– Det kom litt overraskande på meg, seier Pål Golberg til NRK.
Han snakkar om det som til slutt vart løysinga på dei langvarige diskusjonane mellom Johannes Høsflot Klæbo og langrennsleiinga i Skiforbundet etter at Klæbo takka nei til ein plass på landslaget denne sesongen.
Det enda altså med at Klæbo skal gå verdscup på det som heiter ein standard representasjonsavtale.
Golberg meiner nemleg at dette strir mot Skiforbundets reglar:
«Løparar som har avslått eit tilbod om å delta på NSFs landslag, skal ikkje takast ut av NSF til å representere NSF i konkurransar i den sesongen tilbodet om landslagsplass gjeld, med mindre det ligg føre særlege omstende.»
– Ikkje samd
Til NRK har leiaren i langrennskomiteen Torbjørn Skogstad sagt følgjande om kva dei særlege omstenda er.
STÅR UTANFOR: Johannes Høsflot Klæbo.
Foto: Lise Åserud / NTB«Johannes ønskte å gjennomføre eit anna samlingsopplegg ein resten av laget, mellom anna knytt til høgd og ville derfor i avgrensa grad vere saman med dei andre på samling.»
– Eg er ikkje samd i at det er eit særleg unntak, seier Golberg rett ut til NRK.
Han reagerer også på at Kristine Stavås Skistad står utanfor landslaget. Ho sa rett nok aldri nei til ein plass. Langrennssjef Espen Bjervig stadfestar at ho aldri vart innstilt til ein plass på elitelandslaget, ettersom ho ønskte å trene med klubben sin, Konnerud.
– Kristine burde openbert hatt sponsorane våre og vore ein del av systemet innanfor dei rammene ho ønskjer, seier Pål Golberg.
– Kunne gjort det same på landslaget
Den store forskjellen på landslagsløparane og løparane som står utanfor, er at landslagsløparane er underlagde Skiforbundets marknadsregime. Løparar utanfor laget er berre forplikta til å vise fram sponsorane til forbundet i samband med konkurranse.
Golberg fryktar det skal bli mindre attraktivt å sponse landslaget når store stjerner står utanfor. Derfor meiner han det heller bør leggjast til rette for tilpassa treningsopplegg innanfor laget.
STÅR UTANFOR: Kristine Stavås Skistad.
Foto: Geir Olsen / NTB– Eg er heilt sikker på at Kristine kunne gjere det ho har gjort i Konnerud på landslaget, seier Golberg, som vart verdsmeister på femmil sist vinter.
Han får støtte av ein kar som vann tre gull i den same meisterskapen.
– Eg er samd i mykje av det Pål seier, seier nemleg Simen Hegstad Krüger.
Åtvarar mot yrkesforbod
Han er landslagsløpar, men har hatt sitt eige opplegg gjennom sommaren og hausten. I motsetning til resten av landslaget, men til liks med Klæbo, har Krüger hatt treningsopphald i høgda.
– Forbundet er villig til å strekkje seg ganske langt med sportslege opplegg viss ein er på lag, seier han.
VIL ENDRE REGLANE: Torbjørn Skogstad.
Foto: Geir Olsen / NTBTorbjørn Skogstad understrekar at han har respekt for Golbergs meiningar. Han erkjenner at han synest regelverket er krevjande å handheve.
– Når ein utøvar av ein eller annan grunn ønskjer å stå utanfor laget, så har langrennskomiteen to val. Anten gi startnekt, i praksis yrkesforbod, eller så må ein vurdere om unntaket som er grunngitt er godt nok. Den vurderinga er vanskeleg å setje til side, seier han, og legg til:
– Ein vil aldri lande i eit landskap der ein gir nokre yrkesforbod
Langrennskomiteen har derfor foreslått at Skiforbundet endrar regelverket. I staden for å true løparar som seier nei til landslaget med startnekt, vil Skogstad ha ei mellomløysing mellom landslagsavtale og standard representasjonsavtale.
Vil snakke med Klæbo
– Då meiner eg at ein utøvar som er så god at han er teken ut på landslag bør ikkje ha høve til å nytte seg av ein representasjonsavtale på lik linje som ein utøvar som er med på nokre verdscuphelgar. Det må bli handterleg, seier Skogstad, som påpeikar at eit utval no skal sjå på regelen.
Han er uansett glad for at konflikten med Klæbo er løyst for den kommande sesongen. Det er også Pål Golberg, som varslar at han vil ha ein prat med sin – tidlegare lagkamerat.
– Vi hadde nokon rundar i vår der eg prøvde å leggje fram mitt syn til Johannes. Eg respekterer at han enda opp med noko anna, men eg kjem til å prøve gjennom vinteren og håpar at han ser verdien i det miljøet vi representerer, men også for alle nedover i systemet.
– Det betyr mykje for meg, seier Golberg.