballspiller, hvis en skal fokusere på å gjøre en god jobb på banen, er å la andre ta seg av de tingene, sier Hangeland
Fotball i fokus ved klubbvalg
NRK møter Julie Blakstad hjemme i Manchester, like etter at nyheten om at hun får en norsk klubbkollega i Erling Braut Haaland. 20 år gamle Blakstad signerte for Manchester City i januar.
Klubben eies av Abu Dhabis styrtrike kongefamilie, som er beskyldt for grove menneskerettighetsbrudd.
– I utgangspunktet tenker man veldig mye fotball når du velger å spille for en klubb. Det er vanskelig å velge en klubb der det ikke er noe litt «shady» i bakgrunnen, sier Blakstad til NRK.
City-spilleren er ikke den eneste nordmannen som har havnet i en slik situasjon. Søndag gikk hun tapende ut av FA-cupfinalen mot Chelsea, klubben til Maren Mjelde og Guro Reiten. Klubben får blant annet ikke kjøpe eller signere nye spillere.
Årsaken er Chelsea-eier Roman Abramovitsj' angivelig tette bånd til Russland-president Vladimir Putin. Han står på britiske myndigheters sanksjonsliste. Det får også konsekvenser for Chelsea og deres norske spillere.
I lys av de mange ulike eierskapene i internasjonal fotball, der pengene strømmer inn fra russiske oligarker og golfstater med et dårlig rykte når det kommer til menneskerettigheter, er debatten høyaktuell.
Julie Blakstad mener Lindeman har et poeng og er klar på at man har en rolle i samfunnet og at det hviler et ansvar på fotballspillere også. Hun mener imidlertid at det kan være vanskelig å unngå at man blir satt i en skvis.
– Så er det kanskje ikke lett å finne en klubb som er helt ... Det er så mye penger. Fotballen drives veldig av penger, som andre ting i samfunnet. Jeg tror det er vanskelig å finne noe som er helt «rent» da, når summene blir så store som de blir.
Preget av rykteflom
Guro Reiten og Maren Mjelde har fått kjenne konsekvensene av en omstridt eier på kroppen. Krigen i Ukraina, og de påfølgende sanksjonene mot Abramovitsj, har gått utover Chelseas klubbdrift.
– Den uken det stod på som verst, fikk vi høre på vei til kamp at sponsorer trakk seg ut, og plutselig stod det i media at vi ikke har penger til å dra på bortekamp. Men det var ikke ting vi fikk beskjed om, forteller Mjelde.
– Det media skrev var ofte ryktebasert. Vi fikk beskjed om at det vi kunne gjøre noe med var hvordan vi presterte på feltet, og der synes jeg vi har vært ekstremt flinke.
Selv om selve laget ikke har så tett kontakt med eieren av klubben, vil det bli viktig hvem som tar over skuta nå, ifølge Mjelde.
– Når det gjelder eierskap, så er det viktigste for oss at vi er i en klubb hvor vi føler vi blir satset på. Da jeg kom for fem og et halvt år siden, var ikke Chelsea der vi er i dag, men det var en satsing som begynte og som har eksplodert de siste årene.
– De må være nøye
På spørsmål om den situasjonen hun har stått i nå kommer til å prege henne neste gang hun eventuelt skal velge klubb, synes Mjelde det er vanskelig å svare på.
– Det er en situasjon vi aldri har vært i før, og som kanskje aldri vet om vi kommer i. Forhåpentligvis ikke. Det kommer sikkert enda strengere regler for hvem som kan kjøpe fotballklubber fremover, sier Mjelde.
Hun er klar på én ting.
– Det er derfor eierskiftet til Chelsea er så viktig, med tanke på hvem som kommer inn ut fra det som har skjedd, sier Mjelde.
– De må være nøye på det, kommenterer Reiten.
– De er nødt til å være nøye på det. Nå har Chelsea blitt straffet ganske hardt på grunn av det, utfyller Mjelde lagvenninnen.