– Det er ikke ideelt for sporten, det er helt sikkert.
Det er to dager før verdenscupfinalen i langrenn og Alex Harvey har satt av en halvtime til å snakke med NRK. I en alder av 30 år skal han gå sine aller siste skirenn, og det i hjembyen Quebec City.
Et av temaene er langrennssportens utvikling – i Canada og i verden.
Og det Alex Harvey beskriver som «ikke ideelt», er det som har skjedd denne vinteren. Norge tok ti av 12 mulige gull i Seefeld-VM, Sverige tok de to siste.
Verdenscupen har i all hovedsak handlet om løpere fra tre nasjoner: Norge, Russland og Sverige.
Én hest med i løpet
Det er nokså nøyaktig ti år siden kanadieren tok sin første pallplass i verdenscupen da han ble nummer tre på femmila i Granåsen.
Norge var verdens beste langrennsnasjon den gangen også.
Men sammen med utøvere som Dario Cologna fra Sveits, Kikkan Randall fra USA, Maurice Manificat fra Frankrike, Justyna Kowalczyk fra Polen og Federico Pellegrino fra Italia har Harvey sørget for at de tradisjonelle langrennsnasjonene aldri har kunnet hvile.
Da Kowalczyk trappet ned, dabbet langrennsinteressen i Polen.
Harvey frykter at det samme kan skje i Canada. Verdenscup i Quebec har vært en knallsuksess – på grunn av Harvey.
– Det gode her er at folk ikke trenger å dra langt, det er gratis adgang og midt i byen. Men selvsagt vil du ha én hest med i løpet som du i det minste kan håpe at vil kjempe om en topplassering, sier han.
– Vi har en god generasjon som kommer, men de er mye yngre, de er i slutten av juniorkarrieren nå, så det vil ta flere år å få fram nye hester som kan vinne løpet, erkjenner Harvey.
Har sett glasset halvfullt
Som aktiv har Harvey aldri vært opptatt av å begrense de beste nasjonenes muligheter, og heller ikke kastet bort energien på å være misunnelig.
– Du kan se på glasset som halvtomt eller halvfullt. Jeg har alltid valgt å se på det som halvfullt. Selvsagt har vi et mindre støtteapparat og litt mindre sponsorstøtte, men på den andre siden er det lettere for oss å reise rundt, ting går raskere og antall fysioterapeuter per utøver kan være høyere i Canada, påpeker Harvey.
Han understreker også at når det gjelder antall smørere per utøver, så er det overhodet ingen ulempe å komme fra en liten langrennsnasjon.
– Norge har mange smørere, men de skal hjelpe mange flere utøvere enn Canada, så det jevner seg ut, mener han.
Likevel støtter han tiltakene Det internasjonale skiforbundet (FIS) har gjort for å dempe de store nasjonenes dominans.
- Les bakgrunn:
Vil ha tak på pengebruken
I 2016 ble makskvotene i verdenscupen redusert. Det er også innført begrensninger for hvor mange skitestere man kan ha ute i løypa samtidig. Reisestøtten er også endret i favør de små nasjonene.
Men nå mener Harvey at FIS bør vurdere ytterligere grep.
– En måte er å begrense den maksimale pengesummen som kan brukes på et lag over 12 måneder. Det blir vanskelig å se nøyaktig hvor pengene går, men å føre nøyere regnskap, er en idé, sier han.
Harvey mener FIS kanskje kan hente inspirasjon i amerikansk proffidrett.
– I baseball vet jeg at New York Yankees bruker mer enn det som maksimalt er lov, men det betyr at de må betale en «luksusskatt». Langrenn er amatørsport, så det er ikke de samme pengesummene. Men til slutt handler mye om penger, muligheten til å ha bedre treningsleirer på bedre steder, mer støttepersonell. Det utgjør en stor forskjell. Så kanskje kan man lære en ting eller to av profesjonell idrett, sier han.
Støtter Pellegrino
Alex Harvey har også sans for forslaget Federico Pellegrino lanserte via NRK lørdag. Den italienske sprintstjernen vil ha flere frihelger gjennom verdenscupsesongen for å unngå at de beste utøverne dropper mange renn.
Pellegrinos viktigste argument er at stjernen skal være på plass for at langrenn skal være interessant som TV-produkt.
– Færre løp gjør hvert løp mer viktig, så det blir større for TV, bedre for alt. Det er en veldig god idé, også for små lag, sier Harvey.
Uansett hvilke tiltak, mener han det er umulig å ta fra Norge det aller største konkurransefortrinnet, den enorme bredden på alle nivåer.
– Den aller største fordelen med å være på et stort lag er atmosfæren på trening. Alle pusher hverandre og hjelper hverandre til å bli bedre.
Emosjonelt punktum
Selv hadde han Devon Kershaw til å pushe seg. Da han la opp etter OL i Pyeongchang, forsvant også treningstrykket på det kanadiske laget.
Det er en av årsakene til at Harvey takker for seg i en alder av 30 år.
– Jeg har vært mer alene både på treningsleirer og i konkurranse. Livet på veien som skiløper er ikke så morsomt som det brukte å være, innrømmer han.
Derfor slutter hans med leken er god, og alt ligger til rette for at han gir seg på topp.
Lørdag strømmet tårene på etter at Harvey ble nummer to på den andre etappen i verdenscupfinalen i Quebec, hans desidert beste prestasjon. Dermed er han også nummer tre sammenlagt før den avsluttende jaktstarten søndag.
Tusenvis av fans kommer til å løfte ham igjennom det siste løpet. Når han krysser målstreken, står familien og venter.
Kjæresten, som han skal gifte seg med, vil være der. Det vil også pappa Pierre, mannen som vant Kollen-femmila i 1988.
– Det er min fars fødselsdag, 24. mars. Jeg tror jeg kommer til å være temmelig emosjonell, kanskje noen tårer, og jeg regner med at han vil være dobbelt så emosjonell.
Håper barna ikke satser på idrett
– Faren din vant femmila i Holmenkollen, du vant femmila i VM i Lahti, kommer det en ny Harvey og vinner femmila i framtida?
– Det er et godt spørsmål. Jeg ønsker å ha barn, og jeg håper de vil drive med idrett og holde seg sunne. Men jeg håper de aldri kommer så langt som til landslaget eller til OL. Jeg er stolt og glad for karrieren jeg har hatt, men det er så mye press, og ikke engang én prosent av dem som prøver kan klare det og ha suksess, sier han.
Og fortsetter:
– Jeg har hatt gode sponsorer, jeg har et hus som jeg har betalt med å gå på ski, jeg har et fantastisk liv på grunn av skikarrieren og jeg var heldig. Men det er nesten for risikabelt for din mentale helse. Det er ikke ideelt for barn og unge.
– Du vil bare at de skal feire jul med deg, du?
– Ja, det ønsker jeg. Nettopp, ler Alex Harvey, som selv ikke har feiret jul hjemme siden 2009.
I 2019 blir det hjemmejul, mens langrennssporten er en stjerne fattigere.