Det er blitt en årlig tradisjon at de tillitsvalgte gjennomfører en spørreundersøkelse blant verdenseliten i langrenn om hva løperne selv mener om viktige spørsmål i idretten.
I løpet av en sesong kommer det alltid fram sterke meninger og endringsønsker, og den som roper høyest blir lettest hørt. Undersøkelsen gir svar på hva løperne flest mener.
Etter hvert som oppslutningen har blitt bedre, har også resultatene fra undersøkelsen blitt en viktig premissleverandør for langrennskomiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS) – der Vegard Ulvang sitter som leder, med ansvar for å skape politiske løsninger flest mulig kan leve med.
NRK har nå fått tilgang på undersøkelsen for sesongen som akkurat er avsluttet, som offisielt legges fram for Ulvangs komité på kalenderkonferansen i Dubrovnik i slutten av mai.
118 løpere fra 16 land har svart, 59 menn og 57 kvinner.
Halvparten misfornøyd uansett
Undersøkelsen viser at det rundt mange tema er stor uenighet i løpermassen. Enkelte spørsmål deler til og med løpergruppa på midten.
MÅ FINNE LØSNINGER: Vegard Ulvang, leder i langrennskomiteen i FIS, har fått årets budskap fra løperne.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixFor eksempel mener 49,55 prosent at det er for mange løp i verdenscupen, mens 50,45 prosent svarer nei på samme spørsmål. 51,78 prosent mener at VM-løp bør telle i verdenscupen, mens 48,22 prosent sier nei.
52,33 prosent mener det deles ut for mange bonussekunder i Tour de Ski, mens 47,67 mener det motsatte. 50,47 mener at en løper må fullføre Tour de Ski for å få med seg verdenscuppoeng fra touren, 49,53 prosent er uenig.
Om komiteen beholder dagens ordninger eller gjør helomvending, vil altså halvparten uansett være misfornøyd.
Krever endring
Det som skiller årets utøverundersøkelse fra tidligere undersøkelser, er at den inneholder et samlet forslag til FIS under overskriften «Utøvernes drømmeterminliste».
Italienske Federico Pellegrino, som har vært en av pådriverne for forslaget, delte sine tanker med NRK under verdenscupavslutningen i Quebec.
Hovedønsket er å ha flere frihelger gjennom sesongen – for å unngå B-pregede startlister fordi mange av de beste står over for å legge inn treningsperioder, og for å spare små nasjoner for utgifter.
Slik har utøverne selv formulert det:
- Få de beste utøverne til å kjempe i hvert løp: Legg inn perioder for trening og hvilke – færre verdenscuphelger og flere renn samlet
- Øk deltakelsen: Kutt reising og kostnader – innenfor konkurranseperioder, ha arrangører som er nær hverandre
Ber om fire frihelger
Så konkretiserer de:
- Begrens antall arrangørsteder til 12 (pluss VM eller OL), hver arrangør kan ha flere renn og kveldsrenn
- Begrens det totale antallet renn til 36 (inkludert mesterskap)
- Faste arrangørsteder som har investert til tidligere VM (noen fast hvert år, noen som alternerer annethvert år)
- Rennfordeling: 1/3 sprint/lagsprint – 2/3 distanse/stafett
- Legg inn hvile: Helgen før Tour de Ski, helgen etter Tour de Ski og to helger før VM
- Oslo kan ikke være helga etter VM (underforstått: kan ikke ha femmil to helger på rad)
- Legg sprinthelg etter VM i stedet for etter Tour de Ski
- Sikt på 50/50-fordeling mellom klassisk og skøyting hvert år
Vegard Ulvang har allerede sagt at hans komité tar disse signalene på alvor – og er i gang med å kartlegge hvilke endringer som er mulig å gjøre, der inngåtte TV-avtaler er en del av helheten.
Fra full kontrovers til null kontrovers
Det Ulvangs komité i hvert fall slipper å diskutere, er to tidligere vedtak som vakte reaksjoner i Norge.
77,87 prosent er fornøyd med den nye premiepengefordelingen, der potten fordeles på de 20 beste i stedet for de ti beste.
Og bare 14,13 prosent er misfornøyd med de stakefrie sonene som ble innført for å redde klassisk stil.
Nedenfor følger hele utøverundersøkelsen, for deg som er spesielt interessert.
Og her kan du lese om fjorårets undersøkelse.
