Idrettens nye diktatorer

Idretten har nok av eksempler på hvordan konsentrert makt over tid gir utslag som i beste fall er uheldige.

Som med den tidligere presidenten i det internasjonale fotballforbundet, sveitsiske Sepp Blatter.

Eller den nåværende i det internasjonale håndballforbundet, egyptiske Hassan Moustafa.

Når hans nåværende presidentperiode utløper i 2025 har han sittet i nettopp 25 år. De fleste tror han likevel ønsker gjenvalg.

I håndballen er det ingen begrensning på antall presidentperioder.

Og ingen tør opponere. Heller ikke Norge. For etter 25 år har Moustafa full kontroll på alt som skjer i håndballens verden.

25 år er også så lenge Anders Besseberg satt som president i det internasjonale skiskytterforbundet. Der er reglene nå endret. Som de er det i mange andre internasjonale forbund.

Fordi det er en generell enighet om at jo lenger man sitter med makten, jo større er den teoretiske sjansen for at man utnytter den i mer og mer diktatorisk retning.

Den som har makten har også pengene, folkene og forbindelsene som sikrer at man beholder den – og beholder den lenge.

Vinden som snur

Men da mange trodde idretten på verdensbasis var på vei til å bli mer åpen, rettferdig og demokratisk, går mange av de største og mektigste forbundene nå i motsatt og mer totalitær retning.

Og det virker ikke som om noen har kraften til å stoppe dem.

Det blåser en antidemokratisk vind på de øverste toppene av idrettens fjellkjede.

Det dreier seg om presidenter som åpenbart har blitt altfor glad i sin egen makt og posisjon.

Derfor ønsker de å bli sittende, der de ble valgt på en lovnad om det motsatte.

Disse presidentene er idrettens mørkeste krefter.

Og veldig få er villige til å innrømme det. Det finnes heldigvis unntak. Ett av disse heter Zvonimir Boban og er kroat.

Da Zvonimir ikke orket mer

I det europeiske fotballforbundet, Uefa, ønsker sloveneren Aleksander Čeferin, 56, å gjøre det samme. Čeferin ble valgt i 2017 og skulle egentlig gått av i 2027. Nå ønsker også han å fortsette i fire år til.

Dette fikk nevnte Boban, som var regnet som Čeferins nærmeste medarbeider og allierte, til å reagere. For få dager siden sa han opp sin stilling som Fotballsjef for hele Europa.

Og han gjorde det ikke i diskret stillhet.

Čeferin har nemlig uttrykt støtte til et forslag om at det skal åpnes formelt for at den sittende president kan få en ekstra presidentperiode, gjennom det som umiddelbart ser ut som et rent teknisk formelt grep.

Boban, som er en av Kroatias største fotballstjerner gjennom tidene, publiserte derfor et oppsigelsesbrev der han tar et nådeløst oppgjør med sin tidligere sjef. Og med det Boban mener er en total endring i etisk verdigrunnlag siden Čeferin, som selv er jurist, ble valgt etter at den forrige president Michel Platini ble tvunget til å gå av i 2016.

Forslaget kommer til avstemning på Uefas neste kongress i Paris 8. februar.
Ett av de 55 stemmeberettigede landene er Norge.

Fotballpresident Lise Klaveness har ennå ikke uttalt seg om hva hun mener om de foreslåtte endringene.

Men dette er dessverre bare enda ett utslag av det som er en åpenbar tendens.

Evig og tro mot Infantino

I det internasjonale fotballforbundet, Fifa, ønsker sveitseren Gianni Infantino, 52, som ble valgt i 2016, å forlenge sin presidentperiode til 2031. Han skulle egentlig gått av i 2027.

Infantino tok over som president etter at Sepp Blatter ble tvunget til å gå av rett etter at han i 2015 hadde blitt gjenvalgt for en ny periode.

Blatter hadde da sittet som president i 17 år.

Før det var han generalsekretær i samme organisasjon i ytterligere 17 år.

Dette er en ren oppskrift på å konsentrere makt.

De tre årene Infantino satt frem til første gjenvalg i 2019, også da uten motkandidat, har til nå blitt regnet som sveitserens første periode.

Han var også en av arkitektene bak reformene tre år tidligere, som hadde satt det maksimale antallet slike presidentperioder til tre.

Alle følte Fifa var på vei inn i en ny og mer demokratisk tidsalder. Det skulle ikke vare særlig lenge.

I desember 2022 kom det nemlig et nytt forslag fra komiteen med det beskjedne navn «FIFA's Governance, Audit and Compliance Committee» om at de første 39 månedene Infantino hadde vært president ikke skulle telle som en periode.

Det vil gjøre at han kan gjenvelges enda en gang og sitte frem til 2031.

Hvis han vil.

Infantino vil. Selvsagt gjør han det.

Ute og sykle

I det internasjonale sykkelforbundet, UCI, har også tre perioder vært maksimum for en president.

Men ved siste endring av lovverket kom det et tillegg til bestemmelsen om dette, som åpner for at den franske president David Lappartient, 50, kan få en ekstra fireårsperiode, hvis han får den nødvendige støtte på UCI-kongressen.

Ingen tviler på at han får akkurat det. Lappartient ble valgt i 2017 og kan nå bli sittende til 2033.

Lappartient er også IOC-medlem. I den mektigste av alle idrettens forsamlinger er det tyskeren Thomas Bach som er president. I det som er hans tredje periode. Tredje og siste. Trodde man inntil nylig.

En ny olympiade for Bach

Men på IOC-kongressen i Mumbai i høst, kom det opp et forslag om at Bach skal få fortsette enda en periode.

Bach nektet å avfeie forslaget - «i gjensidig respekt» for den algeriske forslagsstilleren. Selv om han selvsagt burde.

Det vil være et skammelig signal hvis han sier ja.

For det er IOC som setter standarden for hele idretten.

Men olympisk makt korrumperer, hvilket også historien viser.

IOC innførte nemlig regelen etter korrupsjonsskandalen rundt OL i Salt Lake City ved årtusenskiftet. Thomas Bach er den andre president som er valgt med disse begrensningene. Og kan nå åpenbart bli den foreløpig siste.

Det verste er likevel hvem de åndelige forbildene for denne endringen er.

De farlige forbilder

Uten å trekke sammenligningen for langt, er det nesten så det fremstår som om Russlands fravær på de fleste store arenaer har ledet verdens mektigste idrettsledere til å hente inspirasjon fra den allmektige president Putin på andre måter.

For i autoritære stater, som nåtidens Russland eller Kina, er det en god tradisjon for at lederne selv bestemmer hvor lenge de skal sitte med makten.

Slik ble den kinesiske grunnloven endret i 2018, så Xi Jinping i stedet for maksimalt to perioder nå i realiteten kan bli sittende som president på livstid.

To år senere endret Dumaen i Russland deres grunnlov i samme retning. Der president Putin ut fra tidligere lovbestemmelser måtte ha gått i år, kan han nå stille til valg for to nye perioder og sitte med makten frem til 2036. I første omgang.

Slik konsentreres makt. Slik undergraves demokratiet.

Allerede i antikkens Hellas ble det satt begrensninger på hvor lenge man kan sitte med makten.

For at den ikke skal kunne utnyttes.

«This has been a fantastic week for our beautiful game across the globe», skrev den mildt kontroversielle Fifa-president Gianni Infantino på sin Instagram-konto denne helgen.

En fantastisk uke for fotballen.

Infantino siktet til innføringen av VAR i Oceania.

Men det eneste virkelig fantastiske i fotballuka sto Zvonimir Boban for.

Uten flere som ham er idretten på vei i en totalitær retning.

Uten noen VAR som endre på de gale besutninger.