Idrettspsykolog: – Norge er et utrolig interessant tilfelle

Landslagssjef Lars Lagerbäck har trukket frem det mentale når han har forklart Norges svake prestasjoner mot både Østerrike og ikke minst Serbia.

Etter Serbia-kampen hevdet Lagerbäck at de store forventningene «bygger et luftslott», og at «vi tror vi er bedre enn vi er».

Selv om det vel å merke var dårligere motstand, viste likevel Norge seg fra en helt annen side mot Romania tre dager senere.

Hvor stor rolle spilte egentlig det mentale?

Peker på to konsekvenser

– Norge er et utrolig interessant tilfelle, sier idrettspsykolog Henrik Herrebrøden.

Herrebrøden er utdannet psykolog ved Universitetet i Bergen og har idrett som spesialfelt. Nå tar han doktorgrad som omhandler fysiologisk aktivitet hos toppidrettsutøvere.

– Ved forrige Fifa-ranking var Norge nummer 44, men vi er nær nummer én i verden på interesse for fotball. Vi er altså ikke spesielt gode, men vi er veldig interessert – og da oppstår forventningspresset. Jo høyere forventning, jo mer press opplever man, sier Herrebrøden.

Dette gir to konsekvenser, ifølge psykologen. For det første kan spillerne føle seg mer knytt. For det andre, mer underordnet, kan det gi en dårligere og mer fiendtlig stemning blant supportere.

– Et stort forventningspress kan gi overtenning, som kan gjøre at du blir litt stivere i musklene, mister litt overblikk og fremstår passiv fordi man knyter seg, sier Herrebrøden.

– Du kan ikke tenke deg god

Psykologspesialist ved Olympiatoppen Tom Henning Øvrebø er klar på at denne effekten er godt kjent.

– Det vet vi. Når presset blir høyest og forventningene størst fra omgivelser og seg selv, kan det være en fare for at man overtenker. Du kan analysere for mye og glemme det som skal gå på automatikk, sier Øvrebø.

Øvrebø mener «det kan ligge noe» i gapet mellom forventninger og virkelighet. Samtidig legger han til et «men»:

– Det er jo bare bra at det er stor forventning, og det tror jeg også spillerne innerst inne synes, sier Øvrebø.

– Én ting er at media har høye forventninger og fremstiller laget bedre enn det kanskje er. Slik har det vært siden sist de var i et sluttspill. Det har vært en gjenganger, og jeg tenker at spillerne bør tåle det fint. Det går ikke bare på det mentale, men også ferdigheter. Du kan ikke tenke deg god i fotball. Per i dag virker det ikke som om vi har et godt nok lag til å kvalifisere oss til et mesterskap.

– Er vi for snille?

Øvrebø er altså enig med Lagerbäck i at det har stor betydning hvor mye erfaring spillerne har fra avgjørende kamper.

Norge har mislyktes i flere kvalik- og playoffkamper de siste 20 årene. Mot Serbia var det fem spillere som også startet den avgjørende kampen mot Ungarn i Budapest for fem år siden.

Lagerbäck er imidlertid opptatt av at sentrale spillere som Erling Braut Haaland, Martin Ødegaard, Sander Berge og Alexander Sørloth fortsatt er unge.

Erik Thorstvedt og Kjetil Rekdal vet det meste om hva som kreves i avgjørende kamper.

Thorstvedt, som nå er TV 2-ekspert, stiller spørsmål om hvor det fotballfaglige slutter og det mentale starter.

Han mener kulturen internt er langt viktigere enn de ytre forventningene.

– Når det gjelder mentalitet, tror jeg Lagerbäck er litt skuffet over mentaliteten. Han kom fra Island med råskap og «skalle». Han har funnet gode spillere, men ikke funnet råskapen. Men jeg tror ikke han vil innrømme det, sa Thorstvedt til NRK etter Serbia-kampen.

Rekdal mener først og fremst at vi er for snille i norsk fotball, og han trekker også frem mangelen på ledertyper.

– Dette handler ikke om enkeltpersoner, men om en gruppe. Alle er medansvarlige for å være klare, men det var vi ikke mot Serbia. Alle de norske hadde ekstremt lyst, men av en eller annen grunn hadde de ikke haka høyt. Hvorfor det? Manglet vi tøffhet? Trodde vi at vi var så gode at det skulle gå av seg selv? Er vi for snille? Klarer vi ikke å få frem den sunne galskapen? spør Rekdal.

– Må se deg selv i speilet

Lagerbäck var også opptatt av å finne svar etter skuffelsen mot Serbia.

Svensken gjorde noe han sjelden gjør, nemlig dele spillerne opp i grupper for å drøfte holdninger og utførelsen av kampplan, både offensivt og defensivt.

Landslagssjefen fortalte at han har opplevd slike skuffelser også med Sverige og Island under perioder som ellers har vært veldig bra.

– Hvis det har gått veldig bra, og det trenger ikke bare innebære at man har blitt mye berømmet eksternt og internt, kan det dukke opp en veldig dårlig kamp, sa Lagerbäck.

På mandagens pressekonferanse fortalte Lagerbäck at han på et personlig plan blir «sur og forbannet» når laget varierer så mye som det har gjort.

– Når du føler laget ikke presterer bra, må du se deg selv i speilet. Når jeg ikke finner en annen forklaring enn det mentale, har jeg et delansvar i det. Da tenker jeg på hva jeg kunne gjort bedre, sa Lagerbäck til NRK.