Spørsmålet som splitter langrennsstjernene

«Fellesstart med skibytte (skiatlon) må dø!»

Det skriver en av løperne i undersøkelsen som er utført blant verdenscupløperne i langrenn etter sesongen som akkurat er ferdig. 92 løpere har deltatt i undersøkelsen som er i regi av løperne selv.

Til uka skal resultatet legges fram for langrennskomiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS) under kongressen i Hellas. Et av de viktigste temaene både i undersøkelsen og på kongressen er framtidas øvelsesprogram i VM og OL.

Som NRK fortalte i oktober, er det foreslått en rekke endringer: Klassisk sprint kan forsvinne, fellesstart med skibytte (skiatlon) kan forsvinne og jaktstart kan bli gjeninnført som mesterskapsøvelse.

Vil ha klassisk sprint

NRK har fått undersøkelsen tilsendt fra Martti Jylhä, som er tillitsvalgt blant verdenscupløperne (du kan se hele undersøkelsen i faktaboksen nederst i denne artikkelen). Der sier et stort flertall, 72,67 prosent, at de er fornøyd med dagens øvelsesprogram.

I spørsmålet om klassisk sprint er det ingen tvil om hva løperne mener. 81,82 prosent sier det er viktig å også ha sprint i klassisk stil.

Velger skipolitikerne å avskaffe den klassiske sprinten, vil de altså gå imot et overveldende flertall blant løperne selv.

Som Dagbladet fortalte i april, har Norge og Sverige på politisk nivå gått sammen om et forslag som viderefører ordningen med sprint i klassisk og fristil i annethvert mesterskap. Der er de altså helt på linje med løperne.

Norge og Sverige vil også stemme for å beholde fellesstarten med skibytte, med en liten justering. Til nå har løperne alltid åpnet i klassisk og avsluttet i fristil.

De skandinaviske langrennsstormaktene vil at rekkefølgen på stilartene skal byttes om fra mesterskap til mesterskap.

Full splittelse

Når det gjelder dette forslaget, er de uansett i utakt med flertallet av løperne.

46 prosent ønsker å beholde øvelsen, mens et flertall på 54 prosent faktisk vil fjerne fellesstart med skibytte og erstatte det med en annen øvelse.

Splittelsen blant løperne stopper ikke der. For når flertallet skal velge hvilken øvelse de vil ha inn som erstatning, spriker svarene i alle retninger.

32 prosent vil ha 15/30 km jaktstart, basert 10/15 km intervallstart. 23 prosent vil ha 15/30 km fellesstart. 23 prosent vil ha 15/30 km intervallstart.

23 prosent havner i en samlekategori der en rekke øvelser foreslås:

• Jaktstart med samme lengde (10 km/15 km etter 10 km/15 km)
• Prolog eller prolog 3/5km + jaktstart 10/15 km
• Mixed lagsprint
• Fellesstart med skibytte med 7 km klassisk og 5 km skøyting
• Skicross sprint
• Lagsprint
• 50 km intervallstart

En umulig oppgave

Langrennskomiteen i FIS beskyldes ofte for å ikke ta løpernes stemme på alvor. Akkurat dette spørsmålet belyser ganske godt hvor vanskelig det noen ganger kan være.

Innimellom har skipolitikerne rundt Vegard Ulvangs bord en umulig oppgave med å gjøre alle fornøyd.

Ulvangs komité har for øvrig god grunn til å lese årets undersøkelse blant utøverne som en støtte til flere kontroversielle vedtak de har fattet de siste årene.

I oktober i fjor vedtok komiteen å endre premiepengefordelingen med umiddelbar virkning, og i sesongen 2017/18 har 20 løpere fått premiepenger i verdenscupen, mot 10 tidligere. Det var i all hovedsak første- og andreplassen som falt i verdi, og en lang rekke norske løpere kritiserte omleggingen kraftig.

I undersøkelsen som nå foreligger, sier likevel 77 prosent av utøverne at de er fornøyd med omleggingen, mens et mindretall på 23 prosent er misfornøyd.

Fornøyd med stakefrie soner

På FIS-kongressen i Cancún for to år siden åpnet komiteen for bruk av stakefrie soner, altså soner der løperne tvinges til å gå diagonalteknikk i klassisk. Motivet var å stoppe utviklingen i retning av klassisk langrenn som rene stakekonkurranser.

Også det var meget omstridt, og så sent som under OL i Pyeongchang kritiserte Martin Johnsrud Sundby ordningen da stakefrie soner for første gang ble brukt i mesterskap.

I undersøkelsen sier 64 prosent at de synes diagonalsonene er effektive som de er blitt brukt i vinter, mens 23 prosent sier de er delvis effektive, men trenger å bli justert.

Bare 13 prosent synes diagonalsonene er en dårlig idé og noe som ikke hører hjemme i langrenn.

92 prosent svarer for øvrig nei på spørsmålet om man bare bør konkurrere i fristil. Om klassisk langrenn skal beholdes i framtida blir dermed neppe noe stort tema på møtene i Hellas.

Om Simen Hegstad Krüger og Charlotte Kalla ble tidenes siste gullvinnere i fellesstart med skibytte med sine triumfer i Pyeongchang, er et adskillig mer åpent spørsmål.