Kjenner forklarer at i det vanlige samfunnet ligger bevisbyrden i saker på påtalemyndigheten. I idretten er det derimot motsatt.
– Der er det er hun som må bevise uskyld og det er jo fryktelig vanskelig å gjøre. Derfor mener jeg at i dopingsakene dømmes folk som i rettssystemet utenfor idretten ville blitt frifunnet.
– Sånn sett kan man si at Therese er et offer i antidopingens arbeid, sier han.
I dag kom dommen som sier at Johaug ikke får konkurrere på 13 måneder etter at hun avla positiv dopingprøve i fjor høst. Det er én måned mindre enn det påtalenemnda la ned påstand om.
Kjenner poengterer at domsutvalget mener at Johaug har utvist liten skyld, men likevel nok til å dømme utøveren.
– Selv om vi alminnelige mennesker ikke syns at Johaug er å bebreide, så legger domsutvalget til grunn at jo, hun er bitte litt å bebreide og ikke helt uten skyld.
- Bakgrunn: Dette er Johaug-saken
– En mild dom
– Skiforbundet har respekt for at domsutvalget har gjort en vurdering i henhold til gjeldende regelverk og rettspraksis. Vi er glade for at domsutvalget har full tillit til Therese Johaug og Fredrik Bendiksen sine forklaringer, sier skipresident Erik Røste i en pressemelding fra Skiforbundet.
Videre heter det at «han har også forståelse for at det i forhold til graden av forseelse kan oppleves som en streng straff.»
Også Johaugs manager Jørn Ernst mener at dommen er i strengeste laget.
– Vi har jo forholdt oss til at dette kunne komme. Vi synes jo at dette er en strengt straff, men er samtidig oppmerksom på at det må det reageres sterkt på doping. Vi mener jo at Therese burde frifinnes og at hun var uten skyld i det som skjedde, sier han til NTB.
Kjenner sier på sin side at han opplever dommen som mild, forholdene tatt i betraktning.
– I og med at hun er tatt for anabole steroider og hun ble dømt, så er 13 måneder en mild dom. Hun kunne ikke få under tolv måneder, så sånn sett har jo domsutvalget gitt henne en viss rabatt i forhold til påstand fra påtalenemnda, sier Kjenner.
– Vil skape presedens
Kjenner sier også at dommen kommer til å skape presedens for fremtidige saker der det trekkes opp en grense for hvor mye skyld en utøver har.
– Alle saker som er prinsipielle, og det er denne saken her et eksempel på, ettersom den trekker opp en grense mellom hva som er uten skyld og hva som er ubetydelig utvist skyld.
– Den grensen er prinsipiell og får betydning for fremtidige saker, avslutter Kjenner.
