Det er intet mindre enn en diplomatisk og taktisk genistrek den høyst omdiskuterte president for det internasjonale fotballforbundet, Fifa, sveitsiske Gianni Infantino nå har utført.
Ved å spre arrangør-lykken som bedøvende tryllestøv over seks (6) forskjellige nasjoner, oppnår han nemlig mest av alt å stilne all fremtidig kritikk rundt hvem som blir neste land i rekken.
Blidgjøring og bedøvelse
De tre første kampene i VM 2030 er lagt til Sør-Amerika, nærmere bestemt Uruguay, Argentina og Paraguay.
På den måten får man kvittert ut feiringen av 100-årsjubileet til turneringen.
Det første VM, i 1930, gikk av stabelen i Uruguay. Nå skal åpningskampen spilles i landets hovedstad Montevideo. De to neste i Asuncion og Buenos Aires.
Den potensielle kritikken over å neglisjere turneringens grandiose historikk er med dette avvæpnet fram til rundt år 2130. Som er en stund til.
Man trenger heller ikke belaste anstrengte søramerikanske nasjonaløkonomier med bygging av nye, spektakulære stadionanlegg.
Etter at historien er omfavnet – og alle har smilt i varmen, forflytter man seg til Spania, Portugal og Marokko for de gjenstående kampene. I det ubetydelige antallet av 101.
Alle seks arrangørnasjoner får også friplass til mesterskapet. Slik man kan gjøre det når man har utvidet VM til 48 deltagerland med virkning fra 2026.
Frem til nå har VM aldri blitt arrangert på mer enn ett kontinent. Med dette nye og uventede grepet har Fifa plutselig blidgjort tre hele kontinenter i ett.
Dette kan kun kalles et diplomatisk mesterstykke.
Som mest av alt er gjort for å kamuflere den virkelige hensikten bak dette.
Visjon 2034
For alt tyder på at Fifas egentlige plan strekker seg lenger enn til 2030. Det har lenge blitt spekulert i at Saudi-Arabia ville søke om dette mesterskapet, i taktisk kompaniskap med Hellas og Egypt.
Tilfeldigvis altså det samme tre-kontinent-grepet Infantino nå har tatt over fra sin stadig bedre venn og samarbeidspartner kronprins Mohammed bin Salman.
Nå trenger ikke bin Salman alliere seg med marionett-partnere i andre verdensdeler.
For samtidig som Fifa høyst overraskende kom med sin beslutning om VM i 2030, oppfordret de interesserte nasjoner i Asia og Oseania om å melde sin interesse for å arrangere VM i 2034.
VM skal rotere mellom kontinentene, og nå var plutselig listen forkortet betydelig – ikke overraskende.
Det gikk da også bare timer før det saudiarabiske fotballforbund offentliggjorde at de kommer til å søke VM fire år senere.
Australia har nå også annonsert at de vil prøve. Etter suksessen med å arrangere kvinnenes VM sammen med New Zealand nå i sommer, er dette ikke annet enn logisk.
Verdens fjerde mest folkerike nasjon, Indonesia, er også ventet å kunne melde seg på i kampen. Kanskje også Kina.
Men ingen tror noen av dem har reell mulighet.
For den moderne fotballen har på rekordtid fått et nytt kraftsentrum.
Saudi-Arabia har penger, de har visjoner, de har stadig flere og mektigere politiske kontakter – og de har ikke minst en mektig alliert i Fifa-presidenten selv.
Samme kveld som motorveien til å få VM 2034 ble åpnet for dem, vant saudieide Newcastle oppsiktsvekkende 4–1 over Kylian Mbappé og PSG hjemme på Tyneside.
I desember arrangerer Saudi-Arabia for første gang VM for klubblag.
11 år senere kan de være erstattet med landslag.
Et unikt fotavtrykk
Protester vil komme. Fordi Saudi-Arabia fortsetter å undertrykke – og også henrette- opposisjonelle i et større omfang enn noen gang.
Men motstanden mister sin kraft over tid. Og velvilje lar seg fint kjøpe, som stjerneinvasjonen inn i den saudiarabiske klubbfotballen til de grader har vist.
Dessuten er det nok å reagere på allerede lenge før et eventuelt VM kommer til Saudi-Arabia.
Det mildt sagt ambisiøse oppsettet for VM i 2030 har allerede fått krass kritikk fra miljøorganisasjoner og andre klimaforkjempere.
Gianni Infantino selger inn mesterskapet som at det vil ha «et unikt globalt fotavtrykk». Mange mener det unike kun ligger i mengden utslipp som vil følge av de vanvittige avstandene involvert i prosjektet.
Også for supportere som vil følge sitt land, vil det gigantomaniske formatet by på enorme utfordringer.
I tillegg er det allerede nå store bekymringer for varmen i arrangørnasjonene midt på sommeren, når turneringen skal avholdes.
I stedet for å snakke om avstander og klima, understreket Infantino at VM i 2030 ville by på «unik sosial og kulturell samhørighet». Hva det nå enn betyr.
Det kan være han sikter til at vi vil oppleve et økt søkelys på den marokkanske okkupasjonen av Vest-Sahara. Eller spansk tyrefekting. Ikke engang Gianni selv vet.
Han og hans Fifa står bare for en av klodens mest attraktive tildelinger.
En som aldri blir Norge til del. Om vi aldri så mye har Jon Fosse som vår helt egen kaptein.
I Andvake fra 2007 beskriver han noe som like gjerne kunne vært den internasjonale fotballen i vår tid.
«Det er berre slik, det er nokon som eig, og nokon som ikkje eig, seier ho.
Og dei som eig bestemmer over dei, oss, som ikkje eig, seier ho».
Slik får Jon Fosse Nobelprisen. Og Saudi-Arabia VM i 2034.