Flere har reagert på avtalen mellom Johannes Høsflot Klæbo og Norges Skiforbund de siste ukene. Langrennsstjernen har brutt med landslaget, men får likevel både gå verdenscuprenn og ha full kommersiell frihet mellom konkurransehelgene.
Nå sår toppalpinist Henrik Kristoffersen, som i en årrekke var i en sponsorkonflikt med Skiforbundet, tvil rundt lovligheten av avtalen.
Han presiserer overfor NRK at sitatene hans ikke må «klippes og limes».
– Jeg skal ikke svare noe kontroversielt eller noe i sinne, men jeg vet jo ikke om den avtalen hans er overens med Skiforbundets lover og regler?, spør han og lar spørsmålet henge før han legger til:
– For når du har takket nei til en landslagsplass, skal du ikke få lov til å gå verdenscup eller kjøre verdenscup.
SAMME FORBUND: Johannes Høsflot Klæbo (til venstre) og Henrik Kristoffersen (oppe til høyre) representerer Skiforbundet. Her er de på en hockeykamp under OL i 2018. Niklas Dyrhaug (nede til høyre) er også med.
Foto: Erik Johansen / NTB scanpix– Jeg mener at vi må gi og ta
Skiforbundets regler sier at utøvere som takker nei til landslagsplass, ikke skal få representere Norge i verdenscupen med mindre det foreligger «særlige omstendigheter».
Det har langrennskomiteen i Norges Skiforbund konkludert med at det gjør, noe som gjør at Klæbo har fått en avtale som betegnes som en gavepakke for langrennsesset.
Likevel har ikke slalåmverdensmester Kristoffersen lyst på en tilsvarende løsning.
– Jeg mener at vi må gi og ta, svarer han, og henviser til et intervju han ga tidligere i sesongen.
Kristoffersen, som er i Val-d'Isère for å kjøre storslalåm og slalåm denne helgen, forteller videre at han er vi villig til å inngå mange kompromisser for at både forbundet og utøverne skal få gode økonomiske betingelser.
– Det er jeg sikker på at de fleste andre utøvere er med på også. Det er ingen utøvere som har lyst til å ta alt selv. Men selvfølgelig har man lyst på noe av kaka selv, det er det jo ikke noe tvil om. Men det er stor forskjell på 30 prosent av noe og 100 prosent av ingenting, mener alpinisten.
Klæbo svarer
Klæbo er på plass i Östersund for å gå verdenscuprenn. På spørsmål om hva han synes om Kristoffersens uttalelser, svarer han følgende:
– Avtalen ble skissert fra Norges Skiforbund sin side. Det er der vi skal være i år, og så får vi ta en fot i bakken til våren og se hva som blir neste steg. Nå tror jeg alle har fokus på å gå fortest mulig på ski og forsøke å vinne skirenn igjen. Så får vi ta dette til våren tenker jeg.
Han sier han ikke har tenkt så mye på det at han har fått et unntak fra reglene.
– Som sagt er det ikke noe jeg har brukt noe tid på. Det har vært en lang prosess. Jeg har prøvd å legge alt det bak meg og fokusere på alt jeg kan gjøre noe med, som er å gå fort på ski. Det er selvfølgelig noe vi må evaluere og diskutere til våren.
Følg lørdagens langrennssprint fra Östersund her og på NRK Radio
Kristoffersen får imidlertid støtte av NRKs sportskommentator Jan Petter Saltvedt.
– Kristoffersen stiller helt legitime spørsmål. Og Skiforbundet har neppe noe bedre svar enn tidligere. Og de har vært mangelfulle, i beste fall, sier han.
SPORTSKOMMENTATOR: Jan Petter Saltvedt.
Foto: Lars Thomas Nordby / NRK– Om ikke «ulovlig» er ordet, så er det veldig lett å argumentere for at fritaket Klæbo har fått fra den såkalte landslagsplikten i hvert fall er «regelstridig», fortsetter sportskommentatoren.
Mener flere profiler kan kreve det samme
Saltvedt mener Kristoffersen har «et åpenbart poeng», og at det er vanskelig å se hva som er «spesielle omstendigheter» ved Klæbos situasjon. Han mener derfor at profiler fra de andre grenene i teorien kan kreve en lignende løsning:
– En Henrik Kristoffersen eller Lucas Braathen kunne etter dette forlangt en tilsvarende behandling og avtale som Klæbo har fått. Og det kan for så vidt også komme til å skje. Men inntil videre holder Kristoffersen seg lojal mot et system han åpenbart ikke er særlig imponert over. Og det burde Skiforbundet være veldig glade for, mener Saltvedt.
Espen Graff, kommunikasjonsdirektør i Norges Skiforbund, forklarer Klæbo-unntaket slik:
– Utgangspunktet er at utøvere som er kvalifisert/blir tatt ut, må takke ja til landslaget for å kunne delta i verdenscup. Men det er opp til hver enkelt gren å vurdere om det er spesielle omstendigheter som gjør at en utøver kan stå utenfor landslag og skrive under på en representasjonsavtale. Det har som kjent langrennskomiteen og langrennsledelsen gjort når det gjelder Klæbo.
Norges Skiforbund er delt inn i grener, og hver gren har sin egen ledelse. Det er altså langrennskomiteen som har gitt Klæbo-avtalen grønt lys, og dersom en alpinist hadde ønsket seg noe lignende, måtte alpinkomiteen ha behandlet saken.
KOMMUNIKASJONSDIREKTØR: Espen Graff.
Foto: Håkon Mosvold Lars– Skiforbundet skal ivareta og legge til rette for alle utøvere og landslag på best mulig måte. Det er ikke alltid det samsvarer med forventningene til de største profilene. Samtidig kan dialog mellom utøver og forbund bli bedre, og det er nødvendig at alle involverte ser på hvordan dette kan løses fremover, sier Graff.
Skistyret har bestemt at det skal settes ned et utvalg som skal se på utviklingen av landslagsmodellen.
– Utvalget som skal settes ned, vil vurdere disse problemstillingene, og her får utøverne en sentral rolle, understreker kommunikasjonsdirektøren.