Nekter å føre treningsdagbok – ville fått gult kort på langrennslandslaget

– Kanskje jeg skal begynne å skrive litt treningsdagbok, sa Johannes Thingnes Bø til NRK etter en svak 2017-sesong.

Tre år senere kan man trygt si han har hevet seg sportslig. Ett OL-gull og hele sju VM-gull har det blitt etterpå.

Men treningsdagbok fører han fortsatt ikke. Og hadde han gjort det, hadde den kanskje ikke imponert noen.

Til tross for suksessen, legger ikke verdens beste skiskytter skjul på at han «skulker» flere treningsøkter enn de aller fleste. Det har ikke endret seg gjennom en sommer med husbygging og familieforøkelse.

• Les også: Pappa Bø sliter med «dørstokkmila»

Nettopp det er faktisk én av årsakene til at han ikke fører treningsdagbok.

– Jeg har aldri lagt skjul på at jeg synes treningsdagbok må være enklere å skrive for dem som trener mye. Da får du positive svar og positive opplevelser ved å loggføre det du har trent, sier Johannes Thingnes Bø til NRK.

• Følg Blinkfestivalen direkte fra 17.15

Frykter gulloppskriften går tapt

– For en utøver som trener litt mindre, vil timeantallet du ser i boka være mye svakere enn konkurrentene dine. Det tror jeg kanskje kan medføre at man blir litt defensiv og føler at man ikke har gjort nok, poengterer 27-åringen.

Emil Iversen er blant dem som fascineres at Bøs metode og suksess. Derfor synes Iversen det er synd at Bø ikke fører dagbok. Langrennsløperen frykter rett og slett at suksessoppskriften skal bli borte.

– Det kan være interessant for generasjonene som kommer etter å ha tall på det han har gjort, sier Iversen.

På langrennslandslagene er det et krav i kontrakten med Skiforbundet at utøverne fører treningsdagbok. Ifølge Iversen forventer allroundtrener Eirik Myhr Nossum at alle løperne legger inn alle detaljene om uka senest søndag kveld.

– Alle på laget gjør det, ellers blir man uthengt på neste samling, forteller han.

Krever treningsdagbok

Sprinttrener Aril Monsen vil ha oppdateringer hver eneste dag.

– Det er vi veldig nøye på. Skal de bedømme meg og jeg bedømme dem, så må vi ha en kommunikasjon ikke bare på telefon. Det er viktig for meg å leve meg litt inn i hverdagen deres når de er hjemme, sier Monsen, som bekrefter at det har tatt litt tid å bygge den kulturen.

– Jeg har hatt en hard jobb over tid for å få det skikkelig strukturert. Det er litt som barnehagen, de er litt sløve og henger etter. Men det er blitt veldig bra, sier han.

Hadde Johannes Thingnes Bø vært langrennsløper, ville også han blitt pålagt å føre treningsdagbok.

– Nå vet jeg ikke hva han gjør, men hos oss blir det gult kort på dem som henger etter, bekrefter Monsen.

– Hva hadde du gjort?

– Jeg hadde bedt ham om å være flink som mulig til å føre treningsdagbok, for jeg er veldig nysgjerrig som trener på å følge med fra dag til dag. Det kan brukes i et historisk perspektiv, se hva vi gjorde i fjor og året før. Men det er viktigere å trene godt enn å skrive god treningsdagbok, det er klart.

– Mer på festival og dans enn trening

Emil Iversen understreker at han ikke bare fører treningsdagbok for trenerens skyld. Han opplever det som veldig nyttig å kunne se hva han har gjort i forkant av oppturer og nedturer.

At Johannes Thingnes Bø ikke ser det samme behovet, mener han sier mest om skiskytterens unike talent og hode.

– Jeg tror Johannes er litt som fotballens Messi. Han er leken, kjenner kroppen sin ut og inn og vet akkurat hva han må gjøre. Det er ikke alle forunt å ha den egenskapen å kjenne sin egen kropp så godt, konstaterer Iversen.

Samtidig erkjenner trønderen at han er småforbløffet over at Bø kan være så god med det treningsregimet han har valgt.

– Det er overraskende og imponerende. Jeg følger ham på sosiale medier, og det var et år der jeg følte han var mer på festival og dans enn på trening. Men når vinteren kommer, prikker han inn alle blinkene og skøyter som en gud. Det er så mange veier til Rom, han har funnet sin vei, og da er det ikke annet å gjøre enn å hylle det, fastslår Emil Iversen.

– Langrennsløpere går fortere

Selv tror Johannes Thingnes Bø likevel han måtte gjort det litt annerledes om han skulle tatt opp kampen mot spesiallangrennsløperne. Han har ingen tro på at han kan gjøre det Ole Einar Bjørndalen, Lars Berger og Ronny André Hafsås gjorde – å banke hele verdenseliten i langrenn.

– Skulle jeg satset langrenn måtte jeg kjørt et annet program enn det jeg gjør nå. Langrennsløperne går fortere enn meg, og de to idrettene er blitt litt forskjellige, konstaterer han.

I skiskyting føler Bø at den mentale jobben han konstant gjør, veier opp for manglende fysisk trening. Så lenge det er verdens beste skiskytter han vil være, ser han ingen grunn til å verken trene annerledes eller å begynne å føre dagbok.

Men han er enig i Iversens poeng om at det er et stykke norsk treningshistorie som går tapt.

– Jeg tror det fort kunne vært et hjelpemiddel for andre utøvere og trenere i og med at jeg har hatt de resultatene jeg har hatt. Men hvis folk vil spørre hva jeg har gjort, og hvis trenerne spør hva jeg har gjort, så svarer jeg jo på det, fastslår han.