– Det er så mange øyeblikk. Det startet mot Italia på Ullevaal, sier Egil Olsen.

Det er ikke lett å stokke og stable 13 år med landslagsminner, men det har Drillo endelig fått tid til å gjøre.

Fotballprofessoren dro rett på hytta etter han overraskende ble bedt om å gå av som landslagstrener i slutten av forrige uke.

Han har ikke snakket med media siden pressekonferansen som tok halve Norge på senga.

Men søndag morgen fikk NRKs fotballkommentator Arne Scheie komme på besøk i Sigdal for å oppsummere karrieren.

Drillo: – Var nesten i sjokk

Scheie og Drillo har kjent hverandre godt i en årrekke, blant annet som kommentatorduo for NRK. Overfor kameraten avslører Drillo at også han ble tatt på senga av å miste jobben i forrige uke. For det er ingen tvil - Drillo var ikke forberedt.

– Jeg var nesten litt i sjokk da jeg fikk meldinga, sier Drillo fra godstolen.

Ikke fornøyd med at det tok slutt

Mannen som ble kjent for sine støvler fikk jobb i NFF etter sparkingen, og var usedvanlig diplomatisk på fredagens pressekonferanse. Men han var ikke glad for at det ble en så brå slutt.

– Jeg er ikke bitter, men jeg sitter fremdeles her med litt forundring. Jeg ser jo fortsatt fotball på TV, så alt er ikke forandret. Men jeg trenger nok litt tid på å godta at denne epoken er slutt, sier Drillo på spørsmål fra Scheie.

• Les også: Drillo: – Overrasket over tidspunktet
• Les også: Nordlie: – Det virker drastisk og unødvendig

71-åringen er klar på at han ikke trenger trøst. Men han har fått overveldende respons. Mange tusen har takket for innsatsen på sosiale medier, blant annet på NRK Sports Facebookside.

Og mobilen har gått varm oppe på hytta i Sigdal.

– Jeg har aldri fått så mange SMSer som jeg har fått de siste dagene. Og de har faktisk vært 100 prosent utelukkende positive. Det har kommet meldinger fra mange gode venner, mange perifere og en god del som jeg aldri har hørt om, sier Drillo.

– Det er morsomt at folk setter pris på det jeg har gjort. Noen prøver å trøste meg og, men det er ikke nødvendig. Jeg klarer meg veldig fint uten å bli trøsta. Men hyggelig er det, sier eks-landslagssjefen og koster på seg et lunt smil.

Drømte ikke om å komme til 94-VM

Han synes det er vanskelig å plukke ut sine beste minner fra landslagsjobben. Det er rett og slett for mange store øyeblikk.

– Jeg har hatt landslaget i 13 år. Det er ganske unikt bare det. Jeg lurer på om det er noen i Europa som har sittet lenger enn det i for samme nasjon. Og vi har aldri tapt mer enn vi har vunnet. Den statistikken hadde jeg håpet å fullføre, sier Olsen.

Når Scheie ber ham trekke frem enkeltminner, er han snar til å nevne 2-1-seieren over Italia på Ullevaal.

– Det var den første seieren vår mot en så stor idrettsnasjon. Det sitter veldig sterkt i minne, at vi slo et stjernespekket italiensk landslag på Ullevaal. Og det var fortjent. Det var liksom starten, sier Drillo - ikke helt med stjerner i øynene, men i hvert fall et glimt.

– Kampene i VM er spesielle, men likevel er nok det mest uvirkelige og største at vi kvalifiserte oss til VM i 1994. Kampen i Polen sendte oss til VM. Det var uvirkelig. Jeg husker jeg var på trekningen, vi var seedet som nummer fem. Jeghusker vi trakk England, Polen og Nederland. Jeg drømte ikke engang om å vinne den gruppa. Men det gjorde vi, sier Drillo.

Seieren mot England på Ullevaal i 1993 var spesiell.

– Da vant vi fortjent mot en stor nasjon. England har en spesiell tilhengerskare i Norge, så det er utrolig spesielt å slå dem, sier Olsen.

Trodde ikke sine egne øyne i 98

Man kommer selvfølgelig heller ikke utenom fotball-VM i 1998, da Norge slo Brasil 2-1.

– Vi hadde forberedt oss godt, og var faktisk rimelig optimistiske før den kampen. Vi så at Brasil hadde svakheter. Vi hadde allerede begynt å bruke Interplay (analyseverktøy, journ.anm.), så vi hadde luket bort en del feil fra de to første kampene. Vi gjør en helt grei kamp, men det var ikke prestasjonen som gjorde kampen så spesiell, sier Drillo.

– At vi henter opp 1-0, det er fantastisk. Tore André scorer et fantastisk utligningsmål, og så det straffesparket, sier 71-åringen.

Han trodde nesten ikke sine egne øyne da han så at dommeren dømte straffe til Norge.

– Jeg satt i en vinkel da jeg så veldig godt at Tore André ble holdt i trøya. Jeg tenkte med én gang at «jøss, dette er jo egentlig straffespark, men det er jo ingen som får straffe på sånt lenger». Jeg fikk nesten sjokk da dommeren blåste, humrer fotballprofessoren.

Sliter med å trekke frem enkeltspillere

Norge gikk videre til åttendelsfinale, men der ble det 0-1-tap for Italia.

– Det er vanskelig etter en sånn opptur å ikke få en liten nedtur. Vi jobbet veldig bevisst med det, men gjorde en ganske dårlig kamp. Og det laget til Italia var ikke sånn voldsomt godt, så der hadde vi en gedigen mulighet til kvartfinale, sier Drillo.

– Hvilke spillere husker du best? spør Scheie.

– På 90-tallet hadde jeg veldig mange. Jeg kan ikke nevne alle. Rune Bratseth som var kaptein, og angrepsmessig og kreativt kommer du ikke utenom Tore André, som var helt enorm på sitt beste. Vi hadde så fin balanse den gangen, med Myggen som den kreative, Leo som den løpssterke og Reka som stod bak og kontrollerte, sier Drillo.

Husker tre nederlag best

Det har selvfølgelig vært en del skuffelser også. Det tar ikke like lang tid før 71-åringen kommer frem til sine tre største.

– Den første perioden min var det nok Tsjekkia på Ullevaal, da vi ga bort 1-0. Vi hadde vært det første laget som kvalifiserte seg til EM i England. Jeg ser fortsatt for meg den scoringen til Tsjekkia.

– I den andre perioden er det muligens kampen i Parken mot Danmark. Og Sveits-kampen sist kommer også et godt stykke opp på den lista der, sier Olsen.

• Les også: Drillo etter Sveits-kampen: – Har hatt nok med meg selv de siste dagene

Positiv på vegne av norsk fotball

Han har satt sitt varemerke på norsk fotball som kanskje ingen annen. Han har stor tro på etterfølgeren Per-Mathias Høgmo, som på mange måter er av samme skole.

– Jeg kjenner ham veldig godt, både som trener og som person. Jeg har hatt mye med Per-Mathias å gjøre. Vi snakker samme språk, selv om vi ikke har helt lik fotballfilosofi. Han kommer til å dyrke den stilen som NFF har meislet ut som den vi skal følge videre, sier Drillo, uten å påpeke det åpenbare - at det er hans egen filosofi som blir tatt videre.