Kristoffersen om konfliktene: – Problemet vil komme igjen og igjen og igjen

– Jeg tror det bunner veldig mye i at man må gi og ta litt. Per dags dato så blir det veldig mye «ta» fra en front og det er det en del som ikke er helt tilfreds med, sier Kristoffersen til NRK.

Konfliktene mellom alpinlandslaget og forbundet – og mellom Johannes Høsflot Klæbo og forbundet – er langt fra de første av sitt slag.

Kristoffersen vet kanskje bedre enn de fleste hvordan det er å stå i en slik situasjon. Nå har han som resten av oss observert fra sidelinjen at det har oppstått nye konflikter i Norges Skiforbund.

Og skal man tro 29-åringen, så kan det være langt fra siste gang dette skjer.

– Må gi noe tilbake

Kristoffersen er for tiden i østerrikske Pitztal og forbereder seg til den kommende sesongen. Forrige sesong ble det 11 pallplasser i verdenscupen, og det på et splitter nytt skimerke – samt et VM-gull i slalåm.

Men selv om han er bosatt i Østerrike, får også han, som andre nordmenn, med seg hva som skrives i mediene. Og den siste tiden har mye handlet om nettopp disse konfliktene.

I stedet for å snakke om enkeltkonflikter, mener Kristoffersen at dette grunnleggende handler om å gi og ta. Han mener at det per i dag er for mye som tas, og for lite som gis fra forbundets side.

– Ekstremt mange av de enkeltutøverne i individuelle idretter har lagt ned så mye arbeid i så mange år før de egentlig har fått noe tilbake eller noe hjelp for det. Da det kommer en aktør som da skal ta alle markedsrettighetene og ikke gi noe, så blir det et problem. Og det problemet vil sannsynligvis komme igjen og igjen og igjen helt til det blir noe endring, sier Kristoffersen til NRK.

Men han understreker at det må gå begge veier.

– Det er helt feil at utøverne skal ha hundre prosent. Selv jeg er ikke enig i det. Man må gi noe tilbake, sier Kristoffersen.

Selv forteller han at han prøver å stille opp for barndomsklubben Rælingen når han kan.

NRK har forelagt uttalelsene for Norges Skiforbund. Generalsekretær Arne Baumann svarer slik:

– Det pågår som kjent en prosess når det gjelder landslagsavtalen og prinsipielle forhold knyttet til markedsavtaler. Vi ønsker å gjennomføre den på en god måte før vi uttaler oss i media.

Utvikling, penger og anerkjennelse

Kristoffersen hevder at friere markedsrettigheter kan gjøre utøverne bedre, men at det også selvfølgelig handler om penger.

– Det er ikke noe tvil om at for veldig mange idrettsutøvere så er ikke penger det viktigste. Det er det ikke for meg heller. Men den som sier at penger ikke betyr noe, den har for mye, sier han.

– Mesteparten av en utøvers inntekt kommer fra utstyrssponsorer. Men verden forandrer seg, utstyret blir bedre sånn at det varer lenger, det kjøpes mindre utstyr og skifabrikanter og andre fabrikanter får mindre å rutte med, sier Kristoffersen.

– Det er mer interessant for andre kommersielle sponsorer å sponse enkeltindivider enn det det var tidligere, på grunn av utøverprofiler og den merkevaren en utøver har blitt når han er en av de beste i verden innenfor den enkelte idretten. Da må man kanskje tenke litt nytt.

Kristoffersen mener også at det handler om anerkjennelse. At dersom man blir nektet en sponsoravtale med store og kjente merkevarer, kan man føle at man mister den anerkjennelsen man føler at man har gjort seg fortjent til.

– Tror det ville minimert konfliktene

Han frykter at dersom det ikke skjer endringer, vil konflikter som vi ser nå bare skje hyppigere.

– Det må gjøres noe, ellers kommer du bare til å komme i denne situasjonen her igjen og igjen og igjen. Det har allerede vært mange situasjoner og de kommer til å komme igjen. Sannsynligheten for at de kommer enda hyppigere, med hvordan sosiale medier og alt har utviklet seg, den blir bare større og større, sier Kristoffersen.

En av løsningene han nevner, som allerede brukes i land som Sveits, er fristilling av hjelm eller lue, silk at utøvere selv kan han en privat sponsor. En kamp han selv tok med forbundet for noen år siden.

Forslaget går ut på at dersom du er blant topp 20, så skal du i ulik grad betale en viss sum tilbake til forbundet. Utenfor topp 30 skal man ikke trenge å betale, det mener han kan gi unge utøvere et inntektsgrunnlag.

– Det finnes løsninger og det er løsninger i veldig mange andre nasjoner som funker ekstremt bra. Det er ikke sånn at utøverne bør få alt, men som sagt, noe bør du få og det bør gis og ta litt. Det tror jeg ville minimert konfliktene som er innad. Det tror jeg.